FEANTSA, fra rapporten "Fourth Overview of Housing Exclusion in Europe 2019"

Flere hjemløse i EUs indre marked

Europeiske hjelpeorganisasjoner advarer om en økende krise for hjemløse, og mener EUs frie flyt forsterker problemene.

EUs traktatfestede bestemmelser om fri flyt av arbeidskraft, som også er nedfelt EØS-avtalen, er en drivkraft for sosial dumping i Norge og mange europeiske land. De store utfordringene i arbeidslivet var noe av bakteppet for brexitavstemningen, og den britiske regjeringen sier den nå skal få slutt på bruken av underbetalt arbeidskraft blant annet i helsesektoren.

Fri bevegelse av arbeidskraft kan være et gode for den med særskilt kompetanse og sterke forutsetninger i arbeidsmarkedet, men for mange er det en «frihet» til å bli utnyttet. Nå advarer europeiske hjelpeorganisasjoner om en økende krise for hjemløse, og mener EUs frie flyt forsterker problemene.

– EU har moralsk ansvar

Mens rekordmange borgere nå bor og arbeider i et annet EU-land, stiger også antallet europeere som flytter til et annet land og ender opp på gata, skriver nettavisen Politico.eu. Tall fra organisasjoner som hjelper hjemløse, viser at en stor andel kommer fra andre EU-land.

Direktør Freek Spinnewijn i FEANTSA, det europeiske nettverket for organisasjoner som arbeider med hjemløse, peker i artikkelen på koblingen mellom fri flyt og hjemløshet:

– Moralsk så bærer EU deler av ansvaret. Det er synd at de lukker øynene for den negative konsekvensen av fri bevegelse.

Antallet hjemløse har økt med 70 prosent

En rapport fra FEANTSA viser at det er minst 700 000 hjemløse i EU, og det er en økning på 70 prosent i løpet av ti år. I Brussel lever mange hjemløse på gatene og i metrostasjonene rundt det såkalte EU-kvartalet, der EU-kommisjonen, rådet og parlamentet holder til.

– Her tigger uteliggere om småpenger fra noen av EUs best betalte myndighetspersoner og diplomater, skriver Politico.

Stort bilde i toppen: FEANTSA, fra rapporten "Fourth Overview of Housing Exclusion in Europe 2019"

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

Sverige: Devaluering av demokratiet

10. feb. 2025

Mens Norge sa nei, ble Sverige medlem i EU fra januar 1995. Hva er svenske erfaringer med 30 års EU-medlemskap?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.