Nei til EUs demonstrerte mot ACER og EUs energipakke utenfor Borgarting lagmannsrett i november 2022.

EUs energiun​​​​​​​ion og norsk energilov

EØS kan føre til at ele​​​​​​​ktrisk strøm blir en ny norsk råvare for eksport.

EU har i mange år brukt store ord om hvilken energiunion som nå skal utvikles. Det siste store prosjektet, den «tredje energimarkedspakka», ble vedtatt i 2009. Pakka omfatter en serie med forordninger og direktiv som handler om energieffektivisering, fornybar energi, grensekryssende krafthandel og om hvordan EU skal få til en effektiv overnasjonal styring av energiunionen.

Til sammen dreier det seg om over 1000 sider med nytt regelverk, og det aller meste er såkalt «EØS-relevant». Det betyr: EU vil ha det inn i EØS-avtalen.

Kjernen i unionen er energibyrået Acer som skal overvåke nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører. I Norge er det NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og Statkraft som skal overvåkes.

Dette energibyrået Acer faller inn i et større mønster. EU har etter hvert fått behov for at bindende vedtak kan fattes enklere og raskere enn ved den omstendelige saksgangen gjennom EU-kommisjonen, EU-rådet der de 27 statsrådene møtes og EU-parlamentet. Derfor har EU oppretta stadig flere byråer med beslutningsmakt på avgrensa saksfelt.

EU krever at reguleringen i Norge skal overtas av en ny reguleringsmyndighet (RME) som skilles ut fra NVE og skal være «helt uavhengig av nasjonale myndigheter».

Det Acer vedtar, sendes til EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa som – ord for ord – fatter samme vedtak og sender det videre til RME. Så fatter RME også det samme vedtaket. Slik skal Acer få reell håndhevings- og vedtaksmyndighet over energisektoren vår.

Hvis deltakerne i grensekryssende fellesprosjekt ikke blir enige om hvordan utgiftene skal fordeles, kan Acer bestemme hvem som skal betale hvor mye. Det kan for eksempel bety at Acer kan pålegge oss å betale for kraftkabler og rørledninger fra Norge til andre land.

Dette innebærer at energibyrået Acer om noen år vil kunne fatte vedtak som går langt utover det som en i dag kan se for seg. Siden Norge er blitt medlem av Acer, er det lite sannsynlig at vi uten videre kan bryte ut av dette medlemskapet. Men det står det ikke noe om i dagens regelverk. En suverenitetsavståelse på et så sentralt område som energi kan i alle fall knapt anses som «lite inngripende». EU-kommisjonens vyer om hva Acer etter hvert kan komme til å stelle med, blir i hvert fall kraftig inngripende.

Så seint som i 2016 var flere partigrupper på Stortinget skeptiske til at Norge skulle underordne seg Acer. Arbeiderpartiet var med i en felles fraksjonsinnstilling med Senterpartiet, SV og MDG som var enige om at en energiunion «vil innebære overføring av makt og myndighet fra nasjonale organer» og advarte mot en løsning som «kan åpne for at norske interesser blir svekket dersom det skulle oppstå tvist knyttet til infrastrukturen på norsk sokkel eller om overføringskabler til utlandet». Innst. S (2015-2016). Det standpunktet forlot Arbeiderparti-gruppa i løpet av noen måneder.

Norge liberaliserte det norske strømmarkedet med innføringen av energiloven av 1990. Jeg var akkurat innvalgt i styret til Oppland energiverk og opplevde hvor raskt ingeniører ble erstatte av økonomer i de fleste lederfunksjoner.

Nei til EU tok for seg virkninger av den nye energiloven i hefte nr. 1/1995 i organisasjonens skriftserie. Det var lenge før EU satte i gang med sin liberalisering av strømmarkedet.

Forfatteren spådde framtida forbausende treffsikkert.

«Da Stortinget vedtok den nye Energiloven, innførte vi «EU-tilstander» på det norske energimarkeder lenge før EU fikk det til på sitt eget energimarked

Liberaliseringen av det norske kraftmarkedet var en klar forhåndstilpasning til det som etter hvert skulle bli EUs felles energimarked. Et felles energimarked betyr at det etter hvert vil bli en felles markedspris for strøm over hele EU-området. Den kommer til å ligge langt over dagens strømpris i Norge. Kabler over Nordsjøen vil knytte Norge fysisk til dette EU-markedet, mens EØS-avtalen vil knytte oss til strømprisen i EU. Det vil ikke lenger bli mulig å tilby norsk industri billig strøm. Den samme strømmen kunne oppnå langt høyere pris i andre EØS-land. Private eiere av kraftverk vil selge strømmen der hvor de får best betalt. Offentlige eiere kunne nok tenke seg å selge strøm billig til lokale nøkkelbedrifter, men da rammes de av EØS-reglene. Strøm solgt under markedspris er det samme som subsidiering. Det er forbudt.

Kabler over Nordsjøen vil knytte Norge fysisk til dette EU-markedet, mens EØS-avtalen vil knytte oss til strømprisen i EU.

Det vil ikke lenger bli mulig å tilby norsk industri billig strøm. Den samme strømmen kunne oppnå langt høyere pris i andre EØS-land. Privat eiere av kraftverk vil selge strømmen der hvor de får best betalt. Offentlige eiere kunne nok tenke seg å selge strøm billig til lokale nøkkelbedrifter, men da rammes de av EØS-reglene. Strøm solgt under markedspris er det samme som subsidiering. Det er forbudt.»

(Det kom ikke inn noen innvendinger mot denne framstillingen i 1995.)

For å oppsummere: EØS kan føre til at elektrisk strøm blir en ny norsk råvare for eksport – på linje med olje og gass – og ikke en vare vi foredler her hjemme for eksempel til aluminium og andre metaller. Når strømprisen blir like høy i Norge som i EU, forsvinner ett av de få konkurransefortrinn norsk industri har hatt.

Det har vært intens diskusjon om flere kabler vil øke strømprisen her i Norge. NVE har regna seg fram til vil stige 6–7 øre per kilowattime fram mot 2030. En utredning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet kom til at prisen ville øke med tre øre.

EU-kommisjonen oppnevnte i 2015 en ekspertgruppe med oppdrag å utrede behovet for kraftutveksling i EU. Gruppa foreslo at nye kraftforbindelser må bygges dersom strømprisen i to naboland/naboregioner avviker med mer enn to euro per megawattime (MWh). Dette siste kravet er en klar markering av at det er et viktig mål for energiunionen at strømprisene skal ligge på samme nivå i alle land som er med i unionen – og at det må bygges nok overføringskabler til at dette målet kan nås.

Teksten er også trykt i Klassekampen 17. desember. 

Stort bilde i toppen: Nei til EUs demonstrerte mot ACER og EUs energipakke utenfor Borgarting lagmannsrett i november 2022. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

05. april 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet.