Frå Spatak mot EU til Grønt Spatak

Feira 25 årsjubileum i sommar: – For meg er omsynet til primærnæringane hovudgrunnen for å vere mot EU-medlemskap, seier Ida Lovise Skylstad, som i sommar deltok på Grønt Spatak.

Grønt spatak er eit samarbeid mellom Natur og Ungdom og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Kvart år inviterer Natur og Ungdom rundt 80 ungdomar, frå 16 år og oppover, på eit gratis sommareventyr. I 1993 vart samarbeidet starta opp som «Spatak mot EU». I spissen for etableringa av prosjektet var sentralstyremedlem i Natur og Ungdom Tori Snerte, dåverande leiar i Småbrukarlaget Aina Bartmann, og dåverande leiar i Natur og Ungdom Heidi Sørensen. Etter folkerøystinga vart prosjektet vidareført.

– Da ble det Grønt Spatak istedenfor. Et prosjekt som kunne stå for seg, også utenfor EU-kampen, et prosjekt med lenger levetid, sa Tori Snerte til Nationen 30. juli.

Respekt for handverket

Ida Lovise Skylstad var i sommar for første gong med på Grønt Spatak, hjå Thomas og Kathrin Aslaksby på Nørrestogo og Olestølen i Øystre Slidre.

– Eg heldt mest på med ysting. Det er tradisjonelt ein måte å konservere mjølka på. Eg har fått ei stor respekt for handverkstradisjonane som ligg bak. Kva ein må gjere for å få den smaken ein vil ha. Det er veldig interessant å følgje ein ost frå mjølk til ferdig produkt, fortel ho, og stadfestar at osten vart veldig god!

(Artikkelen held fram under biletet)

12 Grønt spatak brunost
Elias og Ida Lovise kokar brunost saman med Thomas Aslaksby. Foto: Privat

I 2014 og 2015 arbeidde Ida Lovise Skylstad i Nei til EU som fylkessekretær og med anna organisasjonsarbeid. Samstundes var ho sentralstyremedlem og andre nestleiar i NU. Deretter fekk ho stilling som medlemssekretær i NU, og i dag arbeider ho i Naturvernforbundet med medlemsregisteret og brukar ferien på Olestølen.

– På støylen laga vi yoghurt, krem­ost, kvit geitost, kvit myglost som chevre, fetaost og brunost. Alt er laga av geitemjølk.

– Det tek lang tid å lage ostane. Brun­osten står og kokar i ti timar. Eg har stor respekt for arbeidet som blir gjort. Ein bonde må ha alle slags yrke i eitt.

– Dei fleste sit nok att med inntrykket av at det er meir jobb å drive gard enn dei trudde. Det er heile tida nok å gjere, seier Ida Lovise Skylstad, deltakar på Grønt Spatak sommaren 2018

– Ein vert meir og meir nyttig etter kvart. I starten er det mest opplæring, men etter kvart fekk eg ansvar for ystebua ein heil dag, og dermed ansvar for den osten som skal lagast den dagen.

I tillegg til ystinga var Ida Lovise med i fjøset og mjølka geitene og var med i slåtten.

– Kvar onsdag har dei open støyl der turistar kan smake på produkta og helse på dyra. Ein onsdag var det kø utanfor ein time før det opna, og 80–90 gjestar var innom i løpet av dagen. Ungane får røre i brunostgryta. Det er elles ein vanleg dag med mjølking på morgonen, og så lagar ein kvit- og brunost.

(Artikkelen held fram under biletet)

12 Grønt spatak Geit
Geitene leverer råstoffet til det som blir laga på Olestølen. Foto: Privat

Byungdom utan gardserfaring

Det er ikkje berre medlemer av NU som deltek på Grønt Spatak.

– Eg har eit inntrykk av at det er mykje byungdom som deltek på Grønt Spatak, og som gjerne har eit idyllisk bilete av gardslivet. Dei fleste sit nok att med inntrykket av at det er meir jobb å drive gard enn dei trudde. Det er heile tida nok å gjere.

– Mange har nok ikkje erfaring eller tilknyting til landbruk før dei deltek. Deltakarane er ikkje nødvendigvis medlemer av NU, så dei må vere med på eit helgeseminar der dei lærer om landbrukspolitikk og kvifor NU er opptekne av landbruket.

Plikt til å lage mat til eige folk

– For meg personleg er det omsynet til primærnæringane som er hovudgrunnen for å vere mot EU-medlemskap. For landbruket og fiskeria vil det vere negativt å vere med i EU. Og vi er nøydde til å ha lokal matproduksjon. Vi har ei plikt til å lage mat til eiga befolkning, seier Ida Lovise Skylstad.

– Beiteressurane er jo spreidd rundt i landet, og støylsdrift er ein bra måte å bruke ressursane på. Grasproduksjonen kan då nyttast til vinterfor. Dess meir vi brukar beiteressursane dess mindre kraftfor treng ein å bruke.

– Med tørka i sommar vart det tydeleg at vi må bruke dei beiteressursane vi har. På Grønt Spatak var vi med på lauving for å utnytte den fôrressursen også.

Visste ikkje om Spatak mot EU

12 Gaute Eiterjord
Gaute Eiterjord. Foto: Natur og Ungdom

Natur og Ungdom-leiar Gaute Eiterjord har sjølv vore på Grønt Spatak to gongar.

– Eg visste ikkje at det starta som «Spatak mot EU» før eg las intervjuet med Toril Snerte i Nationen, men visste at det var eit resultat av det nære samarbeidet mellom NU og Småbrukarlaget på starten av nittitalet.

– Det er ei annleis oppleving og ein annan måte å jobbe på enn vi er vande med. Ein får praktiske oppgåver, lærer å bruke mjølkemaskin, setje opp gjerde og lage ost. Ein får god tid til å tenkje.

