Heller kortreist kraft enn fjernstyrt energi

I et intervju i Morgenbladet 2. februar skyver Espen Barth Eide klimaforpliktelser foran seg når han prøver å ufarliggjøre norsk underordning for EUs energibyrå ACER.

Miljø- og klimaargumenter som tar for gitt at intensivert kraftutveksling til og fra Norge er fornuftig og ressursvennlig, ser bort helt vesentlige momenter. Norsk energi er nesten hundre prosent fornybar, takket være vannkrafta. Energien vi importerer er det i hovedsak ikke.

Det er med kortreist strøm som med kortreist mat: Det enkleste er ofte det beste

kraftlinjer-solnedgang
Lange overføringsavstander gir effekttap.

Ressurser som går til spille gjennom unødvendig lang transport rimer dårlig med grønne framtidsløsninger. På dagens strømmarked er det tilnærmet gratis å sløse, og sløseriet øker med avstanden. Om vi tar energioverføring fra eller til Tyskland som eksempel: Gjennomsnittlig effekttap i det nasjonale norske nettet er ni prosent, tapet i kabelen til Tyskland er anslått til fem prosent, tapet i det tyske sentralnettet er som i det norske. Legger man dette sammen, blir det et formidabelt svinn underveis. I tillegg kommer høyt strømforbruk til pumper og turbiner som følge av effektkjøring. Det er med kortreist strøm som med kortreist mat: Det enkleste er ofte det beste.

Så lenge det er vannreserver, er norsk kraftproduksjon skalerbar gjennom aktiv pumping og effektkjøring. Dette kan være nødvendig i gitte situasjoner, men er alt annet enn gunstig for levende organismer i innsjøer og vassdrag og bør ikke overdrives. Økt kraftutveksling fører naturligvis til mer effektkjøring.

Med suveren kontroll over egen energi står det oss fritt å bruke den til hva vi vil og hvor vi vil – hvis vi vil. Ønsker vi å forsyne naboland med mer vannkraft, så er det ingenting som hindrer det så lenge etterspørselen er til stede. Det har i femti år eksistert et kraftsamarbeid i Norden som fungerer utmerket. Ingen av de involverte statene har av den grunn måttet si fra seg styringsretten.

ACER er nærmest et forvaltningsorgan for EU-kommisjonen som vil få tildelt stadig videre fullmakter

Energibyrået ACER er et redskap som skal virkeliggjøre EUs energiunion, byrået er nærmest et forvaltningsorgan for EU-kommisjonen som vil få tildelt stadig videre fullmakter.

Allerede i dag har ACER vedtaksmyndighet når det oppstår tvister mellom ulike land. Byrået fatter også vedtak i såkalte tekniske spørsmål rundt for eksempel nettverkskoder. Disse kodene er et sett av regler som skal harmonisere det indre energimarkedet. Reglene er detaljerte dokumenter som dikterer EU-standarder omkring kraftproduksjon, nettverksdrift og markedsoperasjoner.

For å leve opp til EUs energikrav, vil Norge måtte etterleve nettverkskoder og krav til leveringsevne. I praksis kan det bety å bygge flere mellomlandsforbindelser, til tross for at kapasiteten i dag er mer enn stor nok. EU lager 10-årige nettutviklingsplaner (TYNDP) som omfatter ei liste over prioriterte prosjekter, Projects of Common Interest (PCI). På denne lista inngår de to planlagte kablene fra Norge til Storbritannia. Den ene av dem har fått konsesjon, den andre har det ikke. De står på EU-lista like fullt.

Nasjonale ønsker vil måtte vike

Hvis Stortinget aksepterer forordningene om ACER og om det grenseoverskridende elektrisitetsmarkedet – som begge inngår i den tredje energimarkedspakka, betyr det at nasjonale behov, enten det er snakk om kapasitetsavsetninger til egen industri eller nasjonale ønsker om å unngå import av ikke-fornybar kraft, vil måtte vike.

reLATERT

Se alle arrangementer

Løgn om ACER,EU og arvesølvet vårt, Terje Søviknes.

23. mai 2019

Olje og energiminister, Terje Søviknes virkar som han føler seg pressa til å gå ut i norske aviser og roa ned den store motstanden i folket mot å overføra kontroll og reguleringsmynde frå NVE,Noregs vassdrags og energibyrå til ACER, som er EU sitt energibyrå.

EU-guiden kjem i sjette utgåve

23. mai 2019

Vett-abonnentar får no sjette utgåve av EU-guiden som vedlegg til Standpunkt. Dei førre utgåvene har vorte distribuert i tusenvis av eksemplar til skular over heile landet.

Vett nr 2 2019: EU-guiden

14. mai 2019

Ny utgave av Nei til EUs innføringshefte om EU og Norges forhold til EU. Det du må vite på 48 sider.

Brutte ACER-forutsetninger

23. april 2019

Forutsetningene som lå til grunn for Stortingets ACER-vedtak er brutt! Det må få konsekvenser.

Ny folder: Norsk kraft skal styres fra Norge. Ikke av EU

23. april 2019

Last ned Nei til EUs nye åttesiders informasjonshefte om EUs energunion i praktisk lommeformat. Dette er en ny utgave av heftet som ble laget i 2018.

Ingen ACER-garantier

12. april 2019

Alltinget behandler nå EUs energimarkedspakke 3 og tilknytning til energibyrået ACER.

Norge gjør som ACER vil

09. april 2019

Norge kan ende opp med å få Europas høyeste strømpris.

Den islandske vri på ACER

29. mars 2019

Den islandske regjeringen vil innføre EUs tredje energipakke med en del forbehold. Hva består de islandske tilpasningene i, og er de egentlige unntak?

Islands sluttspill om ACER

27. mars 2019

Alltinget får snart ACER-saken til behandling. Regjeringen på Island vil unnlate å gjennomføre deler av det omstridte regelverket. Problemet er at det ikke foreligger noen rettslig bindende unntak fra EUs tredje energimarkedspakke.

Engasjement om EØS og ACER i Reykjavik

22. mars 2019

ACER-saken er fortsatt uavklart i Island, og det er en økende debatt om flere sider ved EØS-avtalen. På torsdag holdt Nei til EUs Morten Harper foredrag i Reykjavik om norske erfaringer med EØS.

Staten prøver å avvise Nei til EUs ACER-søksmål

27. feb. 2019

Staten mener at Nei til EU ber om dom for et abstrakt rettsforhold og at organisasjonen ikke har aktuell interesse for saken. Nei til EU opprettholder kravet om rettssak.

Sier nei til kraftforordning fra EU

26. feb. 2019

Nei til EU mener Stortinget må si nei til EU-forordning for å beholde det som er igjen av nasjonal styring med vår viktigste ressurs, vannkraften.