Nei til EUs demonstrerte mot ACER og EUs energipakke utenfor Borgarting lagmannsrett i november 2022.

EUs energiun​​​​​​​ion og norsk energilov

EØS kan føre til at ele​​​​​​​ktrisk strøm blir en ny norsk råvare for eksport.

EU har i mange år brukt store ord om hvilken energiunion som nå skal utvikles. Det siste store prosjektet, den «tredje energimarkedspakka», ble vedtatt i 2009. Pakka omfatter en serie med forordninger og direktiv som handler om energieffektivisering, fornybar energi, grensekryssende krafthandel og om hvordan EU skal få til en effektiv overnasjonal styring av energiunionen.

Til sammen dreier det seg om over 1000 sider med nytt regelverk, og det aller meste er såkalt «EØS-relevant». Det betyr: EU vil ha det inn i EØS-avtalen.

Kjernen i unionen er energibyrået Acer som skal overvåke nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører. I Norge er det NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og Statkraft som skal overvåkes.

Dette energibyrået Acer faller inn i et større mønster. EU har etter hvert fått behov for at bindende vedtak kan fattes enklere og raskere enn ved den omstendelige saksgangen gjennom EU-kommisjonen, EU-rådet der de 27 statsrådene møtes og EU-parlamentet. Derfor har EU oppretta stadig flere byråer med beslutningsmakt på avgrensa saksfelt.

EU krever at reguleringen i Norge skal overtas av en ny reguleringsmyndighet (RME) som skilles ut fra NVE og skal være «helt uavhengig av nasjonale myndigheter».

Det Acer vedtar, sendes til EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa som – ord for ord – fatter samme vedtak og sender det videre til RME. Så fatter RME også det samme vedtaket. Slik skal Acer få reell håndhevings- og vedtaksmyndighet over energisektoren vår.

Hvis deltakerne i grensekryssende fellesprosjekt ikke blir enige om hvordan utgiftene skal fordeles, kan Acer bestemme hvem som skal betale hvor mye. Det kan for eksempel bety at Acer kan pålegge oss å betale for kraftkabler og rørledninger fra Norge til andre land.

Dette innebærer at energibyrået Acer om noen år vil kunne fatte vedtak som går langt utover det som en i dag kan se for seg. Siden Norge er blitt medlem av Acer, er det lite sannsynlig at vi uten videre kan bryte ut av dette medlemskapet. Men det står det ikke noe om i dagens regelverk. En suverenitetsavståelse på et så sentralt område som energi kan i alle fall knapt anses som «lite inngripende». EU-kommisjonens vyer om hva Acer etter hvert kan komme til å stelle med, blir i hvert fall kraftig inngripende.

Så seint som i 2016 var flere partigrupper på Stortinget skeptiske til at Norge skulle underordne seg Acer. Arbeiderpartiet var med i en felles fraksjonsinnstilling med Senterpartiet, SV og MDG som var enige om at en energiunion «vil innebære overføring av makt og myndighet fra nasjonale organer» og advarte mot en løsning som «kan åpne for at norske interesser blir svekket dersom det skulle oppstå tvist knyttet til infrastrukturen på norsk sokkel eller om overføringskabler til utlandet». Innst. S (2015-2016). Det standpunktet forlot Arbeiderparti-gruppa i løpet av noen måneder.

Norge liberaliserte det norske strømmarkedet med innføringen av energiloven av 1990. Jeg var akkurat innvalgt i styret til Oppland energiverk og opplevde hvor raskt ingeniører ble erstatte av økonomer i de fleste lederfunksjoner.

Nei til EU tok for seg virkninger av den nye energiloven i hefte nr. 1/1995 i organisasjonens skriftserie. Det var lenge før EU satte i gang med sin liberalisering av strømmarkedet.

Forfatteren spådde framtida forbausende treffsikkert.

«Da Stortinget vedtok den nye Energiloven, innførte vi «EU-tilstander» på det norske energimarkeder lenge før EU fikk det til på sitt eget energimarked

Liberaliseringen av det norske kraftmarkedet var en klar forhåndstilpasning til det som etter hvert skulle bli EUs felles energimarked. Et felles energimarked betyr at det etter hvert vil bli en felles markedspris for strøm over hele EU-området. Den kommer til å ligge langt over dagens strømpris i Norge. Kabler over Nordsjøen vil knytte Norge fysisk til dette EU-markedet, mens EØS-avtalen vil knytte oss til strømprisen i EU. Det vil ikke lenger bli mulig å tilby norsk industri billig strøm. Den samme strømmen kunne oppnå langt høyere pris i andre EØS-land. Private eiere av kraftverk vil selge strømmen der hvor de får best betalt. Offentlige eiere kunne nok tenke seg å selge strøm billig til lokale nøkkelbedrifter, men da rammes de av EØS-reglene. Strøm solgt under markedspris er det samme som subsidiering. Det er forbudt.

