Öresundsverket ved Malmö ble koblet fra strømnettet for få år tilbake på grunn av det eierne mente var for lave strømpriser. Kanskje svenskene fyrer opp gass- og oljekraftverket igjen? Foto: Karl Hörnfeldt, Unsplash.

EU-topper medgir at kraftmarkedet «ikke virker»

I en tale til EU-parlamentet 8. juni sa Kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU-regelverket for strømmarkedet har gått ut på dato, ettersom fornybare energikilder spiller en mye større rolle enn før.

Hun vil ha «en reform som tilpasser strømmarkedet til moderne forhold». Dette er det stikk motsatte av hva EU-kommisjonen hevda så seint som i april. Da viste den til en konsekvensanalyse fra ACER der energibyrået hevder at dagens regime for elektrisitetsmarkedet ikke har skylda for den nåværende krisa. «Tvert imot har regelverket til en viss grad dempet virkningene av krisa», påstår byrået i sin rapport.

Spania, Portugal, Frankrike og andre land er rasende uenige. De sliter med å holde styr på protester og streiker mot prishoppene på strøm og drivstoff.  – Et europeisk energimarked der prisen på karbonfri elektrisitet blir bestemt av prisen på fossilt brensel er absurd, sa den franske økonoministeren Bruno Le Maire på et energimøte i EU-regi i mars i år. I Frankrike er det strøm fra kjernekraftverk som dominerer.

Flere og flere medlemsstater presser på for reformer som «frikopler» fornybare energikilder fra olje, kull og gass. Andre land tviholder på den totalt markedsstyrte kraftflyten i energiunionen. Spania og Portugal er innrømmet et midlertidig unntak fra kravet om at balansekrafta må styre strømprisen. Unntaket er gitt fordi det er liten kapasitet på den ene mellomlandsforbindelsen som finnes mellom Frankrike og den iberiske halvøya. Et delvis EU-finansiert undersjøisk kabelprosjekt i Biscayabukta vil først stå ferdig i 2025.

Ute av balanse

Markedsregelverket i EUs energipakker forutsetter at den til enhver tid dyreste kraftproduksjonen gir veiledende pris, uansett hva den faktiske produksjonskostnaden er for strømmen du får i stikkontakten. Ustabil fornybar kraftproduksjon fordrer at det finnes en reserveløsning når det ikke blåser eller er overskyet. Med unntak for regulerbar vannkraft og atomkraft, er det bare olje-, kull- og gasskraftverk som kan sikre denne balansekrafta. Det gir smitteeffekten som rammer Norge og Europa. De ekstreme gassprisene setter standarden, også for land med høy andel av stabil og fornybar energi. Følgen er at kraftprodusentene får en form for ekstra grunnrente.

Ei «verktøykasse» fra Kommisjonen har gitt medlemsland midlertidig mulighet til å gi momsfritak, betalingsutsettelser og ulike former for statlige subsidier for å dempe strømprissjokket – uten å røre ved markedsmekanismene. Von der Leyen erkjenner at dette er en kortsiktig lettelse som ikke endrer ved måten markedet fungerer på. Hun peker på at kraftmarkedene ble utforma for tjue år siden, da andelen av fornybar energi var liten.

– Ikke sammenheng mellom ambisjonene i klimapolitikken og energipolitikken

Den norske energilovens «far», Eivind Reiten, argumenterer langs lignende baner. Han mener at det norske markedsbaserte kraftsystemet og mellomlandsforbindelsene fungerte så lenge våre naboland på kontinentet bidro med kull-, gass- og atomkraft. Men så har store EU-land i hui og hast bygd om hele det europeiske kraftsystemet ved å legge ned atom- og kullkraftverk før alternative og grønnere energikilder var på plass. – Det er ikke sammenheng mellom ambisjonene i klimapolitikken og energipolitikken, mener Reiten (VG 2. juni).

Feilslått energi- og klimapolitikk

Denne feilslåtte klima- og energipolitikken er satt på spissen av sanksjonene mot Russland, der målet til EU er å fase ut ikke bare oljeimporten, men også gassimporten derfra. Russland leverte i 2021 opp mot halvparten av gassen EU trenger, hele 45 prosent. Økt import fra bl.a. USA og Qatar i form av flytende naturgass (LNG) erstatter bare en del av behovet, og prisen på LNG er enda høyere enn den som kommer gjennom gassledningene. Spania og EU har dessuten havnet i krangel med en annen viktig gassleverandør til Sør-Europa, Algerie.

REPowerEU heter storsatsinga som skal gjøre unionen mer uavhengig av import fra øst og utvikle mer egenprodusert fornybar energi. Det er et vidløftig prosjekt med diskuterbar realisme, som uansett vil kreve mange år å realisere.

