Krafta er vår

EUs energibyrå koster dyrt

Hvis Astrid Meland frykter lobbyister og særinteresser, burde hun heller be Stortinget ta en pause og kreve bedre grunnlag før de gir vekk styring med vår viktigste ressurs.

● Debatten: – Særinteresser har aldri hele landets beste i tankene, skrev VGs Astrid Meland om forslaget om at Norge går med i EUs energibyrå. Organisasjonen Nei til EU har et annet syn.

Regjeringens forslag om å underlegge Norge EUs energibyrå møter nå kraftige motreaksjoner. Fagforeningene på industristeder over hele landet frykter for sine arbeidsplasser fordi de er helt avhengig av en konkurransedyktig strømpris. Derfor protesterer de mot nye utenlandskabler og er mot å avgi suverenitet til EUs energibyrå ACER.

VGs Astrid Meland vet å gjennomskue slike «særinteresser» (VG 29/1). Hun slår fast at Norge sjøl bestemmer om vi skal bygge flere utenlandskabler. Men blir det slik dersom Norge slutter seg til prinsippene i EUs energiunion som har som mål å skape et europeisk energimarked med lik pris og tilgang til strøm? EUs ekspertkomite vil at det skal kreves nye kabler dersom prisforskjellen er under 2 øre/kWh. EUs energibyrå ACER bestemmer hvordan flyten gjennom kablene skal skje og de har som oppgave å påse at Norge følger EUs plan for nettutvikling..

Meland mener å vite at Norges vassdrags og energidirektorat anslår bare en minimal økning på noen få øre pr. kilowattime det neste tiåret. Sannheten er at NVE anslår en økning i strømprisen på 30 prosent fram til 2030, det er 11 øre/kWh. NVE anslår også 30 prosent økning i nettleia. Det utgjør også 11 øre/kWh. Gjennomsnittsforbruket for norske husstander er 20 000 kWh. Kanskje er 4400 kroner i økt strømregning minimalt for Astrid Meland, men hun kan kanskje vise litt forståelse for de som har mindre å rutte med?

For norsk prosessindustri betyr ti øre økning i strømpris 3,5 milliarder mindre på bunnlinja. Norske kraftprodusenter bruker ikke kull og de betaler ikke CO2-avgift. Så hvordan kommer prisøkningen i EU til Norge? Gjennom Kielferja eller danskebåten, eller fordi Norge knyttes seg mer og mer til det europeiske strømnettet gjennom kabel etter kabel?

Norges ledende jurister på Statsrett mener utredningen om suverenitetsavståelse ikke holder mål. Hvis Astrid Meland frykter lobbyister og særinteresser, burde hun heller be Stortinget ta en pause og kreve bedre grunnlag før de gir vekk styring med vår viktigste ressurs.

  • Dette svarinnlegget har stått i VG. 

Stort bilde i toppen: Krafta er vår

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Se opptak av ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Nei til EU sendte hele rettssaken direkte fra Høyesterett. Her kan du se opptakene fra hele rettsaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Hva med suvereniteten?

04. jan. 2021

Det var – og er – stor strid om EUs energipakke 3 kunne vedtas av Stortinget med alminnelig flertall. Behandlingen av Energipakke 4 kan bli like omstridt.

Demningen og bristepunktet

21. des. 2020

Gapet mellom formålet med norsk vannkraftutbygging og EUs energiunion er enormt.

Følger ikke opp forutsetningen for ACER-vedtaket

14. des. 2020

Høringssvar fra Nei til EU om endringer i energiloven.