Kabler over Nordsjøen vil knytte Norge fysisk til dette EU-markedet, mens EØS-avtalen vil knytte oss til strømprisen i EU.

Det vil ikke lenger bli mulig å tilby norsk industri billig strøm. Den samme strømmen kunne oppnå langt høyere pris i andre EØS-land. Privat eiere av kraftverk vil selge strømmen der hvor de får best betalt. Offentlige eiere kunne nok tenke seg å selge strøm billig til lokale nøkkelbedrifter, men da rammes de av EØS-reglene. Strøm solgt under markedspris er det samme som subsidiering. Det er forbudt.»

(Det kom ikke inn noen innvendinger mot denne framstillingen i 1995.)

For å oppsummere: EØS kan føre til at elektrisk strøm blir en ny norsk råvare for eksport – på linje med olje og gass – og ikke en vare vi foredler her hjemme for eksempel til aluminium og andre metaller. Når strømprisen blir like høy i Norge som i EU, forsvinner ett av de få konkurransefortrinn norsk industri har hatt.

Det har vært intens diskusjon om flere kabler vil øke strømprisen her i Norge. NVE har regna seg fram til vil stige 6–7 øre per kilowattime fram mot 2030. En utredning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet kom til at prisen ville øke med tre øre.

EU-kommisjonen oppnevnte i 2015 en ekspertgruppe med oppdrag å utrede behovet for kraftutveksling i EU. Gruppa foreslo at nye kraftforbindelser må bygges dersom strømprisen i to naboland/naboregioner avviker med mer enn to euro per megawattime (MWh). Dette siste kravet er en klar markering av at det er et viktig mål for energiunionen at strømprisene skal ligge på samme nivå i alle land som er med i unionen – og at det må bygges nok overføringskabler til at dette målet kan nås.

Teksten er også trykt i Klassekampen 17. desember. 

Stort bilde i toppen: Nei til EUs demonstrerte mot ACER og EUs energipakke utenfor Borgarting lagmannsrett i november 2022. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Kvikk og fiks

30. jan. 2023

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland har mye å lære av MacGyver.

I full spagat

24. jan. 2023

Regjeringsadvokaten kan bare vinne Acer-saken om domstolene lukker døra ut til den virkelige verden en gang for alle.

ACER-søksmålet går til kjernen i strømpriskrisen

19. jan. 2023

Regjering og storting står ikke fritt til å uthule norsk suverenitet. Grunnlovens mindretallsvern og nasjonal kontroll over strømprisen i Norge er sentrale tema i ACER-anken til Høyesterett.

Nå er ACER-anken til Høyesterett levert

16. jan. 2023

– Vi har en forventning om å vinne frem med en avgjørelse fra Høyesterett som bidrar til at vi igjen kan få nasjonal politisk kontroll med kraften, uten det EU-styrte markedsregimet som har gitt oss en strømpriskrise, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

ACER-anken til Høyesterett gjøres klar

11. jan. 2023

Nei til EU sammen med våre advokater legger nå siste hånd på anken i ACER-søksmålet. Saken reiser store og prinsipielle rettslige problemstillinger som det er naturlig at Høyesterett vurderer.

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av ACER!

15. des. 2022

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

Nei til EU anker lagmannsrettens ACER-dom 

09. des. 2022

Nei til EU vedtok på et ekstraordinært styremøte torsdag kveld å anke ACER-dommen til Høyesterett.   

Hva sier ACER-dommen fra lagmannsretten?

08. des. 2022

Borgarting lagmannsrett har forkastet ACER-anken, men dommen gir Nei til EU langt på vei medhold på noen viktige punkter.

ACER-saken: Nei til EU vurderer anke til Høyesterett 

07. des. 2022

Dagens dom fra Borgarting lagmannsrett konkluderer med at Stortinget ikke brøt Grunnloven da EUs tredje energipakke ble vedtatt. 

ACER vil ha mer styring over kraftproduksjonen

06. des. 2022

Reguleringsmyndigheten for Energi (RME), og dermed ACER, kan få siste ord når det gjelder godkjenning av nye anlegg for kraftproduksjon eller større oppgraderinger av eksisterende kraftverk, både på land og offshore.

«Engelsk konfekt» fra RME hindrer ikke nytt hopp i nettleia

17. nov. 2022

En midlertidig forskrift omfordeler noen av flaskehalsinntektene fra kabelen til Storbritannia tilbake til strømabonnentene. Men det gjelder ikke inntektene fra eksport og import til EU-land, fordi det kunne kollidere med energiregelverket som Stortinget har innlemmet i EØS-avtalen.

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet.