Grunnlovsvurdering med tvilsom konklusjon

Lovavdelingen støtter seg tungt på Samferdselsdepartementets framstilling av EUs fjerde jernbanepakke, og har levert en grunnlovsvurdering som ikke kan være siste ord i striden om hvor inngripende myndighetsoverføringen til EU er.

Justisdepartementets lovavdeling konkluderer med at overføringen av myndighet til EUs jernbanebyrå (ERA) og EU-domstolen er «lite inngripende» og kan skje med Stortingets samtykke etter Grunnlovens § 26. Det vil si med alminnelig flertall.

Dette til tross for at drøftingene som ligger til grunn for den skjønnsmessige vurderinga like gjerne kunne ha gitt motsatt konklusjon.

«… har ikke foretatt selvstendige undersøkelser»

I så fall ville Lovavdelingen ha stilt statsråd Knut Arild Hareide i forlegenhet og skapt politisk uvær. Slikt vil man jo helst unngå. Men basert på innholdet i drøftinga og argumentasjonen i grunnlovsvurderinga kunne slutninga like gjerne ha blitt den motsatte, til tross for at regjeringens jurister utelukkende har basert seg på Samferdselsdepartementets egen saksframstilling. Lovavdelingen presiserer at den ikke har foretatt selvstendige undersøkelser for å kartlegge mulige tilfeller av myndighetsoverføring.

En ekstra inngripende dimensjon

Vurderinga viser til at myndighetsoverføringen skjer ensidig, ved at myndighet som i dag ligger på nasjonalt nivå, overføres til ERA. Dette skiller saken fra tilfeller hvor Norge avstår myndighet til et annet land, men samtidig kan utøve tilsvarende myndighet i det andre landet (for eksempel ved grensetollsamarbeid).

Videre er situasjonen at Norge ikke har noen formell innflytelse på beslutningsstadiet i ERA. En kan dermed ikke tale om at Norge deltar på like vilkår med EU-statene.

«Disse to momentene er isolert sett argumenter for at myndighetsoverføringen vil kunne anses som inngripende», skriver Lovavdelingen.

Vurderinga viser også til at ERA på bestemte områder har myndighet til å treffe vedtak basert på nytt gjennomføringsregelverk vedtatt av EU-Kommisjonen før disse reglene er tatt inn i EØS-avtalen, dvs. på grunnlag av regelverk som ikke er gjeldende rett i Norge. «Vi vurderer dette slik at det tilkommer en ekstra dimensjon ved myndighetsoverføringen når det også skjer en form for overføring av lovgivningsmyndighet», skriver Lovavdelingen.

Slike påpekninger burde gitt den motsatte konklusjonen av den Lovavdelingen leverer Hareide. Realitetene glattes isteden over med at suverenitetsavståelsen i stor grad er av «teknisk» karakter og har «begrenset omfang». Lovavdelingen beveger seg farlig nær rein ønsketenkning når den legger forhåpninger i at en viss norsk deltakelse i saksforberedelsene «kan forebygge eller bidra til å avbøte uheldige virkninger» for norske interesser. 

Vurderinga av myndighetsoverføringa som «mindre inngripende» er stikk motsatt den som professor Christoffer Conrad Eriksen kom til da han forfattet sin betenkning rundt EUs fjerde jernbanepakke i vår. Betenkningen fra Eriksen var sterkt medvirkende til at Samferdselsdepartementet måtte be om en ny vurdering og at planen om at Stortinget skulle behandle jernbanepakka før sommerferien falt i fisk.

Lovavdelingen bruker flere avsnitt på å imøtegå Eriksen, med vekslende hell. I et ellers knusktørt juridisk dokument som dette, er det et skjær av komikk når Eriksens påpekning av mulig konflikt mellom ERA og Statens Jernbanetilsyn blir forsøkt tilbakevist med at utstrakt samarbeid mellom ERA og de nasjonale sikkerhetsmyndighetene «må ses på som et gode også i konstitusjonell sammenheng».

Juridisk bakvendtland

«For fullstendighetens skyld» nevner Lovavdelingen at det ikke er aktuelt med Stortingets samtykke med tre fjerdedels flertall etter Grunnloven § 115, siden saken her gjelder overføring av myndighet til et EU-organ og anvendelse av Grunnloven § 115 forutsetter at myndighetsoverføringen skjer til en internasjonal sammenslutning Norge er tilsluttet.

