Containerskip fra Maersk.

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

Allerede problemstillingen bygger på et feilaktig premiss fordi Norge allerede har avtaler på plass som dekker de fleste områder. For det meste blir det snakk om å videreføre eller fornye eksisterende avtaler, ikke om å starte forfra – slik britene må når de sier farvel til EU.

«Markedsadgang» er ikke mer mystisk enn at ethvert land ønsker mest mulig effektive produksjonslinjer og avsetningsmarkeder for egen industri. Da inngår man de handelsavtaler som er nødvendige for en mest mulig smertefri import og eksport.

Bli med oss på en sjekk av de vanligste påstandene for å se hva som er sant og usant.

 PÅSTAND: Norsk industri vil ikke få solgt varene sine til EU uten EØS-avtalen.

FEIL. Norge har allerede avtaler med EU som trer i kraft når EØS-avtalen utløper. Den viktigste er handelsavtalen som gir full tollfrihet på all handel med industrivarer mellom Norge og EU. (Jf. utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på skriftlig spørsmål 11.03.2019.)

 PÅSTAND: Det vil bli innført toll på norsk lakseeksport hvis vi går ut av EØS-avtalen.

FEIL. Det er allerede 2 prosent toll på norsk laks til EU, tollen vil bli nøyaktig den samme utenfor EØS. Eksport av laks reguleres av handelsavtalen fra 1973, ikke EØS-avtalen.

 PÅSTAND: Fiskeeksporten vil stoppe opp uten EØS-avtalen.

FEIL. Handelen med fisk og sjømat er hovedsakelig regulert av Handelsavtalen mellom Norge og EU, ikke EØS. Ved alle utvidelser av EU med nye medlemsland er det forhandlet fram avtaler om tollfrie kvoter som er tatt inn i Handelsavtalen. Med EØS-avtalen fikk vi lav eller ingen toll på ubearbeidet hvit fisk. WTO-avtalen forbyr økning av toll når den først er satt ned.

EU klarer ikke å dekke et stort og voksende behov for fersk sjømat uten kortreist fisk fra Norge. EUs sjølforsyningsgrad på laks er 16% og på torsk 9%. Den synker når Storbritannia vinner tilbake råderetten over egne havområder. Da mister EU halvparten av sitt felles fiskerihav og må importere enda mer.

 PÅSTAND: Fiskeindustrien vil kollapse uten tollfriheten i EØS-avtalen.

FEIL. Fiskeeksporten til EU er i dag bare delvis tollfri, basert på kvoter, fiskeslag og grad av videreforedling. Det er høy toll på videreforedlet norsk fisk til EU, mens norskfanget fisk som er videreforedlet på fabrikker i EU og eksporteres tilbake til Norge slipper toll!
Sannheten er dermed den stikk motsatte: Norsk fiskeindustri vil ikke lenger bli utkonkurrert på hjemmemarkedet av tollfri EU-import når EØS-avtalen sies opp.

 PÅSTAND: Uten EØS og veterinæravtalen vil det bli omfattende helsekontroller ved grensa slik at fisken vår ikke kommer fram til markedet i tide.

FEIL. På grensa er det kun stikkprøvekontroll av helseattester. Det norske kontrollsystemet er helt likt det som EU har. Det er ingenting til hinder for en videreføring av veterinæravtalen på dette området. Størsteparten av den sjømaten EU i dag importerer – 72 prosent – kommer utenfra EØS. Grensekontrollen hindrer ikke stor import fra land som Kina, Ecuador og Vietnam.

 PÅSTAND: EU vil legge toll på gass og olje fra Norge hvis vi sier opp EØS-avtalen.

FEIL. EU tørster etter energi. Det er i praksis nulltoll på olje- og gassimport til EU, uavhengig av om den blir levert fra Norge eller Russland. EU har selvfølgelig ingen interesse av å fordyre sin egen energi, og ønsker absolutt ikke å overlate mer av sitt gassmarked til Russland ved å legge særtoll på norsk gass.

 PÅSTAND: Norsk leverandørindustri vil oppleve katastrofe hvis vi går ut av EØS.

FEIL. Norsk leverandørindustri er etterspurt fordi den er i en klasse for seg. Påstanden underslår at vår offshore leverandørindustri på EU-markedet primært leverer varer og tjenester til britisk sektor. Ingen andre EU-land er blant de ti største markedene for norsk leverandørindustri. Og Storbritannia er på vei ut av EU.

 PÅSTAND: Norge vil ikke lenger være tilpasset EUs produktstandarder hvis vi går ut av EØS.

FEIL. Hele det norske lov- og regelverket er allerede tilpasset europeisk standard. Norske myndigheter kan fritt bestemme å kopiere nye standarder fra EU helt uavhengig av EØS-avtalen.

