EU overstyrer bompengedebatten

Miljøbevegelsen og bompengemotstandere bør kunne enes om at EU ikke skal styre norsk avgiftspolitikk for veiprising og bompengefinansiering.

Bompenger er et hett tema foran kommunevalget til høsten. Men ingen snakker om at EU vil bestemme hvordan medlemslanda skal innkreve bompenger og veiavgifter, hvilke rabattordninger som skal gjelde og hva pengene skal brukes til. Gjennom EØS-avtalen er også Norge et «medlemsland» i denne sammenhengen.

EU ønsker nok en gang å endre sitt Eurovignettdirektiv for å styrke prinsippet om at «forurenser betaler» og «bruker betaler». Det gamle Eurovignettdirektivet gjaldt for tungtransport på vei. Virkeområdet utvides nå til å inkludere regler om veiavgifter (bompenger) og bruksavgifter (vignetter) for andre kjøretøy enn tunge godskjøretøy, altså også for personbiler.

En del av Veipakka

Rettsakten ble lagt fram i 2017 som en del av mobilitetspakka (Veipakka), og er nå til endelig behandling etter at Rådet og EU-parlamentet nærmer seg enighet rundt en kompromisstekst.

Et hovedmål er at tidsbaserte bruksavgifter skal fases ut, først for tunge kjøretøy, deretter for person- og varebiler. Tidsbaserte vignetter skal gradvis erstattes med distansebaserte avgifter i form av veiprising, slik også bl.a. Arbeiderpartiet nylig har gått inn for i den hjemlige debatten.

Dessuten er EU opptatt av at avgiftene ikke skal forskjellsbehandle kjøretøy fra ulike land i EØS-området.

Det stilles også krav om at særlige køavgifter skal øremerkes til å utbedre den aktuelle veistrekningen. Her er det ikke først og fremst prinsippet om øremerking som er problemet, sånn er det ofte allerede i de ulike norske bomprosjektene. Problemet er at EØS-avtalen ikke gir EU rett til å blande seg i norsk skatte- og avgiftspolitikk. Likevel er Norge forpliktet til å sørge for at de norske skattereglene og måten de praktiseres på er i samsvar med de fire friheter og statsstøttereglene i EU.

«Prinsipielt kan det likevel være problematisk at EU-regelverk legger føringer for bruken av nasjonale bompengeinntekter.»
Fra regjeringens EØS-notat.

Rådet har fjernet den opprinnelige teksten fra Kommisjonen om at kø- og rushtidsavgifter blant annet kan brukes til å støtte infrastruktur og tjenester knyttet til kollektivtransport (opprinnelig art. 9.3 a)). Slike avgifter skal bare brukes til å avhjelpe det konkrete trafikkproblemet som forårsaker kø.

Ensidige erklæringer uten verdi

I EU blir bompenger i stor grad brukt til å vedlikeholde og drifte eksisterende infrastruktur, mens de i Norge for det meste går til finansiering av nye veiprosjekter. EU er generelt mer restriktive når det gjelder rabattordninger. Ved forrige revisjon av Eurovignettdirektivet – som da kun gjaldt for tungtransport (2011/76/EU), fikk Norge inn en unntaksbestemmelse i EØS-avtalens vedlegg der vi fikk beholde eksisterende rabattordninger – dog ikke for Østlandsområdet, hvor hovedtrafikken går.

Det kan se ut som om Norge har gitt opp å holde fast ved sitt prinsipielle syn om at «internalisering av eksterne kostnader og øremerking av inntekter berører etter norsk vurdering skatte- og avgiftspolitikken, som faller utenfor EØS-avtalens virkeområde». I 2017 var Norges foreløpige posisjon at endringsbestemmelsene ikke skulle tas inn i EØS-avtalen.

De norske forhandlerne ble satt ettertrykkelig på plass av EU. Samferdselsdepartementets EØS-notat av 30. november 2018 oppsummerer det slik: 

«Som følge av sterk motstand fra Kommisjonen, ga Norge opp forsøket på å få til en tilpasningstekst om at bestemmelsene om internalisering av eksterne miljøkostnader og øremerking av avgiftsprovenyet holdes utenfor EØS-avtalen. Norge la i stedet opp til en ensidig erklæring som presiserte at innlemmelsen av de problematiske bestemmelsene ikke skulle ha presedens for EØS-relevansen av annen EU-lovgivning og/eller en eventuell revisjon av dette direktivet. Imidlertid meldte EU-siden at den var uenig i vår erklæring og foreslo svært omfattende strykninger.»

Notatet påpeker videre at Norge til slutt godtok EU-sidens forslag til kutt i den ensidige erklæringen, men man trøster seg med at det norske resonnementet går fram av møtereferatet.

EU vil bestemme rabattordninger

Opprinnelig ville Kommisjonen ha en absolutt rabatt på 75 % for nullutslippsbiler, noe som ville betydd en voldsom inntektsreduksjon for norske bompengeprosjekter gitt vår sterkt voksende elektrifiserte bilpark. Rådet foreslo i april en mer fleksibel løsning basert på en oppdeling i forskjellige utslippskategorier, men fastholder 75 prosent som maksimal rabatt. 

