Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.
Kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge er en av de viktigste enkeltsakene for Nei til EU nå! Norske politikere skal kunne bestemme selv over arbeidslivsspørsmål. Å stå opp for innleieforbudet handler om å stå opp for et trygt og godt organisert arbeidsliv.
Bakgrunnen for saken:
Stortinget vedtok forbud mot innleie fra bemanningsforetak på bygg i 2022 i Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold. Det pågår en rekke prosesser i etterkant av forbudet.
I september 2023 saksøkte ni bemanningsforetak staten i Oslo tingrett, og krevde 35 millioner kroner i erstatning for tap på grunn av de nye innleiereglene. Regjeringen mener at disse reglene er innenfor handlingsrommet til EØS-avtalen, og Tyskland og Belgia har lignende restriksjoner på innleie. De EØS-rettslige tolkningsspørsmålene i saken ble oversendt EFTA-domstolen i Luxembourg. Saken skal behandles videre i tingretten i etterkant av uttalelsen fra EFTA-domstolen.
Oslo tingrett har bedt om avklaringer rundt de EØS-rettslige tolkningsspørsmålene i saken hvor ni bemanningsforetak har saksøkt staten i etterkant av forbudet mot innleie fra bemanningsforetak i bygg i Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold. Uttalelsen avklarer ikke saken.
To hovedpoeng i uttalelsen fra EFTA-domstolen er:
- De nasjonale innleiereglene begrenser bemanningsforetaks virksomhet og utgjør derfor en restriksjon på etableringsadgangen etter EØS-retten
- Selve formålet bak de nasjonale reglene er i prinsippet legitime. Tingretten må undersøke om tiltakene respekterer EØS-rettens proporsjonalitetsprinsipp. Altså må Tingretten påvise at innleierestriksjonene oppnår formålene på en konsistent og systematisk måte og at restriksjonene ikke går lengre enn det som er nødvendig for å nå formålet.
Her er uttalelsen fra EFTA-domstolen.
Hva betyr det at EFTA-domstolen kommer med en uttalelse:
Uttalelsen fra EFTA-domstolen er en såkalt «prejudisiell sak». Oslo tingrett har bedt EFTA-domstolen om å komme med en avklaring av EØS-rettslige spørsmål. EFTA-domstolens uttalelse er formelt rådgivende, men gir i praksis sterke føringer for norske rettsinstanser. Altså betyr det mye for saken i tingretten hvordan EFTA-domstolen har tolket EØS-retten.
Likevel er ikke en uttalelse fra EFTA-domstolen helt avgjørende: I den såkalte verftsaken, som startet i 2009, ble staten saksøkt av ni verft fordi de mente at allmenngjøringsforskriften ga en for kraftig økning av kostnadene for innleid arbeidskraft. Staten ble frikjent i Oslo tingrett, før dommen ble anket til lagmannsretten, som ba om at EFTA-domstolen skulle tolke EØS-regelverket relatert til saken. EFTA-domstolen mente at regelverket var et brudd på konkurransereglene. Borgarting lagmannsrett vurderte dette annerledes enn EFTA-domstolen, og forkastet anken fra verftene.
Nei til EU fortsetter kampen for et trygt arbeidsliv:
Det er positivt at regjeringen har tørt å utfordre EØS-retten med innleieforbudet. Kampen for innleiereglene fortsetter!
EFTA-domstolens uttalelse gjør at utfallet fortsatt er usikkert når saken skal behandles videre i Oslo tingrett.
Fellesforbundet vedtok på sitt landsmøte at dersom ESA og EFTA-domstolen tvinger Norge til å endre innleieregelen, så må Norge finne en annen tilknytningsform til EU enn EØS-avtalen. Nei til EU er klare til å fortsette kampen for innleieforbudet. Vi er enig med Fellesforbundet: Dersom ESA eller EFTA-domstolen tvinger Norge til å endre innleiereglene, må Norge se på en annen tilknytningsform til EU enn EØS. Norske folkevalgte må få bestemme over reglene i arbeidslivet!
Nei til EUs landsmøte 8-10. november vedtok denne uttalelsen om innleie.
Stort bilde i toppen: Strid om innleie: EØS-tilsynet ESA mener de norske begrensningene i bruk av innleie er i strid med EØS-avtalen. (Foto: Eivind Formoe)
.jpg?quality=100)
