EUs klimapolitikk er hvilepute for Norge  

I stedet for å sette konkrete mål for hvor mye Norge skal kutte i egne klimagassutslipp har Norge gått via EU-systemet for å oppfylle Paris-forpliktelsene. Dette har blitt en hvilepute som utsetter vår egen klimaomstilling, mens vi venter på at EU skal kutte utslipp.  

I ikke-kvotepliktig sektor har Norge forpliktet seg til å kutte mellom 50 og 55 % innen 2030, relativt til 1990. At vi har gått via EU-systemet åpner imidlertid opp for at vi kan slippe unna med å kjøpe utslippstillatelser fra de andre medlemslandene, heller enn å ta disse kuttene selv. Dersom andre EU-land klarer å overoppfylle målene sine kan vi kjøpe utslippstillatelsene deres i stedet for å kutte her hjemme. Norge har i tillegg fått en spesialdispensasjon fra EU til å innkassere klimakvoter fra kvotepliktig sektor som alternativ til å kutte utslipp i ikke-kvotepliktig sektor. 

Den andre halvparten av Norges klimagassutslipp er omfattet av EUs klimakvotesystem. Petroleumssektoren, industrien og innenriks luftfart er dermed unntatt krav om utslippskutt, så lenge de kan kjøpe kvoter. Framskrivningene fra nasjonalbudsjettet 2020 anslår at disse sektorene vil kutte rundt 6 % av utslippene sine fra i dag frem mot 2030. Som del av EUs klimaboble kan Norge godskrive dette som en 43 % reduksjon. Det legger ikke til rette for noen offensiv klimapolitikk i dag. 

EUs klimapolitikk bygger på at kuttene skal tas på en såkalt kostnadseffektiv måte, noe som i praksis betyr at unionen vil kutte andre steder enn i Norge. Å begynne med den mest lavthengende frukten er i utgangspunktet ikke dumt, men det hjelper uansett ikke mye om hele treet skal tømmes for frukt. Hvis politikerne mener alvor når de snakker om karbonnøytralitet innen 2050, er vi nødt til å starte omstillingen i Norge nå. 

Vi har ikke tid til å drive klimapolitisk avlatshandel, mens vi venter på at norske klimakutt skal bli kostnadseffektive sammenlignet med de kullproduserende EU-landene sine klimakutt.  

Halvparten av norske velgere under 30 år ønsker at politikerne skal vise like mye handlekraft i møte med klimakrisen som de gjorde i møte med koronakrisen. Det finnes politisk vilje i Norge til å sette i gang vår egen grønne omstilling, selv om det innebærer økonomiske oppofrelser. Likevel ender vi opp med å betale for å slippe å være med på dugnad. Ved å forplikte Norge til å gå om EU utvannes klimakuttene våre. Før Paris-forhandlingene i 2015 gjorde Norge det klart at vi ville forplikte oss til kutt, uavhengig av hva EU landet på. Sannsynligvis hadde Norge gjort mer for klima om ikke EU hadde hjulpet oss med å kamuflere manglende nasjonal klimahandling.  

reLATERT

Se alle arrangementer

Grønn pakt i fare

14. mars 2024

Det er ikke klimamålene, men metodene bak dem som gjør at EUs grønne skifte kjører seg fast.

– Folkestyret er sterkt truet

12. mars 2024

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

Beholde handlefrihet til å forby GMO

26. feb. 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU om Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid.

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Framtida er ikke i EU

13. feb. 2024

Aktivistene i Natur og ungdom har visst glemt at Norge hadde strengere miljøkrav enn EU før innlemmelsen av EØS-avtalen.

Del 4 Konsekvenser for miljø og klima

12. feb. 2024

EØS-avtalen med sine markedsprinsipper er innrettet for å øke forbruket. EUs nye grønne giv (European Green Deal) følger samme markedsregelverk, og fremmer en vekstbasert økonomisk modell som krever et økende forbruk av en rekke innsatsfaktorer.

Naturen taper på et mineralkappløp

26. jan. 2024

Så langt har ikke EØS-direktivene reddet Førdefjorden, slik miljøorganisasjonene satset på gjennom Fjordsøksmålet. Derimot pusher EU på for at Norge skal utvinne mer mineraler, og det raskt.

Oppsummering av klimakonferanse 14. oktober 2023

20. des. 2023

Oslo Nei til EU, Akershus Nei til EU, Grünerløkka Nei til EU og Ungdom mot EU arrangerte gratis, åpen klimakonferanse lørdag 14. oktober 2023 i Thon Hotel Opera.

​​​​​​​Tatt av Wilders

12. des. 2023

EUs Green Deal blåser over ende av hard høyre-vind og dramatiske feilvurderinger.

Krona for klima og arbeid

27. nov. 2023

Innføring av euro i Norge ville frata nye grønne næringer et formidabelt konkurransefortrinn.

Klima og kritiske råvarer

15. nov. 2023

EU har i år vedtatt store deler av klimapakken Fit for 55, men det er mange paradokser i unionens klimapolitikk. Behovet for mineraler og metaller skaper et ressurskappløp, der EU ser både sør og nordover etter nye råvarer.

Sertifisert skuebrød

26. juni 2023

Ti år etter at klesfabrikkene i Rana Plaza raste sammen, skal vi ikke glemme at det som er fleksibelt for noen, kan være skjebnesvangert for andre.