Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

Allerede problemstillingen bygger på et feilaktig premiss fordi Norge allerede har avtaler på plass som dekker de fleste områder. For det meste blir det snakk om å videreføre eller fornye eksisterende avtaler, ikke om å starte forfra – slik britene må når de sier farvel til EU.

«Markedsadgang» er ikke mer mystisk enn at ethvert land ønsker mest mulig effektive produksjonslinjer og avsetningsmarkeder for egen industri. Da inngår man de handelsavtaler som er nødvendige for en mest mulig smertefri import og eksport.

Bli med oss på en sjekk av de vanligste påstandene for å se hva som er sant og usant.

 PÅSTAND: Norsk industri vil ikke få solgt varene sine til EU uten EØS-avtalen.

FEIL. Norge har allerede avtaler med EU som trer i kraft når EØS-avtalen utløper. Den viktigste er handelsavtalen som gir full tollfrihet på all handel med industrivarer mellom Norge og EU. (Jf. utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på skriftlig spørsmål 11.03.2019.)

 PÅSTAND: Det vil bli innført toll på norsk lakseeksport hvis vi går ut av EØS-avtalen.

FEIL. Det er allerede 2 prosent toll på norsk laks til EU, tollen vil bli nøyaktig den samme utenfor EØS. Eksport av laks reguleres av handelsavtalen fra 1973, ikke EØS-avtalen.

 PÅSTAND: Fiskeeksporten vil stoppe opp uten EØS-avtalen.

FEIL. Handelen med fisk og sjømat er hovedsakelig regulert av Handelsavtalen mellom Norge og EU, ikke EØS. Ved alle utvidelser av EU med nye medlemsland er det forhandlet fram avtaler om tollfrie kvoter som er tatt inn i Handelsavtalen. Med EØS-avtalen fikk vi lav eller ingen toll på ubearbeidet hvit fisk. WTO-avtalen forbyr økning av toll når den først er satt ned.

EU klarer ikke å dekke et stort og voksende behov for fersk sjømat uten kortreist fisk fra Norge. EUs sjølforsyningsgrad på laks er 16% og på torsk 9%. Den synker når Storbritannia vinner tilbake råderetten over egne havområder. Da mister EU halvparten av sitt felles fiskerihav og må importere enda mer.

 PÅSTAND: Fiskeindustrien vil kollapse uten tollfriheten i EØS-avtalen.

FEIL. Fiskeeksporten til EU er i dag bare delvis tollfri, basert på kvoter, fiskeslag og grad av videreforedling. Det er høy toll på videreforedlet norsk fisk til EU, mens norskfanget fisk som er videreforedlet på fabrikker i EU og eksporteres tilbake til Norge slipper toll!
Sannheten er dermed den stikk motsatte: Norsk fiskeindustri vil ikke lenger bli utkonkurrert på hjemmemarkedet av tollfri EU-import når EØS-avtalen sies opp.

 PÅSTAND: Uten EØS og veterinæravtalen vil det bli omfattende helsekontroller ved grensa slik at fisken vår ikke kommer fram til markedet i tide.

FEIL. På grensa er det kun stikkprøvekontroll av helseattester. Det norske kontrollsystemet er helt likt det som EU har. Det er ingenting til hinder for en videreføring av veterinæravtalen på dette området. Størsteparten av den sjømaten EU i dag importerer – 72 prosent – kommer utenfra EØS. Grensekontrollen hindrer ikke stor import fra land som Kina, Ecuador og Vietnam.

 PÅSTAND: EU vil legge toll på gass og olje fra Norge hvis vi sier opp EØS-avtalen.

FEIL. EU tørster etter energi. Det er i praksis nulltoll på olje- og gassimport til EU, uavhengig av om den blir levert fra Norge eller Russland. EU har selvfølgelig ingen interesse av å fordyre sin egen energi, og ønsker absolutt ikke å overlate mer av sitt gassmarked til Russland ved å legge særtoll på norsk gass.

 PÅSTAND: Norsk leverandørindustri vil oppleve katastrofe hvis vi går ut av EØS.

FEIL. Norsk leverandørindustri er etterspurt fordi den er i en klasse for seg. Påstanden underslår at vår offshore leverandørindustri på EU-markedet primært leverer varer og tjenester til britisk sektor. Ingen andre EU-land er blant de ti største markedene for norsk leverandørindustri. Og Storbritannia er på vei ut av EU.

 PÅSTAND: Norge vil ikke lenger være tilpasset EUs produktstandarder hvis vi går ut av EØS.

FEIL. Hele det norske lov- og regelverket er allerede tilpasset europeisk standard. Norske myndigheter kan fritt bestemme å kopiere nye standarder fra EU helt uavhengig av EØS-avtalen.

 PÅSTAND: Det vil bli omfattende tollkontroller på grensa hvis vi går ut av EØS-avtalen.

FEIL. Siden Norge ikke er og aldri har vært del av EUs tollunion, blir tollkontrollene akkurat som nå.

 PÅSTAND: Den grenseoverskridende godstrafikken på jernbanen vil opphøre hvis vi ikke underlegger oss EUs jernbanepolitikk gjennom EØS-avtalen.

FEIL. Norge og Sverige har hatt grensekryssende kjøring uten bytte av lokførere og togmateriell siden 1991, altså før EØS-avtalens tid. Sverige (jf. malmtransporten Kiruna–Narvik) og EU har minst like stor interesse som Norge av at dette fortsetter. Det er egne avtaler om grensekryssende trafikk mellom EU og andre tredjeland, for eksempel mellom Finland og Russland.

