Jens Isak Hultgren Nielsen, mottager av Dag Seierstad-stipendet i 2021. (Foto: Privat.)

Interessekamp i et smeltende Arktis

Masterstudent Jens Isak Hultgren Nielsen ved NTNU tildeles Dag Seierstad-stipendet for 2021. Nielsen skriver om EU og nordområdene.

Årets Dag Seierstad-stipend er tildelt Jens Isak Hultgren Nielsen for en masteroppgave han skriver i europastudier ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Stipendet utdeles årlig av Nei til EU til særlig interessante og kritiske masteroppgaver om EU og Norges forhold til EU, og tildelingen er på 40 000 kr.

Aktuelt og relevant tema

Nielsens oppgave har tittelen: «The role of the EU in the melting Arctic – Cooperation, Competition and Contestation at the top of the world». Masteroppgaven tar altså for seg samarbeid og interessekamp i et smeltende Arktis, og hvordan EU forsøker å innta en rolle «på toppen av verden».

Stipendjuryen framhever at prosjektet tar opp et tema som er svært aktuelt, samtidig som det vil være relevant i mange år fremover. Det var flere gode søknader til stipendet. Foruten en særlig interessant tematikk, overbeviste Nielsen med en grundig prosjektbeskrivelse og tydelige problemstillinger.

Støtter unge forskere

– Det er en stor ære å motta Dag Seierstad-stipendet, sier Nielsen når han får beskjed om tildelingen. Han legger til: – Støtten bidrar til å muliggjøre forskning på et viktig og dagsaktuelt tema. Det er klart at stipendet utfører en særdeles viktig rolle, både ved å støtte unge forskere og ved å bidra til produksjonen av ny kunnskap om EU og forholdet mellom EU og Norge.

– Jeg mener at uansett hvordan stiller seg til spørsmålet om norsk EU-medlemskap, er det helt nødvendig å øke forståelsen i samfunnet vårt for hvordan EU fungerer og hvordan det påvirker Norge, ikke minst i nordområdene, sier årets stipendmottager.

Vokser EUs kapasitet i takt med ambisjonene?

Nielsen skriver i søknaden at oppgaven «vil ta for seg spørsmålet om utviklingen av EUs rolle i Arktis, og betydningen av dette for det videre forholdet mellom EU og de arktiske statene, og da især Norge. Dette er en kritisk analyse av EUs makt i Arktis og endringer i europeiske beslutningstakeres oppfatninger og selvforståelse knyttet til EUs deltakelse og innflytelse i regionen.»

Han skriver videre: «Et viktig underproblem i min avhandling er hvorvidt EUs ambisjoner om en større og mer strukturell rolle i Arktis er i tråd med utviklingen "på bakken", altså om EUs faktiske kapasiteter til å påvirke utviklingen i Arktis langs ulike saksområder vokser i takt med ambisjonene. Et viktig moment i akkurat denne diskusjonen er at Storbritannias sorti fra unionen har påført EU institusjonelle såvel som geografiske tap som vil være viktige i enhver vurdering av EUs egentlige arktiske makt. Formålet med oppgaven er å problematisere EUs utenrikspolitiske rolle og virkemidlene den tar i bruk for å hevde sine interesser overfor ikke-medlemsland.»

Neste søknadsmulighet i november

Stipendet er oppkalt etter Nei til EUs utreder gjennom mange år og nei-sidens fremste kunnskapsleverandør Dag Seierstad. Jury for stipendet er Dag Seierstad, Morten Harper (utredningsleder i Nei til EU), Heidi Larsen (nestleder i Nei til EU), Helle Hagenau (styremedlem i Nei til EU) og Frankie Rød (leder av Ungdom mot EU).

Neste søknadsfrist er 28. november 2022. Alle studenter som arbeider med eller planlegger en relevant mastergradsoppgave kan søke. Mer informasjon om stipendet.

Stort bilde i toppen: Jens Isak Hultgren Nielsen, mottager av Dag Seierstad-stipendet i 2021. (Foto: Privat.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

05. april 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet.

Helseunion og ACER med Morten Harper

03. april 2024

Se opptak av Sør-Trøndelag Nei til EUs åpne møte på Litteraturhuset i Trondheim 10. januar 2024 med Morten Harper.

Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

20. mars 2024

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.

Del 3 Energi og kontrollen med krafta

12. feb. 2024

EU/EØS-regelverket har hatt stor innvirkning på norsk olje-, gass- og kraftsektor. Det gjelder på alt fra konsesjonspolitikk og ressursforvaltning til eierskap, selskapsstrukturer og markedsliberalisering.

Del 5 Konsekvenser for norsk næringsliv og økonomi

12. feb. 2024

Norge er et av landene i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst de siste 30 årene. Det er mange forhold som taler for at EØS-avtalen ikke har vært drivkraften for denne utviklingen.

Som fisken i garnet

05. feb. 2024

Markedsomsetningen av fiskekvoter kan lage backlash for handlingsrommet i EØS-avtalen.