Dermed bortfaller muligheten for myndigheter i enkelte land med høy forurensning til å bruke midlertidig eller periodisk fritak for el- og hydrogenbiler som stimulerende miljøtiltak.

EU senker taket for rabatter

I Norge er vei- og bomprising med brikkerabatt på 20 prosent vanlig hos de fleste bomselskapene. Dette blir det slutt på hvis EU får viljen sin også i Norge. Den maksimale rabatten som kan gis blir på 13 prosent.

Alle foreslåtte endringer i veiprising, bompenger og innkrevingsmetoder i et enkeltland skal rapporteres til EU-kommisjonen seks måneder i forveien. For Norges del vil det trolig bety overvåkingsorganet ESA. Direktivforslaget gir Kommisjonen rett til å vedta delegerte forordninger og gjennomføringsforordninger som blant annet regulerer og prisjusterer avgiftenes maksimums- og minimumsnivåer.

møtet mellom transportministrene den 6. juni kom det fram at mange medlemsland i unionen mener at også kompromissforslaget fra Rådet gir for strenge føringer. De er kritiske til at det begrenser fleksibiliteten og enkeltstatenes anvendelse av egne «politiske instrumenter». Dermed kan deler av teksten bli noe utvannet før ny behandling i Rådet.

EU har tidligere vedtatt et revidert bompengedirektiv som blant annet åpner for satelittbasert overvåking og innkreving. Direktivet trer i kraft i EU oktober 2021.

Norske myndigheter har foreløpig betenkeligheter fordi direktivet innebærer nye krav til loggføring og utlevering av til dels detaljerte opplysninger om kjøretøy og kjøretøyets eier som utfordrer personvernet.

En kortere versjon av denne saken er også publisert i bl.a. Klassekampen og på Nordnorsk debatt.

reLATERT

Se alle arrangementer

Norsk gass holder trykket oppe i energiunionen

29. aug. 2019

Et nytt prosjekt skal føre norsk gass til Polen og de baltiske statene, tvers igjennom Danmark og Østersjøen. Samtidig strammer EU grepet overfor gassleverandører som Norge – og særlig Russland.

Busshavari med EØS

27. aug. 2019

Norge er blitt et friområde for polske og litauiske turbusser og det er grove brudd på lønns- og arbeidsvilkår i bransjen. Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) nekter å innføre nasjonale mottiltak – fordi det vil bryte med EØS-avtalen.

Omkamp om vannkraftressursene

07. aug. 2019

Overvåkingsorganet ESA forsøker seg på omkamp om norske vannkraftkonsesjoner. EØS-avtalens vaktbikkje mener det norske konsesjonssystemet kan være i strid med EUs tjenestedirektiv.

Nei til EU hilste Bygdeungdomslaget

16. juli 2019

Norges Bygdeungdomslag arrangerer årsmøte og landsstevne i Hof i Vestfold uka 15. – 21. juli. Leder i Nei til EU, Kathrine Kleveland hadde kort vei denne gangen og hilste årsmøtet i hjemkommunen Holmestrand.

NRK-valgomat med EØS-spørsmål

17. juni 2019

«EØS-avtalen rammer det lokale selv­sty­ret i Norge. Vi må si opp EØS-avtalen», er en av påstandene i NRKs valgomat.

Jernbanetragedie for evig tid

17. juni 2019

I dag kom nyheten om at anbudet på alle ruter fra Eidsvoll og nordover går til et norsk datterselskap av SJ, Statens Järnvägar (SJ).

EØS-avtalen i ord og handling

11. juni 2019

Partileder Kjell Ingolf Ropstad i Kristelig Folkeparti og tidligere leder Kjell Magne Bondevik slår et slag for EØS-avtalen som vern mot EU-medlemskap (VG 28. mai).

EU-guiden kjem i sjette utgåve

23. mai 2019

Vett-abonnentar får no sjette utgåve av EU-guiden som vedlegg til Standpunkt. Dei førre utgåvene har vorte distribuert i tusenvis av eksemplar til skular over heile landet.

Vett nr 2 2019: EU-guiden

14. mai 2019

Ny utgave av Nei til EUs innføringshefte om EU og Norges forhold til EU. Det du må vite på 48 sider.

– EU skal ikke styre norsk jernbane. Bli med i Nei til EU du også

24. april 2019

– Nei til EU tar kampen for å hindre at EU får råderett over norsk jernbane, og derfor er jeg medlem i Nei til EU, sier Kathrine Kleveland.

Ny folder: Norsk kraft skal styres fra Norge. Ikke av EU

23. april 2019

Last ned Nei til EUs nye åttesiders informasjonshefte om EUs energunion i praktisk lommeformat. Dette er en ny utgave av heftet som ble laget i 2018.

ESA-krav om taxifrislipp er feil medisin

10. april 2019

ESA mener at dagens regulering av drosjenæringa er i strid med etableringsretten i EØS-avtalen. Regjeringa følger opp ved å forskrive enda mer av en medisin som allerede gir negative virkninger.