Containerskip fra Maersk.

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

Allerede problemstillingen bygger på et feilaktig premiss fordi Norge allerede har avtaler på plass som dekker de fleste områder. For det meste blir det snakk om å videreføre eller fornye eksisterende avtaler, ikke om å starte forfra – slik britene må når de sier farvel til EU.

«Markedsadgang» er ikke mer mystisk enn at ethvert land ønsker mest mulig effektive produksjonslinjer og avsetningsmarkeder for egen industri. Da inngår man de handelsavtaler som er nødvendige for en mest mulig smertefri import og eksport.

Bli med oss på en sjekk av de vanligste påstandene for å se hva som er sant og usant.

 PÅSTAND: Norsk industri vil ikke få solgt varene sine til EU uten EØS-avtalen.

FEIL. Norge har allerede avtaler med EU som trer i kraft når EØS-avtalen utløper. Den viktigste er handelsavtalen som gir full tollfrihet på all handel med industrivarer mellom Norge og EU. (Jf. utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på skriftlig spørsmål 11.03.2019.)

 PÅSTAND: Det vil bli innført toll på norsk lakseeksport hvis vi går ut av EØS-avtalen.

FEIL. Det er allerede 2 prosent toll på norsk laks til EU, tollen vil bli nøyaktig den samme utenfor EØS. Eksport av laks reguleres av handelsavtalen fra 1973, ikke EØS-avtalen.

 PÅSTAND: Fiskeeksporten vil stoppe opp uten EØS-avtalen.

FEIL. Handelen med fisk og sjømat er hovedsakelig regulert av Handelsavtalen mellom Norge og EU, ikke EØS. Ved alle utvidelser av EU med nye medlemsland er det forhandlet fram avtaler om tollfrie kvoter som er tatt inn i Handelsavtalen. Med EØS-avtalen fikk vi lav eller ingen toll på ubearbeidet hvit fisk. WTO-avtalen forbyr økning av toll når den først er satt ned.

EU klarer ikke å dekke et stort og voksende behov for fersk sjømat uten kortreist fisk fra Norge. EUs sjølforsyningsgrad på laks er 16% og på torsk 9%. Den synker når Storbritannia vinner tilbake råderetten over egne havområder. Da mister EU halvparten av sitt felles fiskerihav og må importere enda mer.

 PÅSTAND: Fiskeindustrien vil kollapse uten tollfriheten i EØS-avtalen.

FEIL. Fiskeeksporten til EU er i dag bare delvis tollfri, basert på kvoter, fiskeslag og grad av videreforedling. Det er høy toll på videreforedlet norsk fisk til EU, mens norskfanget fisk som er videreforedlet på fabrikker i EU og eksporteres tilbake til Norge slipper toll!
Sannheten er dermed den stikk motsatte: Norsk fiskeindustri vil ikke lenger bli utkonkurrert på hjemmemarkedet av tollfri EU-import når EØS-avtalen sies opp.

 PÅSTAND: Uten EØS og veterinæravtalen vil det bli omfattende helsekontroller ved grensa slik at fisken vår ikke kommer fram til markedet i tide.

FEIL. På grensa er det kun stikkprøvekontroll av helseattester. Det norske kontrollsystemet er helt likt det som EU har. Det er ingenting til hinder for en videreføring av veterinæravtalen på dette området. Størsteparten av den sjømaten EU i dag importerer – 72 prosent – kommer utenfra EØS. Grensekontrollen hindrer ikke stor import fra land som Kina, Ecuador og Vietnam.

 PÅSTAND: EU vil legge toll på gass og olje fra Norge hvis vi sier opp EØS-avtalen.

FEIL. EU tørster etter energi. Det er i praksis nulltoll på olje- og gassimport til EU, uavhengig av om den blir levert fra Norge eller Russland. EU har selvfølgelig ingen interesse av å fordyre sin egen energi, og ønsker absolutt ikke å overlate mer av sitt gassmarked til Russland ved å legge særtoll på norsk gass.

 PÅSTAND: Norsk leverandørindustri vil oppleve katastrofe hvis vi går ut av EØS.

FEIL. Norsk leverandørindustri er etterspurt fordi den er i en klasse for seg. Påstanden underslår at vår offshore leverandørindustri på EU-markedet primært leverer varer og tjenester til britisk sektor. Ingen andre EU-land er blant de ti største markedene for norsk leverandørindustri. Og Storbritannia er på vei ut av EU.