 PÅSTAND: Uten EØS vil Norge ende opp med en kortstokk av separate avtaler med EU, slik som Sveits.

AVSPORING. Vi har allerede en «kortstokk» separate avtaler med EU ved siden av EØS-avtalen. Frihandelsavtalen fra 1973 er bare en av dem. EØS-avtalen er en rammeavtale og gjør ikke andre avtaler overflødige. Norge og EU har ca. femti gjeldende traktater som har kommet til etter at Norge ble EØS-stat. I tillegg kommer mange samarbeids- og bistandsavtaler og en hel serie med utenriks- og sikkerhetspolitiske felleserklæringer.

 PÅSTAND: Norsk tjenesteeksport til EU vil lide utenfor EØS, fordi handel med tjenester ikke er omfattet av den gamle handelsavtalen.

TVILSOMT. Det stemmer at Norge og EU ikke fra før av har en separat avtale om tjenestehandel. Handel med tjenester er likevel regulert gjennom Verdens handelsorganisasjon WTO. Det er naturlig at en ny mellomstatlig avtale med EU vil forhandles fram i den 12 måneder lange oppsigelsestida for EØS-avtalen, for eksempel som et tillegg til handelsavtalen. EUs nyere handelsavtaler med andre land omfatter også tjenester.

Norge importerer flere tjenester fra EU enn motsatt. Derfor vil EU være interessert i en slik avtale. Norsk Lov om tjenestevirksomhet er for en stor del basert på EU-krav til tjenestesektoren. Denne og andre EØS-tilpassa lover vil gjelde inntil Stortinget endrer dem. 

 PÅSTAND: Norsk lovverk er gjennomsyret av EØS-bestemmelser, det vil derfor ta lang tid å omarbeide lovverket.

RIKTIG. Det vil bli tidkrevende for Stortinget å omarbeide det store antallet lover og forskrifter som har EØS-referanser og -pålegg. Dette lar seg ikke gjøre over natta, dermed vil mange rettsakter fortsette å gjelde i mange år framover. De fleste av disse rettsaktene er uproblematiske og av teknisk art, de gjør det også lettere å sikre felleseuropeiske produktstandarder, trafikksikkerhetsbestemmelser og lignende. Andre er uforenlige med Stortingets frie rolle som lovgiver og demokratisk kontrollorgan. Det er de sistnevnte rettsaktene som er i direkte strid med nasjonale interesser og styringsrett, som Stortinget må prioritere.

reLATERT

Se alle arrangementer

Valgfrihet også om EØS?

13. sep. 2019

Skal vi gå videre med en EØS-avtale, som binder oss til regelverket for EUs indre marked og på det viset underordner oss nyliberalismen som politiske system, spør Idar Helle.

Liksomdemokratiet i EU

13. sep. 2019

Når vi rett før valgdagen diskuterer demokratiet, så er ikke løsningen på EØS-avtalens begrensninger av lokaldemokratiet å gi bort enda mer selvstyre til liksomdemokratiet i EU.

Stifting av lokallag i kommunene Time og Klepp.

12. sep. 2019

Rogaland Nei til EU er på offensiven og stiftar lokallag i kommunene Time og Klepp.

EØS-avtalen mer enn en handelsavtale!

05. sep. 2019

I løpet av dette året har stortingspolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet valfartet til Mo Industripark og sammen med direktører i smelteverksbedriftene fortalt at «EØS-AVTALEN SIKRER FULL MARKESADGANG», «EØS-AVTALEN SIKRER KONKURRANSEKRAFT OG ARBEIDSPLASSER».

EØS-avtalen, Norges beste avtale?

05. sep. 2019

I Helgelendingen, 25. juli, blir EØS-avtalen tatt i forsvar av lederne i Grane AP, Bjørn Lamo, og Rune Krutå, leder og ordførerkandidat for Vefsn AP.

Hva mener listekandidatene om EØS-avtalen?

30. aug. 2019

– EØS-avtalen gjør det vanskeligere å sikre gode og tilgjengelige tjenster for innbyggerne våre, sier Ingrid Fiskaa, ordførerkandidat for SV i Time kommune. Hun er en av flere kandidater i valget som stiller opp i Nei til EUs videokampanje.

EØS-AVTALEN, HANDEL ELLER IDEOLOGI?

27. aug. 2019

Rana Blad intensiverer kampen for EØS-avtalen gjennom lederen i Rana Blad, 22.august, og gjennom innlegg fra Margunn Ebbesen, H, 23.august. Sjøl om artiklene er ledd i en offensiv mot SP i Rana, kan ikke de mange påstandene om EØS-avtalen få stå uimotsagt. Rana SP får svare for seg sjøl.

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

15. aug. 2019

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

Oppdatert, Skjæran?

15. aug. 2019

Det er uklokt av Arbeiderpartiet å latterliggjøre handelsavtalen med EU fra 1973.

Appell på Arendalsuka 2019

14. aug. 2019

Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell i Arendal 13. august 2019.

Med Grunnloven i spill

12. aug. 2019

Hvilken rolle bør Grunnloven spille i norsk politikk? En mest mulig tilbaketrukken én, vil mange av oss mene, ettersom strid om forfatningen vitner om et hus i strid med seg selv, om et politisk system der aktørene ikke lenger makter å være enige om hvilke kjøreregler som skal gjelde.