– For meg som har jobba mykje med landbrukspolitikk, så er det fint å sjå korleis det faktisk går føre seg.

Gaute fortel at dei som skal på Grønt Spatak får skulering i jordbrukspolitikk i Noreg og internasjonalt og om handelspolitikk.

– Ein blir engasjert i jordbrukspolitikk og tenkjer mykje meir på kvar maten kjem frå og kor mykje arbeid det ligg bak matproduksjon. Ein kjem nær jorda og merkar endringar, som når det ikkje regnar. Bøndene jobbar tett på naturen og er enda meir sårbare for klimaendringar enn vi andre.
Deltakarane i Grønt Spatak må vere med i minst ti dagar.

– Det er gratis å vere med i Grønt Spatak. Ein får kost og losji heilt gratis, men må stille med arbeidsinnsats og vilje til å lære, seier Eiterjord.

(Artikkelen held fram under biletet)

12 Grønt spatak Luking i kjøkkenhagen
Luking i kjøkenhagen på Nørrestogo. Foto: Privat

EU framleis viktig for NU

Gaute Eiterjord fortel om at den lokale matproduksjonen i Noreg var viktig for NU på nittitalet, og er det framleis.

– Vi ser at artikkel 19 i EØS-avtalen er ei utfordring for bøndene. Vi har gode føresetnadar for å lage kjøt og meieriprodukt sjølv i Noreg, men den aukande importen gjer det vanskeleg å få ein bra pris for varene i Noreg.

– NU er ikkje nødvendigvis mot handel med mat i seg sjølv, men basisvarene, kjøt og mjølk, bør vi kunne lage i Noreg. Og då er tollvernet viktig.

– Det er også enkelte ting norske politikarar kunne lært av EU. EU har støtteordningar for bygdevern og kulturlandskap. Norsk landbrukspolitikk kunne ha godt av å vende bort frå einsidig fokus på volum, i retning av vern av kulturlandskap. EU har også ein veldig ambisiøs plaststrategi.

– Forholdet vårt til EU er relevant for mange miljøspørsmål. Når vi ikkje er medlem, må vi bruke handlingsrommet til å føre ein god miljøpolitikk. Det gjer ikkje politikarane nødvendigvis. Det er viktig at neisida også påpeiker det, sjølv når det ikkje handlar om reine EU-saker.

– Neisida bør halde fast på kjerneargumenta frå nittitalet. EU-motstanden handla ikkje om nasjonalisme, men om miljø, folkestyre og solidaritet. Vi må jobbe for ein best mogleg miljøpolitikk i Noreg, avsluttar Eiterjord.

Stort bilete i toppen: Ida Lovise lagar kvitmyglosten Mugnetind. Foto: Privat

12 Grønt spatak Ida Lovise på fjelltopp
Ikkje berre arbeid. Fjelltur vart det også tid til. Foto: Privat

reLATERT

Se alle arrangementer

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Nei til EUs nye ledelse møtte Bondelaget

23. nov. 2020

Forrige uka hadde nyvalgt leder Roy Pedersen, nestleder Einar Frogner og generalsekretær Thomas Haug møte med Bondelagets leder og generalsekretær.

Nei til EU krever nasjonal råderett over klimapolitikken og norsk natur 

11. nov. 2020

EUs arbeid for å redusere klimagassutslipp er ikke tilstrekkelig for å nå unionens egne mål, og innsatsen er langt fra tilstrekkelig i den klimakrisen verden står i.  

– Det kan bli tøffe tider for EU-landbruket

30. okt. 2020

EU arbeider med nye mål for miljø og dyrevelferd i landbruket. Det kan gi mer klimavennlig matproduksjon og bedre dyrehelse i Europa. Men det kan også føre til at mer av maten blir importert fra andre deler av verden. Nei til EUs landbrukspolitiske seminar gikk EU-strategien Farm to Fork etter i sømmene.

Grønt kvinnewebinar: Kvinner, klima og EU

20. okt. 2020

Årets konferanse ble annerledes på flere måter: For første gang har det aktuelle klimaspørsmålet stått i fokus. Og for første gang ble konferansen gjennomført som et webinar.

EU-domstolen stopper opprinnelsesmerking

16. okt. 2020

EU-domstolen: Kortreist mat holder ikke som begrunnelse for å få vite hvor maten kommer fra.

Internasjonalt samarbeid som metter

14. okt. 2020

Nei til EU gratulerer Verdens matvareprogram med fredsprisen. Verdens matvareprogram er en verdig, viktig og riktig mottager av årets fredspris.

Standpunkt 3-2020

02. okt. 2020

I dette nummeret kan du lese at et stort flertall ikke tror EUs fjerde jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane,

EUs klimapolitikk er hvilepute for Norge  

22. sep. 2020

I stedet for å sette konkrete mål for hvor mye Norge skal kutte i egne klimagassutslipp har Norge gått via EU-systemet for å oppfylle Paris-forpliktelsene. Dette har blitt en hvilepute som utsetter vår egen klimaomstilling, mens vi venter på at EU skal kutte utslipp.  

Klima for handling?

18. sep. 2020

Nei til EU utgir innføringshefte om EUs klimapolitikk, og det hendige heftet skal ut i skoler over hele landet.

EUs bioenergisatsning gir økte utslipp

04. sep. 2020

Over 60 % av EUs «fornybare» energiproduksjon, bygger på brenning av biomasse (hovedsakelig pellets) til energiformål. Gjennom fornybardirektivet som ble revidert i 2018 definerer EU denne energikilden som 100 % karbonnøytral. Å regne bioenergi som en nullutslippskilde har imidlertid lite faglig hold.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.