Krafta er vår

EUs energibyrå koster dyrt

Hvis Astrid Meland frykter lobbyister og særinteresser, burde hun heller be Stortinget ta en pause og kreve bedre grunnlag før de gir vekk styring med vår viktigste ressurs.

● Debatten: – Særinteresser har aldri hele landets beste i tankene, skrev VGs Astrid Meland om forslaget om at Norge går med i EUs energibyrå. Organisasjonen Nei til EU har et annet syn.

Regjeringens forslag om å underlegge Norge EUs energibyrå møter nå kraftige motreaksjoner. Fagforeningene på industristeder over hele landet frykter for sine arbeidsplasser fordi de er helt avhengig av en konkurransedyktig strømpris. Derfor protesterer de mot nye utenlandskabler og er mot å avgi suverenitet til EUs energibyrå ACER.

VGs Astrid Meland vet å gjennomskue slike «særinteresser» (VG 29/1). Hun slår fast at Norge sjøl bestemmer om vi skal bygge flere utenlandskabler. Men blir det slik dersom Norge slutter seg til prinsippene i EUs energiunion som har som mål å skape et europeisk energimarked med lik pris og tilgang til strøm? EUs ekspertkomite vil at det skal kreves nye kabler dersom prisforskjellen er under 2 øre/kWh. EUs energibyrå ACER bestemmer hvordan flyten gjennom kablene skal skje og de har som oppgave å påse at Norge følger EUs plan for nettutvikling..

Meland mener å vite at Norges vassdrags og energidirektorat anslår bare en minimal økning på noen få øre pr. kilowattime det neste tiåret. Sannheten er at NVE anslår en økning i strømprisen på 30 prosent fram til 2030, det er 11 øre/kWh. NVE anslår også 30 prosent økning i nettleia. Det utgjør også 11 øre/kWh. Gjennomsnittsforbruket for norske husstander er 20 000 kWh. Kanskje er 4400 kroner i økt strømregning minimalt for Astrid Meland, men hun kan kanskje vise litt forståelse for de som har mindre å rutte med?

For norsk prosessindustri betyr ti øre økning i strømpris 3,5 milliarder mindre på bunnlinja. Norske kraftprodusenter bruker ikke kull og de betaler ikke CO2-avgift. Så hvordan kommer prisøkningen i EU til Norge? Gjennom Kielferja eller danskebåten, eller fordi Norge knyttes seg mer og mer til det europeiske strømnettet gjennom kabel etter kabel?

Norges ledende jurister på Statsrett mener utredningen om suverenitetsavståelse ikke holder mål. Hvis Astrid Meland frykter lobbyister og særinteresser, burde hun heller be Stortinget ta en pause og kreve bedre grunnlag før de gir vekk styring med vår viktigste ressurs.

  • Dette svarinnlegget har stått i VG. 

Stort bilde i toppen: Krafta er vår

reLATERT

Se alle arrangementer

Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

20. mars 2024

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.

Del 3 Energi og kontrollen med krafta

12. feb. 2024

EU/EØS-regelverket har hatt stor innvirkning på norsk olje-, gass- og kraftsektor. Det gjelder på alt fra konsesjonspolitikk og ressursforvaltning til eierskap, selskapsstrukturer og markedsliberalisering.

Langreist strøm «forsvinner» i nettet. Du får regninga

18. jan. 2024

Det EU-styrte markedsregelverket fører til større energitap i strømnettet. Kostnadene blir overført til deg og meg gjennom økt nettleie.

Slik blir strømmen dyrere i nord

08. jan. 2024

ACER-bestemt strømflyt øker strømprisene i Midt- og Nord-Norge. Ordningen innføres i desember 2024.

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

Balansekunst på slakk strømledning  

11. des. 2023

Forventningene til Strømprisutvalget har vært store. Men rapporten Balansekunst gir ingen svar på hva som kan og må gjøres med strømpriskrisa som rammer folk og næringsliv.

Balansekunst på markedets premisser

28. nov. 2023

EØS-avtalen kan åpne for frikobling av strømprisen fra markedsregelverket til EU. Men dette hadde ikke Strømprisutvalget «tid og kapasitet» til å vurdere!

Kampen for politisk kontroll over krafta fortsetter 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Politiske krafttak må til

14. nov. 2023

Det er ikke lenger omstridt at de to siste utenlandskablene har vært utslagsgivende for strømprisen. Det kontroversielle består nå i hvilke politiske grep som er mulige.

Høyesterett utvilsomt i tvil om sin egen rolle

13. nov. 2023

Det er en merkelig juridisk tilnærming når landets øverste domstol egentlig fraskriver seg ansvaret for å hegne om Grunnloven slik den til enhver tid er formulert.

Faktum som forsvant

13. nov. 2023

Bak Høyesteretts klare konklusjon i Acer-dommen ligger det mange motsetninger og forhold som ikke er vurdert.

Hva sier Høyesterett i ACER-dommen?

09. nov. 2023

Høyesterettsdommen i ACER-saken tar ikke stilling til konsekvensene for strømprisen eller andre følger av at Norge er blitt integrert i EUs energimarked. Det Høyesterett behandler er den direkte beslutningsmyndigheten som isolert sett er overført til EØS-tilsynet ESA.