Gi EUs fjerde jernbanepakke stoppsignal

Jernbanen må fortsatt være underlagt folkevalgt kontroll. Det er velgerne enig i. I en ny meningsmåling fra Sentio svarer bare 2 av 10 at EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant FrP og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå. 61 % av de spurte mener norsk jernbane ikke blir sikrere og bedre ved at vi gir fra oss myndighet til EU og EUs jernbanebyrå, noe som skjer hvis EUs fjerde jernbanepakke innføres i EØS-avtalen. 

Blant FrPs velgere er det et klart flertall, 64%, som ikke tror den blir sikrere. Det er interessant. Ap, Sp, SV, Rødt og MDG har allerede signalisert at de vil stemme imot jernbanepakken. Hvis FrP hører på velgerne sikrer de flertall mot EUs fjerde jernbanepakke. Siden FrP gikk ut av regjeringen har de nå en gylden mulighet til å vise sin motstand mot overnasjonalt byråkrati og fjernstyring fra EU.

– Et alvorlig demokratisk problem

Det er et alvorlig demokratisk problem hvis obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om persontransport tas inn i EØS-avtalen. Å låse fast en bestemt jernbanepolitikk for all framtid er i strid med grunnprinsipper i vårt demokrati. Et Storting med en annen sammensetning og oppfatning vil ikke kunne endre norsk lov uten samtidig å si opp hele EØS-avtalen.  

Konkurranseutsetting av norsk jernbane er fullt mulig uten noen jernbanepakke fra EU, slik Jernbanereformen tydelig viser. Norge står også fritt til å tilpasse oss tekniske EU-standarder der vi vil, slik det allerede i stor utstrekning blir gjort.    

Norge har i dag et av Europas høyeste sikkerhetsnivå og nest beste ulykkesstatistikk, ifølge Statens jernbanetilsyn. Slik vil vi fortsatt ha det. Blir Norge underlagt jernbanebyrået ERA vil det bli svært vanskelig å innføre nye nasjonale sikkerhetsregler. Norge har i dag høye utdanningskrav til vårt personell, og med vårt spesielle klima og geografi frykter vi at overføring av myndighet til EUs jernbanebyrå, ERA, svekker sikkerheten. 

Jernbanebyrået ERA meldte i 2018 at de hadde fjernet 13 000 nasjonale regler på to år. EU-byrået ERA får i fjerde jernbanepakke utvidet mandat og overført beslutningsmyndighet fra nasjonale sikkerhetsmyndigheter, blant annet for å utstede felles sikkerhetssertifikat. 

– I strid med Grunnloven og EØS-prinsippene

Nei til EU mener at jernbanepakken ikke kan behandles med alminnelig flertall etter Grunnlovens paragraf 26.2. Regjeringen hevder myndighetsoverføringen er «lite inngripende», noe professor Christoffer Conrad Eriksen bestrider, senest i Aftenposten i september. Tilsyn med materiell og togselskaper og godkjenning av sikkerhetsaspektene har stor samfunnsmessig betydning og potensielt konsekvenser for svært mange.  Regjeringens forslag er derfor etter vår oppfatning grunnlovsstridig.  

Det er heller ikke akseptabelt at Norge blir direkte underlagt et EU-byrå og EU-domstolen. Det er både brudd med intensjonen og beslutningsmekanismene i EØS-avtalen. Det bærende prinsippet i EØS-avtalen er at den bygger på to søyler, EU-søylen og en parallell EFTA-søyle, som Norge er del av. 

Nei til EU er ikke tilhengere av EØS-avtalen, men vi hegner om suverenitetsvernet i to-pilarsystemet og vetoretten. Regjeringen sier åpent at den velger en én-pilarløsning, og kaller det en «nyskaping innen EØS-retten».

Dette er mine siste EU-tanker i Nationen. EUs fjerde jernbanepakke og opprettelsen av stadig nye byråer i EU er et konkret eksempel på utviklingen av sterkere union og mer overnasjonalt byråkrati.

De seks årene mine som leder i Nei til EU har bekreftet og styrket min motstand mot norsk EU-medlemskap. Vi skal og kan samarbeide, slik vi allerede gjør på jernbane, men det betyr ikke at vi skal knytte oss nærmere det EU vi har stemt nei til i to folkeavstemninger. Takk for at du leste!

Innlegget er hentet fra Nationen, der Kathrine Kleveland har vært fast spaltist under vignetten «EU-tanker».