 PÅSTAND: Norge vil ikke lenger være tilpasset EUs produktstandarder hvis vi går ut av EØS.

FEIL. Hele det norske lov- og regelverket er allerede tilpasset europeisk standard. Norske myndigheter kan fritt bestemme å kopiere nye standarder fra EU helt uavhengig av EØS-avtalen.

 PÅSTAND: Det vil bli omfattende tollkontroller på grensa hvis vi går ut av EØS-avtalen.

FEIL. Siden Norge ikke er og aldri har vært del av EUs tollunion, blir tollkontrollene akkurat som nå.

 PÅSTAND: Den grenseoverskridende godstrafikken på jernbanen vil opphøre hvis vi ikke underlegger oss EUs jernbanepolitikk gjennom EØS-avtalen.

FEIL. Norge og Sverige har hatt grensekryssende kjøring uten bytte av lokførere og togmateriell siden 1991, altså før EØS-avtalens tid. Sverige (jf. malmtransporten Kiruna–Narvik) og EU har minst like stor interesse som Norge av at dette fortsetter. Det er egne avtaler om grensekryssende trafikk mellom EU og andre tredjeland, for eksempel mellom Finland og Russland.

 PÅSTAND: Uten EØS vil Norge ende opp med en kortstokk av separate avtaler med EU, slik som Sveits.

AVSPORING. Vi har allerede en «kortstokk» separate avtaler med EU ved siden av EØS-avtalen. Frihandelsavtalen fra 1973 er bare en av dem. EØS-avtalen er en rammeavtale og gjør ikke andre avtaler overflødige. Norge og EU har ca. femti gjeldende traktater som har kommet til etter at Norge ble EØS-stat. I tillegg kommer mange samarbeids- og bistandsavtaler og en hel serie med utenriks- og sikkerhetspolitiske felleserklæringer.

 PÅSTAND: Norsk tjenesteeksport til EU vil lide utenfor EØS, fordi handel med tjenester ikke er omfattet av den gamle handelsavtalen.

TVILSOMT. Det stemmer at Norge og EU ikke fra før av har en separat avtale om tjenestehandel. Handel med tjenester er likevel regulert gjennom Verdens handelsorganisasjon WTO. Det er naturlig at en ny mellomstatlig avtale med EU vil forhandles fram i den 12 måneder lange oppsigelsestida for EØS-avtalen, for eksempel som et tillegg til handelsavtalen. EUs nyere handelsavtaler med andre land omfatter også tjenester.

Norge importerer flere tjenester fra EU enn motsatt. Derfor vil EU være interessert i en slik avtale. Norsk Lov om tjenestevirksomhet er for en stor del basert på EU-krav til tjenestesektoren. Denne og andre EØS-tilpassa lover vil gjelde inntil Stortinget endrer dem. 

 PÅSTAND: Norsk lovverk er gjennomsyret av EØS-bestemmelser, det vil derfor ta lang tid å omarbeide lovverket.

RIKTIG. Det vil bli tidkrevende for Stortinget å omarbeide det store antallet lover og forskrifter som har EØS-referanser og -pålegg. Dette lar seg ikke gjøre over natta, dermed vil mange rettsakter fortsette å gjelde i mange år framover. De fleste av disse rettsaktene er uproblematiske og av teknisk art, de gjør det også lettere å sikre felleseuropeiske produktstandarder, trafikksikkerhetsbestemmelser og lignende. Andre er uforenlige med Stortingets frie rolle som lovgiver og demokratisk kontrollorgan. Det er de sistnevnte rettsaktene som er i direkte strid med nasjonale interesser og styringsrett, som Stortinget må prioritere.

Stort bilde i toppen: Containerskip fra Maersk. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Grønnvask og pandemi setter fart på monopolenes Europa

14. aug. 2020

Med koronakrisa som ekstra drivkraft, forbereder EU seg på å omdefinere statsstøttereglene og antitrust-bestemmelsene. Et Europa underlagt et fåtall monopolselskaper rykker nærmere.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Gi urfolk plass ved forhandlingsbordet

09. aug. 2020

9. august er verdens urbefolkningsdag, en av dagene FN bruker til å sette fokus på saker verdenssamfunnet må endre til det bedre.