Nei til EU ønsker en ambisiøs klimapolitikk som utvikler unike og lokale løsninger, og kutter utslipp her hjemme.
For å lykkes med dette er det avgjørende å beskytte våre ressurser og ha kontroll over energien.
I august ble et notat fra arbeidsgruppen for klimapolitikk lagt fram for styret i Nei til EU. Arbeidsgruppen ble nedsatt av styret og har laget et notat som konkretiserer organisasjonens visjon, strategi og argumenter om EU og klimapolitikk.
Standpunkt 3-2022
Notatet drøfter også de viktigste argumentene mot norsk EU-medlemskap i et klima- og miljøperspektiv. Arbeidsgruppen for klimapolitikk har bestått av Roy Pedersen, Ole Kristian Setnes, Ole Kvadsheim og Morten Harper. Styret har gitt innspill til notatet underveis i arbeidet.
Folkelig forankring
I visjonen heter det at klimakrisen må løses gjennom folkelig forankring. «Det vil gjøre det mulig å gjennomføre en god klima- og miljøpolitikk, som er forenlig med hensyn til demokrati, folkestyre og rettferdig fordeling. Nei til EU mener det er viktig med økt selvforsyning og geografisk nærhet mellom produsent og forbruker. Nei til EU vektlegger at klimakrisen må løses gjennom folkelig forankring», heter det i notatet.
Notatet slår fast at Norge er godt rustet for å kutte nødvendige utslipp på 55 prosent og klare omstillingen til det grønne skiftet innen 2030. Med stor tilgang på utslippsfri og fornybar energi har vi mulighet til å i høy grad erstatte fossile energikilder med grønne alternativer så langt det finnes politisk vilje til å velge de klimanøytrale og fornybare løsningene. Norges tilgang på fornybar energi gjennom vannkraft kan omstille industrien slik at vi får produsert nødvendige industrivarer på en bærekraftig måte.
«Norge har gode forutsetninger til å gå foran i klimapolitikken, og lede an med eksemplenes makt. Når folk inviteres inn i de demokratiske prosessene skaper det økt oppslutning om tiltakene, med større rom for nyskapning. Norge kan spille en nøkkelrolle i å utvikle morgendagens grønne teknologier. Mulighetene finnes!»
Tenke globalt og handle lokalt
«Verden står overfor både en naturmangfoldkrise og en klimakrise. Det er av strategisk betydning at Norges klimapolitikk ikke setter disse krisene opp mot hverandre».
Norge har, til forskjell fra mange EU-land, tilstrekkelig med strategiske virkemidler for å nå klimamålene. «Norge må forlate EUs kvotemarked for å ta demokratisk styring over klimapolitikken, tilpasset nasjonale og lokale forhold. Vi bør energieffektivisere vannkraftverk, redusere forbruk av jordas ressurser og bygge ut desentraliserte energisystemer, for eksempel kortreist energi som jordvarme og varmepumper», heter det i notatet.
«Disse tiltakene vil demokratisere og øke selvråderetten over norsk klimapolitikk, og dette er veien å gå for å løse både naturmangfoldkrisen og klimakrisen, uten å sette dem opp mot hverandre. Denne strategiske tilnærmingen reduserer behov for strømnettutbygging, den sparer verdifull balansekraft, den sparer natur, og den går imot EUs grenseløse vekstfilosofi».
Notatet anbefaler en felles plattform basert på energiøkonomisering og desentraliserte energisystemer som vil muliggjøre bredere strategiske allianser mellom Nei til EU, partier, fagbevegelse, bondeorganisasjoner, fiskeriorganisasjoner og miljøorganisasjoner.
Et ekspansivt EU legger beslag på store ressurser og mineraler i Afrika, Asia og Latin-Amerika, og forsøker også å få innpass i Arktis. Denne utviklingen blir omtalt i notatet. «Miljøorganisasjoner som Friends of the Earth har påpekt at EU allerede forbruker mer enn sin andel av verdens mineraler og metaller, og mener EU er ute på et ‘desperat plyndringstokt’. Nei til EU arbeider for en klimapolitikk som er solidarisk med det globale sør, og som respekterer nasjoners råderett over sine ressurser av hensyn til egen befolkning og i pakt med internasjonale forpliktelser».
Krigen i Ukraina
«Etter Russlands folkerettsstridige angrep mot Ukraina er energipolitikken i EU under endring», heter det i notatet. De utfordringene EU står overfor er store og går på både forsyning av nok energi og høye energipriser. I hvilket omfang og hastighet endringene skjer varierer mellom EU-landene. Det er mye som tyder på at EUs klimapolitikk vil bli satt til side ettersom fokuset blir på energisikkerhet og kostnad.
«Selv etter 20 år med satsing på fornybar energi mener EU det ikke er mulig å gå fra naturgass fra Russland direkte til fornybar energi som erstatning. Dette er et stort skritt tilbake og illustrerer svakhetene i EUs energi- og klimapolitikk. Ukrainakrigen gjør satsing på energiøkonomisering og distribuerte energisystemer enda viktigere for EU og Europa».
Ut av EUs kvotemarked
I Hurdalsplattformen tar regjeringen til orde for å se Norges utslipp under ett, slik at utslipp både i ikke-kvotepliktig og kvotepliktig sektor kuttes med 55 prosent (fra 1990 til 2030).
«Problemet med regjeringens nye ambisjon er at de ikke ser ut til å ha tatt innover seg hvordan kvotesystemet til EU fungerer. Kvotene omsettes fritt, noe som betyr at utslippsreduksjoner et sted som hovedregel fører til tilsvarende utslippsøkninger et annet sted. Det gir ikke mening å overføre ansvaret for norske kvotepliktige utslipp til EU gjennom å være med i kvotemarkedet».
«EUs kvotemarked har i vesentlig grad tatt over den overordnede styringen av klimapolitikken i EU. Kvotemarkedet trekker søkelyset bort fra komplekse og sammensatte utfordringer som er avhengig av lokale forhold. Nasjonalstatene mister demokratisk og politisk styring over energi- og klimapolitikken», heter det i notatet.
«Nei til EU mener det har en verdi at utslippskutt skjer i Norge, blant annet for en framtidsrettet omstilling av det norske samfunnet og å lede an i klimaarbeidet. Konsekvensen av en målsetning om å kutte samlede norske utslipp må være at Norge forlater EUs kvotemarked. Om vi ikke gjør det, kan vi ende med å bruke milliarder av kroner på klimatiltak uten å redusere de samlede utslippene».
Stort bilde i toppen: Fornybart. Stor tilgang på utslippsfri og fornybar energi lar oss gå lengre i å erstatte fossile energikilder med fornybare alternativer. Bildet viser Storvassdammen og Blåsjø, som er en del av Ulla-Førre, et vannkraftverk i Hjelmeland, Suldal og Bykle kommuner. (Foto: Martin NH/CC BY-SA 3.0)