EU og von der Leyen er i ei kattepine. Eksperter tviler sterkt på at unionen vil evne å reformere måten kraftmarkedet fungerer på. EU har ikke engang kommet opp med en teoretisk løsning, langt mindre noen praktisk, på hvordan de skal unngå smitteeffekten gass-og kullpriser har på elektrisitetsmarkedet. De fargeløse elektronene i et felleseuropeisk kraftnett kan ikke skilles fra hverandre enten de har «grønn» eller «brun» opprinnelse.

For investorene er høy strømpris en forutsetning for å satse penger

Fornybarsatsinga og de voldsomme ambisjonene for bl.a. havvind, har som innebygd forutsetning at strømprisen må være svært høy for at investorselskaper skal vurdere utbygging som lønnsomt. All verdens vindkraft hjelper heller ingenting uten stabil reserveforsyning i form av annen energi. Uten omfattende og vellykkede tiltak for energisparing eller reduksjoner i forbruk, tyder mye på at det i overskuelig framtid bare er gass, kull og atomkraft som kan produsere de kraftmengdene som trengs. Når Russland skrur ned gassleveransene, fyrer Tyskland og Østerrike sine stengte kullkraftverk opp igjen.

Australia suspenderer kraftbørsen

Vinteren har kommet tidlig i Australia i år. En rekke kullkraftverk har vært ute av drift på grunn av vedlikehold i den australske høstsesongen. Kombinasjonen av flere strømbrudd og lite vind og sol, har fått reguleringsmyndigheten Australian Energy Market Operator (AEMO) til å suspendere kraftbørsen og spotmarkedet på ubestemt tid. Dette fordi det har blitt umulig å kombinere spotmarkedet med en sikker og stabil strømforsyning, opplyser AEMO.

Forsøk på å sette pristak førte til at flere kraftprodusenter stengte ned produksjonen, slik at AEMO måtte gripe inn. Dette ble så tungvint at AEMO fant det bedre å styre kraftforsyninga ved å suspendere spotmarkedet.

Produsentene må stille sin kraft til rådighet og AEMO vil gi dem beskjed om når de må produsere for å sikre forsyninga. Prisene blir så fastsatt etter gjennomsnittsprisen for hver time de siste 28 dagene – mellom 150 australske dollar/MWh og A$300/MWh, tilsvarende mellom 1 og 2 norske kroner/kWh. Noe lignende har aldri skjedd på nasjonalt nivå i Australia.

Produsentene kan søke om kompensasjon hvis produksjonskostnadene overstiger den regulerte prisen.

Ta styringsretten tilbake!

Norge kunne gjort det samme som Australia om vi ikke var bastet og bundet til EUs energiunion. Dersom politikerne trosset EU og tok tilbake styringsretten over den norske reguleringsmyndigheten RME, kunne RME ha fått beskjed fra regjeringa om å suspendere kraftbørsen NordPool og sette en kraftpris etter tilsvarende modell som i Australia. Slik det er nå, lystrer RME bare ACER og EU. Det er nedfelt i norsk lov at vår egen regjering ikke kan blande seg inn i kraftmarkedet.

– For meg som har vært med i norsk politikk, er den største gåten jeg sitter igjen med etter alle disse årene, hvor glatt og greit vi adopterer EU-lovgivning, sier tidligere energiminister Eivind Reiten til VG. Mannen som fremmet Energiloven og kraftbørsen i 1990, er dypt bekymret for hvordan et høyere prisnivå på strøm kan slå ut for norsk industri.

Energiloven ble vedtatt på et tidspunkt da Norge ikke var underlagt EØS og vi fortsatt hadde full nasjonal kontroll over våre egne lover på energisektoren. Helt fram til tredje energimarkedspakke ble innlemmet i EØS-avtalen i 2018, kunne Stortinget fremdeles styre det meste – om politikerne ville det. Det er på høy tid å ta tilbake kontrollen.

Stort bilde i toppen: Öresundsverket ved Malmö ble koblet fra strømnettet for få år tilbake på grunn av det eierne mente var for lave strømpriser. Kanskje svenskene fyrer opp gass- og oljekraftverket igjen? Foto: Karl Hörnfeldt, Unsplash.

reLATERT

Se alle arrangementer

Kjemisk cocktail uten ende

03. juni 2024

EUs kjemiregelverk REACH strekker ikke til. Det går på helsa løs når EU-kommisjonen dropper den lovede reformen.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

Norge i EUs klimapolitikk

26. mai 2024

Frem til 2030 er Norge full deltager i EUs klimapolitikk.

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Farvel, Paris

07. mai 2024

EUs nye kuttpolitikk stanser klimatiltak og baner vei for Marine Le Pen.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.