Norges Høyesteretts segl, gjengitt fra Høyesteretts årsmelding 2019.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

Nei til EUs anke fra Lagmannsretten til Høyesterett handler om avvisningsspørsmålet, altså om domstolene kan behandle det som er søksmålets opprinnelige hovedspørsmål: Stortingets brudd på Grunnloven gjennom vedtaket om å avstå suverenitet med EUs energipakke 3.

I en avgjørelse i Høyesteretts ankeutvalg 9. september fastslås det: «Saken skal avgjøres av Høyesterett i plenum». Ankeutvalget har tidligere, i juni, besluttet at Høyesterett skulle behandle saken. Det er bare prinsipielt særlig viktige saker som behandles i plenum, det vil si med alle Høyesteretts 20 dommere samlet. I 2019 ble det ikke behandlet noen sak i plenum, i 2018 var det én sak (angående retten til jakt og fiske under Finnmarkseiendommen). Vanligvis behandler Høyesterett saker i avdeling, med fem dommere.

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland oppfordrer til å støtte ACER-søksmålet, og sier:  

– At Høyesterett vil behandle saken i plenum bekrefter hvor viktig og prinsipiell den er. Det var et alvorlig skritt for Nei til EU å gå til søksmål mot staten, men en samla organisasjon står bak. Nå får vi prøvd adgangen til søksmål til topps i rettssystemet.  

Det er forventet at Høyesterett vil behandle saken i januar 2021.

Gi din støtte til søksmålet!

Overfør bidraget direkte til innsamlingens kontonummer 1506.06.57308, merk innbetalingen med «Søksmål»

Vipps til 516595

Borgarting lagmannsrett ga i mars Staten medhold i å avvise ACER-søksmålet. Lagmannsretten var samtidig åpen for at et slikt søksmål om grunnlovsprøving kan fremmes for retten, noe Tingretten avviste, men mener at den samfunnsmessige betydningen av saken ikke er stor nok. Lagmannsretten omgjorde dessuten Tingrettens kjennelse om at Nei til EU skal dekke Statens saksomkostninger. Nei til EUs styre vedtok i mars å anke Lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett.

EUs Energipakke 3 skapte stor debatt. Nei til EU mener at Stortingets vedtak i mars 2018 ble gjort i strid med Grunnloven, fordi man ikke fulgte kravet i §115 om tre fjerdedels flertall for å gjøre vedtak. I november 2018 saksøkte Nei til EU staten v/statsminister Erna Solberg. Nei til EU har alltid jobbet mot suverenitetsavståelse til EU/EØS og forsvart Grunnloven.

Stort bilde i toppen: Norges Høyesteretts segl, gjengitt fra Høyesteretts årsmelding 2019.

reLATERT

Se alle arrangementer

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

KrF må ta foreldreansvar for EØS-avtala!

28. juli 2020

Om ikkje partiet skal miste truverd, må KrF stå opp og kjempe for suverenitetsvernet og intensjonane som ligg bak EØS-avtala.

Slik får du til fylkestingsvedtak

13. juli 2020

Oppskrift for vedtak i fylkesting, kommunestyrer m.m.