Aluminiumsstøperi, Norsk Hydro

EUs karbontoll kan øke klimautslippene

EUs karbontoll kan skyve industriell aktivitet ut av Norge. Andre virkemidler er bedre egnet til å nå klimamålene. 

Høringsuttalelse 15.09.21 fra Nei til EU angående EU-kommisjonens forslag til ny CO2-grensetilpasningsmekanisme (CBAM)

Vi viser til departementets høring angående det foreslåtte regelverket for CO2-grensetilpasningsmekanisme (CBAM), også kalt karbontoll, som inngår i EU-kommisjonens «Fit for 55»-pakke, fremlagt 14. juli.

Nei til EU har følgende hovedmerknad:

EUs karbontoll kan skyve industriell aktivitet ut av Norge. Andre virkemidler er bedre egnet til å nå klimamålene. 

Vi vil videre bemerke:

En sentral del av «Fit for 55» er at EU-kommisjonen gradvis vil bevege seg bort fra kvotekompensasjonsordninger og frikvoter, og heller basere seg på karbontoll i industrisektorer som er særlig utsatt for karbonlekkasje.

Karbontollen skal i første omgang skal innføres innenfor jern og stål, sement, mineralgjødsel, strøm og aluminium. Det betyr at det meste av det norsk prosessindustri produserer omfattes.

Den foreslåtte mekanismen vil legge toll på varer som importeres til EU som ikke oppfyller nødvendige CO2-krav. Det vil kunne ivareta europeiske industriaktører sin konkurransekraft på hjemmemarkedet overfor utenlandske konkurrenter.

Problemet med karbontoll-regimet er at det ikke gir gode svar på hva som skal skje med den delen av industrien som eksporterer til tredjeland.

Det planlegges å bygge ut et stort antall kullkraftverk i Kina, Japan, Asia og Afrika de neste årene, denne økte mengden med billig energi gir de asiatiske økonomiene enda et konkurransefortrinn i forhold til EU-landene ute på verdensmarkedet.

Dermed kan overgangen til CBAM trolig gi mer karbonlekkasje, avhengig av hvor stor andel av europeiske industrivarer som selges til tredjeland. Europeisk industri vil tape konkurransekraft overfor andre land, samtidig som avviklingen av dagens støtteordninger vil ramme lønnsomheten.

Forsvinner både kvotekompensasjonsordningen og frikvoter handler det om milliardbeløp for norsk prosessindustri. Kvotekompensasjonen alene er i statsbudsjettet for 2021 på 2,52 milliarder kroner.

På nytt ser vi hvordan annerledeslandet Norge ikke passer inn i EUs tenkning. Norge har en helt annen andel av kraftkrevende industrier enn resten av Europa. EUs industri kan kanskje leve med å levere til et hjemmemarked beskyttet med karbontoll. Norge leverer til et internasjonalt marked og konkurrerer med land som Kina, India, Brasil og stater i USA.

Dette problemet vil trolig bare forsterke seg. For internasjonale aktører som Hydro, ALCOA, ELKEM og YARA vil med all sannsynlighet videre satsing skje utenfor Norge og EUs grenser. Vekstmarkedene ligger utenfor EU. Produksjonen vil da bli flyttet fra Norge til tredjeland som baserer seg på energi med større karbonutslipp. Dette kan øke de globale utslippene betydelig. Dette vil også kunne føre til folkelig motstand mot klimapolitikken i Norge, noe vi for all del ikke ønsker skal skje.  

Med EU-kommisjonens ønske om å innføre karbontoll åpner det seg opp flere spørsmål. Betyr dette at de energiteknologiene som EU har satset på ikke er konkurransedyktige hverken nå eller i nær fremtid? Hvis dette er den reelle situasjonen, er det bekymringsverdig siden EUs medlemsland er avhengig av riktig teknologisatsing mer enn noen gang.

Dersom EU-kommisjonens mål er å hindre karbonlekkasje av klimahensyn, så er dagens virkemidler minst like treffsikre og med mindre risiko for mottiltak fra konkurrerende land.

Et annet motiv bak EU-kommisjonens forslag er å skaffe egne inntekter for EU gjennom en slik felles grensetoll. Det er grunn til å stille spørsmål om dette motivet er såpass sterkt at det har overskygget vurderingen av den negative effekten tiltaket kan ha for arbeidet med å redusere verdens klimautslipp.  

Stort bilde i toppen: Aluminiumsstøperi, Norsk Hydro (CC BY-NC-SA Norsk Hydro ASA)

reLATERT

Se alle arrangementer

Utfordringer med EUs "Fit for 55"

20. sep. 2021

Det er viktig å vurdere om den sterke EU-tilknytningen i klimapolitikken er egnet til å kutte utslippene i tråd med vitenskapelige anbefalinger og politiske mål om å unngå og begrense klimaendringer.

EU-markeder i miljøkamp

30. aug. 2021

Miljøutfordringene er like uløste som før. Til gjengjeld har de sosiale forskjellene økt.

EU viser ingen nåde overfor et Spania i strømsjokk

17. aug. 2021

Spania trygler EU om å endre regelverket for slik å tøyle galopperende energipriser, men får nei.

Knebøy for klima

10. aug. 2021

Forskjellene i Europa øker når EU trimmer klimatiltakene.

EU-krav kan påføre norsk industri milliardtap

12. juli 2021

EUs karbontoll kan skyve industriell aktivitet ut av Norge. Andre virkemidler er bedre egnet til å nå klimamålene.  

Grønnvasker kapitalen

10. mai 2021

Økonomien trumfer økologien i EUs nye retningslinjer for bærekraftige investeringer.

Rapport: EUs nye landbrukspolitikk og holdninger til ulike interessegrupper

04. mai 2021

Samtidig som midlene som brukes på EUs landbrukspolitikk blir redusert, er ambisjonene om hvilke mål man skal nå med landbrukspolitikken mer ambisiøse enn noensinne.

Hilsen fra Ungdom mot EU

30. april 2021

Vi i Ungdom mot EU er Nei til EU sin ungdomsorganisasjon. Folkestyre, solidaritet og miljø er våre sentrale punkter i vårt arbeid.

Veipakka inn i ny rundkjøring

15. april 2021

Veipakka til EU ble etter lang tids tautrekking vedtatt sommeren 2020. Nå vurderer EU-kommisjonen å gå nye runder med Rådet og parlamentet for å vurdere om den sosiale delen av veipakka «skader klimaet».

Miljø og migrasjon i Europa

06. april 2021

Regjeringen omfavner EUs omstridte grensevaktbyrå Frontex og vil selge mer gass til Europa.

Klimakrise og miljøkamp

16. mars 2021

Forurensningen stopper ikke ved landegrensene – heller ikke ved EUs grenser. Den største miljøutfordringen er de globale klimaendringene.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.