Norge er som kjent ikke tilsluttet EU. Også EØS-avtalen har som utgangspunkt at det ikke skal skje overføring av lov- og domsmyndighet direkte til EU. Det skal så fall skje via EFTA-organene i EØS-systemet. Nettopp dette er bakgrunnen for den kompliserte EØS-konstruksjonen med to separate søyler.

Så er den pussige juridiske logikken at når ovennevnte krav ikke er innfridd kan Stortinget med bare én stemmes overvekt underlegge Norge et EU-organ – hvis man klarer å sannsynliggjøre at myndighetsoverføringen er «lite inngripende».

Dette er en reint skjønnsmessig vurdering basert på det Lovavdelingen hevder er «sikker konstitusjonell praksis». Denne praksisen blir stadig mer «sikker» for hver gang Stortinget godtar stadig mer tvilsomme former for myndighetsoverføring, slik vi for eksempel så i ACER-saken.

Lovavdelingens vurdering er nettopp ei vurdering, verken mer eller mindre. Stortinget er i sin fulle rett til å mene at myndighetsoverføring til ERA er «mer enn lite inngripende». Da må også Stortinget manne seg opp til å kreve full omarbeiding av Lov- og samtykkeproposisjonen, og forlange at regjeringa viser respekt for den folkevalgte nasjonalforsamlinga. 

Lar Stortinget seg fange?

Samferdselsdepartementet prøver å vingestekke Stortingets handlefrihet ved å legge fram en proposisjon som det ikke er konstitusjonelt mulig å behandle på en forsvarlig måte, det vil si etter Grunnloven § 115 (jf. Lovavdelingens omtale ovenfor). Den mest nærliggende muligheten, som regjeringa vanligvis ivrer etter å bruke, er å kanalisere myndighetsoverføringen til ESA og EFTA-domstolen, slik det var forutsatt i EØS-avtalen.

Denne mer enn tvilsomme omgåelsen av de ordinære spillereglene i EØS, herunder at regjeringa heller ikke vil avvente endelig vedtak i EØS-komiteen, er ikke vurdert av Lovavdelingen siden den bare har uttalt seg om forholdet til Grunnloven.

reLATERT

Se alle arrangementer

– Nå må KrF og Frp lytte til egne velgere!

28. sep. 2020

Et klart flertall blant Frp og KrFs velgere er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.  Det viser en helt fersk meningsmåling utført av Sentio på vegne av Nei til EU.

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Forledende og forfeilet forsøk på forskuttering av EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Nye jernbaneforskrifter på høring har til formål å hasteinnføre vesentlige deler av EUs fjerde jernbanepakke før Stortinget får sagt sitt.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

Ta lærdom av Oslo sporveier!

04. aug. 2020

Sporveien i Oslo har gjennomlevd Jernbanereformen i miniatyrformat. Det var ingen suksess. Byrådet tok konsekvensen av erfaringene og omgjorde gamle vedtak.

Slik får du til fylkestingsvedtak

13. juli 2020

Oppskrift for vedtak i fylkesting, kommunestyrer m.m.

Kanaltoget Eurostar blir enda mer effektivt

09. juli 2020

En fornyet avtale mellom Storbritannia og tre EU-land sørger for at togtrafikken under Den engelske kanal vil gå enda mer smertefritt enn da landet fremdeles var medlem av EU.

Venstre bør si nei til EU

08. juli 2020

Et godt råd til alle partier som sliter på meningsmålingene er å lytte til velgerne. Norsk EU-medlemskap har aldri vært noe folkekrav. Det er det heller ikke nå.

Talende taushet fra Hareide

07. juli 2020

Kan Norge konkurranseutsette jernbanen og innrette oss etter EUs tekniske standarder og løsninger uten å godta EUs fjerde jernbanepakke? Svaret er åpenbart ja.

Jernbanedirektivet er for rigid, medgir EU

29. juni 2020

Koronapandemien tvinger EU til å sette sitt eget rigide regelverk ut av kraft på det ene området etter det andre – også på jernbanesektoren.

Hareide har en høststorm i vente

22. juni 2020

Til høsten blåser det opp til storm rundt den utsatte jernbanepakka.

Feil fra Hareide om jernbanesikkerhet

18. juni 2020

Statens jernbanetilsyn har «første ord» når det oppstår en akutt sikkerhetsrisiko, men langt ifra siste.