Nei til EUs demonstrerte mot ACER og EUs energipakke utenfor Borgarting lagmannsrett i november 2022.

EUs energiun​​​​​​​ion og norsk energilov

EØS kan føre til at ele​​​​​​​ktrisk strøm blir en ny norsk råvare for eksport.

EU har i mange år brukt store ord om hvilken energiunion som nå skal utvikles. Det siste store prosjektet, den «tredje energimarkedspakka», ble vedtatt i 2009. Pakka omfatter en serie med forordninger og direktiv som handler om energieffektivisering, fornybar energi, grensekryssende krafthandel og om hvordan EU skal få til en effektiv overnasjonal styring av energiunionen.

Til sammen dreier det seg om over 1000 sider med nytt regelverk, og det aller meste er såkalt «EØS-relevant». Det betyr: EU vil ha det inn i EØS-avtalen.

Kjernen i unionen er energibyrået Acer som skal overvåke nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører. I Norge er det NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og Statkraft som skal overvåkes.

Dette energibyrået Acer faller inn i et større mønster. EU har etter hvert fått behov for at bindende vedtak kan fattes enklere og raskere enn ved den omstendelige saksgangen gjennom EU-kommisjonen, EU-rådet der de 27 statsrådene møtes og EU-parlamentet. Derfor har EU oppretta stadig flere byråer med beslutningsmakt på avgrensa saksfelt.

EU krever at reguleringen i Norge skal overtas av en ny reguleringsmyndighet (RME) som skilles ut fra NVE og skal være «helt uavhengig av nasjonale myndigheter».

Det Acer vedtar, sendes til EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa som – ord for ord – fatter samme vedtak og sender det videre til RME. Så fatter RME også det samme vedtaket. Slik skal Acer få reell håndhevings- og vedtaksmyndighet over energisektoren vår.

Hvis deltakerne i grensekryssende fellesprosjekt ikke blir enige om hvordan utgiftene skal fordeles, kan Acer bestemme hvem som skal betale hvor mye. Det kan for eksempel bety at Acer kan pålegge oss å betale for kraftkabler og rørledninger fra Norge til andre land.

Dette innebærer at energibyrået Acer om noen år vil kunne fatte vedtak som går langt utover det som en i dag kan se for seg. Siden Norge er blitt medlem av Acer, er det lite sannsynlig at vi uten videre kan bryte ut av dette medlemskapet. Men det står det ikke noe om i dagens regelverk. En suverenitetsavståelse på et så sentralt område som energi kan i alle fall knapt anses som «lite inngripende». EU-kommisjonens vyer om hva Acer etter hvert kan komme til å stelle med, blir i hvert fall kraftig inngripende.

Så seint som i 2016 var flere partigrupper på Stortinget skeptiske til at Norge skulle underordne seg Acer. Arbeiderpartiet var med i en felles fraksjonsinnstilling med Senterpartiet, SV og MDG som var enige om at en energiunion «vil innebære overføring av makt og myndighet fra nasjonale organer» og advarte mot en løsning som «kan åpne for at norske interesser blir svekket dersom det skulle oppstå tvist knyttet til infrastrukturen på norsk sokkel eller om overføringskabler til utlandet». Innst. S (2015-2016). Det standpunktet forlot Arbeiderparti-gruppa i løpet av noen måneder.

Norge liberaliserte det norske strømmarkedet med innføringen av energiloven av 1990. Jeg var akkurat innvalgt i styret til Oppland energiverk og opplevde hvor raskt ingeniører ble erstatte av økonomer i de fleste lederfunksjoner.

Nei til EU tok for seg virkninger av den nye energiloven i hefte nr. 1/1995 i organisasjonens skriftserie. Det var lenge før EU satte i gang med sin liberalisering av strømmarkedet.

Forfatteren spådde framtida forbausende treffsikkert.

«Da Stortinget vedtok den nye Energiloven, innførte vi «EU-tilstander» på det norske energimarkeder lenge før EU fikk det til på sitt eget energimarked

Liberaliseringen av det norske kraftmarkedet var en klar forhåndstilpasning til det som etter hvert skulle bli EUs felles energimarked. Et felles energimarked betyr at det etter hvert vil bli en felles markedspris for strøm over hele EU-området. Den kommer til å ligge langt over dagens strømpris i Norge. Kabler over Nordsjøen vil knytte Norge fysisk til dette EU-markedet, mens EØS-avtalen vil knytte oss til strømprisen i EU. Det vil ikke lenger bli mulig å tilby norsk industri billig strøm. Den samme strømmen kunne oppnå langt høyere pris i andre EØS-land. Private eiere av kraftverk vil selge strømmen der hvor de får best betalt. Offentlige eiere kunne nok tenke seg å selge strøm billig til lokale nøkkelbedrifter, men da rammes de av EØS-reglene. Strøm solgt under markedspris er det samme som subsidiering. Det er forbudt.