 PÅSTAND: Det vil bli omfattende tollkontroller på grensa hvis vi går ut av EØS-avtalen.

FEIL. Siden Norge ikke er og aldri har vært del av EUs tollunion, blir tollkontrollene akkurat som nå.

 PÅSTAND: Den grenseoverskridende godstrafikken på jernbanen vil opphøre hvis vi ikke underlegger oss EUs jernbanepolitikk gjennom EØS-avtalen.

FEIL. Norge og Sverige har hatt grensekryssende kjøring uten bytte av lokførere og togmateriell siden 1991, altså før EØS-avtalens tid. Sverige (jf. malmtransporten Kiruna–Narvik) og EU har minst like stor interesse som Norge av at dette fortsetter. Det er egne avtaler om grensekryssende trafikk mellom EU og andre tredjeland, for eksempel mellom Finland og Russland.

 PÅSTAND: Uten EØS vil Norge ende opp med en kortstokk av separate avtaler med EU, slik som Sveits.

AVSPORING. Vi har allerede en «kortstokk» separate avtaler med EU ved siden av EØS-avtalen. Frihandelsavtalen fra 1973 er bare en av dem. EØS-avtalen er en rammeavtale og gjør ikke andre avtaler overflødige. Norge og EU har ca. femti gjeldende traktater som har kommet til etter at Norge ble EØS-stat. I tillegg kommer mange samarbeids- og bistandsavtaler og en hel serie med utenriks- og sikkerhetspolitiske felleserklæringer.

 PÅSTAND: Norsk tjenesteeksport til EU vil lide utenfor EØS, fordi handel med tjenester ikke er omfattet av den gamle handelsavtalen.

TVILSOMT. Det stemmer at Norge og EU ikke fra før av har en separat avtale om tjenestehandel. Handel med tjenester er likevel regulert gjennom Verdens handelsorganisasjon WTO. Det er naturlig at en ny mellomstatlig avtale med EU vil forhandles fram i den 12 måneder lange oppsigelsestida for EØS-avtalen, for eksempel som et tillegg til handelsavtalen. EUs nyere handelsavtaler med andre land omfatter også tjenester.

Norge importerer flere tjenester fra EU enn motsatt. Derfor vil EU være interessert i en slik avtale. Norsk Lov om tjenestevirksomhet er for en stor del basert på EU-krav til tjenestesektoren. Denne og andre EØS-tilpassa lover vil gjelde inntil Stortinget endrer dem. 

 PÅSTAND: Norsk lovverk er gjennomsyret av EØS-bestemmelser, det vil derfor ta lang tid å omarbeide lovverket.

RIKTIG. Det vil bli tidkrevende for Stortinget å omarbeide det store antallet lover og forskrifter som har EØS-referanser og -pålegg. Dette lar seg ikke gjøre over natta, dermed vil mange rettsakter fortsette å gjelde i mange år framover. De fleste av disse rettsaktene er uproblematiske og av teknisk art, de gjør det også lettere å sikre felleseuropeiske produktstandarder, trafikksikkerhetsbestemmelser og lignende. Andre er uforenlige med Stortingets frie rolle som lovgiver og demokratisk kontrollorgan. Det er de sistnevnte rettsaktene som er i direkte strid med nasjonale interesser og styringsrett, som Stortinget må prioritere.

Stort bilde i toppen: Containerskip fra Maersk. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

14. nov. 2024

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.

Einar Frogners landsmøtetale 2024

08. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte 2024 er nå i gang på Scandic Hamar Hotell. Einar Frogners ledertale er oppsparket til generaldebatt og meningsutveksling. Les hele talen her.

Opptrapping for landbruket utenfor EU

05. nov. 2024

– Grensekontroll og suverenitet over landbrukspolitikken kan det ikke forhandles om. Det må EU forstå, fastslo Beat Röösli i Det sveitsiske bondelaget på Nei til EUs landbrukskonferanse.

Er SV fremdeles mot EØS?

30. okt. 2024

Det foreslåtte standpunktet er politisk krevende og pedagogisk uholdbart. Hvis målet er å å få også EØS-skeptikernes og -tvilernes stemme ved stortingsvalget 2025.

Island er langt unna et EU-medlemskap

28. okt. 2024

De fleste av Islands politiske partier avviser ideen om å bli med i EU. En regjeringskoalisjon som søker EU-medlemskap er ikke sannsynlig.

EU taper konkurransekraft

28. okt. 2024

EUs økonomiske styrke har blitt dramatisk svekket i forhold til Kina og USA. Mottiltakene som lanseres vil svekke folkestyre og handlingsrom.