Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.
Nei til EUs anke fra Lagmannsretten til Høyesterett handler om avvisningsspørsmålet, altså om domstolene kan behandle det som er søksmålets opprinnelige hovedspørsmål: Stortingets brudd på Grunnloven gjennom vedtaket om å avstå suverenitet med EUs energipakke 3.
I en avgjørelse i Høyesteretts ankeutvalg 9. september fastslås det: «Saken skal avgjøres av Høyesterett i plenum». Ankeutvalget har tidligere, i juni, besluttet at Høyesterett skulle behandle saken. Det er bare prinsipielt særlig viktige saker som behandles i plenum, det vil si med alle Høyesteretts 20 dommere samlet. I 2019 ble det ikke behandlet noen sak i plenum, i 2018 var det én sak (angående retten til jakt og fiske under Finnmarkseiendommen). Vanligvis behandler Høyesterett saker i avdeling, med fem dommere.
Nei til EU-leder Kathrine Kleveland oppfordrer til å støtte ACER-søksmålet, og sier:
– At Høyesterett vil behandle saken i plenum bekrefter hvor viktig og prinsipiell den er. Det var et alvorlig skritt for Nei til EU å gå til søksmål mot staten, men en samla organisasjon står bak. Nå får vi prøvd adgangen til søksmål til topps i rettssystemet.
Det er forventet at Høyesterett vil behandle saken i januar 2021.
Gi din støtte til søksmålet!
Overfør bidraget direkte til innsamlingens kontonummer 1506.06.57308, merk innbetalingen med «Søksmål»
Vipps til 516595
Borgarting lagmannsrett ga i mars Staten medhold i å avvise ACER-søksmålet. Lagmannsretten var samtidig åpen for at et slikt søksmål om grunnlovsprøving kan fremmes for retten, noe Tingretten avviste, men mener at den samfunnsmessige betydningen av saken ikke er stor nok. Lagmannsretten omgjorde dessuten Tingrettens kjennelse om at Nei til EU skal dekke Statens saksomkostninger. Nei til EUs styre vedtok i mars å anke Lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett.
EUs Energipakke 3 skapte stor debatt. Nei til EU mener at Stortingets vedtak i mars 2018 ble gjort i strid med Grunnloven, fordi man ikke fulgte kravet i §115 om tre fjerdedels flertall for å gjøre vedtak. I november 2018 saksøkte Nei til EU staten v/statsminister Erna Solberg. Nei til EU har alltid jobbet mot suverenitetsavståelse til EU/EØS og forsvart Grunnloven.
Stort bilde i toppen: Norges Høyesteretts segl, gjengitt fra Høyesteretts årsmelding 2019.