Kabler over Nordsjøen vil knytte Norge fysisk til dette EU-markedet, mens EØS-avtalen vil knytte oss til strømprisen i EU.

Det vil ikke lenger bli mulig å tilby norsk industri billig strøm. Den samme strømmen kunne oppnå langt høyere pris i andre EØS-land. Privat eiere av kraftverk vil selge strømmen der hvor de får best betalt. Offentlige eiere kunne nok tenke seg å selge strøm billig til lokale nøkkelbedrifter, men da rammes de av EØS-reglene. Strøm solgt under markedspris er det samme som subsidiering. Det er forbudt.»

(Det kom ikke inn noen innvendinger mot denne framstillingen i 1995.)

For å oppsummere: EØS kan føre til at elektrisk strøm blir en ny norsk råvare for eksport – på linje med olje og gass – og ikke en vare vi foredler her hjemme for eksempel til aluminium og andre metaller. Når strømprisen blir like høy i Norge som i EU, forsvinner ett av de få konkurransefortrinn norsk industri har hatt.

Det har vært intens diskusjon om flere kabler vil øke strømprisen her i Norge. NVE har regna seg fram til vil stige 6–7 øre per kilowattime fram mot 2030. En utredning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet kom til at prisen ville øke med tre øre.

EU-kommisjonen oppnevnte i 2015 en ekspertgruppe med oppdrag å utrede behovet for kraftutveksling i EU. Gruppa foreslo at nye kraftforbindelser må bygges dersom strømprisen i to naboland/naboregioner avviker med mer enn to euro per megawattime (MWh). Dette siste kravet er en klar markering av at det er et viktig mål for energiunionen at strømprisene skal ligge på samme nivå i alle land som er med i unionen – og at det må bygges nok overføringskabler til at dette målet kan nås.

Teksten er også trykt i Klassekampen 17. desember. 

Stort bilde i toppen: Nei til EUs demonstrerte mot ACER og EUs energipakke utenfor Borgarting lagmannsrett i november 2022. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Langreist strøm «forsvinner» i nettet. Du får regninga

18. jan. 2024

Det EU-styrte markedsregelverket fører til større energitap i strømnettet. Kostnadene blir overført til deg og meg gjennom økt nettleie.

Slik blir strømmen dyrere i nord

08. jan. 2024

ACER-bestemt strømflyt øker strømprisene i Midt- og Nord-Norge. Ordningen innføres i desember 2024.

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

Balansekunst på slakk strømledning  

11. des. 2023

Forventningene til Strømprisutvalget har vært store. Men rapporten Balansekunst gir ingen svar på hva som kan og må gjøres med strømpriskrisa som rammer folk og næringsliv.

Balansekunst på markedets premisser

28. nov. 2023

EØS-avtalen kan åpne for frikobling av strømprisen fra markedsregelverket til EU. Men dette hadde ikke Strømprisutvalget «tid og kapasitet» til å vurdere!

Kampen for politisk kontroll over krafta fortsetter 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Politiske krafttak må til

14. nov. 2023

Det er ikke lenger omstridt at de to siste utenlandskablene har vært utslagsgivende for strømprisen. Det kontroversielle består nå i hvilke politiske grep som er mulige.

Høyesterett utvilsomt i tvil om sin egen rolle

13. nov. 2023

Det er en merkelig juridisk tilnærming når landets øverste domstol egentlig fraskriver seg ansvaret for å hegne om Grunnloven slik den til enhver tid er formulert.

Faktum som forsvant

13. nov. 2023

Bak Høyesteretts klare konklusjon i Acer-dommen ligger det mange motsetninger og forhold som ikke er vurdert.

Hva sier Høyesterett i ACER-dommen?

09. nov. 2023

Høyesterettsdommen i ACER-saken tar ikke stilling til konsekvensene for strømprisen eller andre følger av at Norge er blitt integrert i EUs energimarked. Det Høyesterett behandler er den direkte beslutningsmyndigheten som isolert sett er overført til EØS-tilsynet ESA.

Kampen mot EUs energiunion og ACER fortsetter!  

31. okt. 2023

– Høyesteretts dom i ACER-rettssaken var en skuffelse. Landets høyeste domstol har dessverre gitt grønt lys for Stortingets ja til ACER i 2018, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.  

Høyesteretts dom i ACER-saken kommer på tirsdag

27. okt. 2023

Tirsdag 31. oktober kl. 09 avsier Høyesterett dom i Nei til EUs ACER-søksmål mot staten.