Faktisk feil framstilling av ACER

Faktisk.no vil faktasjekke EUs energibyrå, men begår både feil og utelatelser i framstillingen av ACER-saken.

«Sliter du med å orientere deg i debatten om ACER og EUs tredje energimarkedspakke? Her er det du trenger å vite.» Slik innleder Faktisk.no artikkelen «11 punkter om ACER og EUs tredje energimarkedspakke» (publisert 16.03.18). Dessverre inneholder artikkelen feil, og den utelater flere forhold i saken som man trenger å vite.

Faktisk feil

* Det er ikke riktig at «store deler av miljøbevegelsen» er for ACER. Ingen av de store medlemsbaserte organisasjonene Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender samt Natur og Ungdom har tatt standpunkt for ACER. Miljøargumentene mot økt strømutveksling er overhodet ikke nevnt i artikkelen.

* Vedtaksmyndigheten til ACER er ikke avgrenset til spørsmål av «teknisk art», men også hvem som skal bære kostnadene for prosjekter når det er uenighet mellom forskjellige land. ACER har allerede truffet vedtak som gjelder flere hundre millioner kroner.

* Faktisk.no hevder at utbygging av kraftkabler til utlandet «har ikke noe med ACER å gjøre». Endelig konsesjon gis riktignok av NVE. Men blant de som sterkest påvirker denne beslutningsprosessen er den nye reguleringsmyndigheten RME, som opererer på isolert avdeling innad i NVE og som er pålagt å etterkomme elmarkedsdirektivet og gjennomføre føringer lagt av ACER i Ljubljana og EU-kommisjonen i Brussel. RME skal verken motta eller ta hensyn til føringer fra norske myndigheter, heller ikke fra egen ledelse i samme direktorat, NVE. Instrukser kommer fra ACER via overvåkingsorganet ESA, for øvrig skal RME egenhendig følge opp oppgavene som er beskrevet i elmarkedsdirektivet.

ACER har som oppgave å påse at landene følger EUs nettutviklingsplan. Den omstridte privateide NorthConnect-kabelen til Skottland, som en samlet fagbevegelse og Arbeiderpartiet har vært imot, står på EUs liste over prioriterte prosjekter av felles interesse (PCI). Så prioritert at EU bevilger 10 millioner euro (100 millioner kroner) til prosjektering.

Et norsk nei eller en vesentlig utsettelse av prosjektet vil RME være forpliktet til å rapportere inn til ACER som et brudd på nettutviklingsplanene. Det er liten tvil om at EU vil oppfatte dette som å stride mot prinsippene i den tredje energipakken. Å arbeide for økt samhandel med kraft er en del av denne pakken. Eierne av NorthConnect vil da kunne prøve et avslag både for norsk rett og EFTA-domstolen. EU-retten bestemmer til sist.

Faktisk.no underslår

* At kraftbransjen ønsker dyrere strøm og derfor vil inn i ACER

* At det er fagbevegelsen i den kraftkrevende industrien som har gått i front mot ACER. Faktisk gjengir artikkelen bare arbeidsgiversiden i denne industrien.

* At flaskehalsinntekter bare helt unntaksvis kan brukes til å redusere nettleia, men skal brukes til ny utbygging av overføringskabler som hovedregel. Dette er regulert gjennom forordningen om grensekryssende krafthandel. ACER er bundet av og skal håndheve også denne forordningen.

* At Norge ikke trenger være med i ACER for å «påvirke». Det er ENTSO-E (og ENTSO-G for gass) som legger føringer for nettutviklingsplaner. Her sitter Statnett med styreledervet.

* At den nye reguleringsmyndigheten RME skal være forvaltningsorgan på NVEs mest sentrale reguleringsområder, med unntak for konsesjonsbehandling og flomsikring. Norske myndigheter kan ikke instruere eller påvirke RME, det kan bare ACER og EU via overvåkingsorganet ESA. Dette skal til og med lovfestes i energiloven § 2-3. Noe tilsvarende har aldri vært foreslått i Norge for et organ som skal forvalte samfunnsmessige interesser.


Oppdatering 4. april 2018:

Faktisk.no påpeker at Hansson tar feil, men nevner ikke sin egen påstand.

To uker etter Stortingets behandling innrømmer faktisk.no at de faktisk tok feil. Det gjør de ikke ved å korrigere sin egen informasjon, men ved å korrigere et utsagn fra Rasmus Hansson (MDG) om at «Ingen i norsk miljøbevegelse er imot ACER». 

Faktisk.no skriver 3. april 2018:

«Det er ikke riktig at ingen i norsk miljøbevegelse er mot ACER. Norges miljøvernforbund har tatt tydelig avstand fra norsk deltakelse i energibyrået. Bellona, WWF og Zero er imidlertid for ACER. 

Greenpeace, Framtiden i våre hender, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes Klimaaksjon har ikke tatt til stilling til saken, mens Naturvernforbundet har vedtatt å være nøytrale.»

Påstanden fra Hansson som blir tilbakevist er imidlertid til forveksling lik den Faktisk.no selv presenterte den 16. mars.

Vi ser med spenning fram til at faktisk.no korrigerer denne og andre feil i sin egen framstilling.

Stort bilde i toppen: (Foto: EU)

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Se opptak av ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Nei til EU sendte hele rettssaken direkte fra Høyesterett. Her kan du se opptakene fra hele rettsaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.