Jens Isak Hultgren Nielsen, mottager av Dag Seierstad-stipendet i 2021. (Foto: Privat.)

Interessekamp i et smeltende Arktis

Masterstudent Jens Isak Hultgren Nielsen ved NTNU tildeles Dag Seierstad-stipendet for 2021. Nielsen skriver om EU og nordområdene.

Årets Dag Seierstad-stipend er tildelt Jens Isak Hultgren Nielsen for en masteroppgave han skriver i europastudier ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Stipendet utdeles årlig av Nei til EU til særlig interessante og kritiske masteroppgaver om EU og Norges forhold til EU, og tildelingen er på 40 000 kr.

Aktuelt og relevant tema

Nielsens oppgave har tittelen: «The role of the EU in the melting Arctic – Cooperation, Competition and Contestation at the top of the world». Masteroppgaven tar altså for seg samarbeid og interessekamp i et smeltende Arktis, og hvordan EU forsøker å innta en rolle «på toppen av verden».

Stipendjuryen framhever at prosjektet tar opp et tema som er svært aktuelt, samtidig som det vil være relevant i mange år fremover. Det var flere gode søknader til stipendet. Foruten en særlig interessant tematikk, overbeviste Nielsen med en grundig prosjektbeskrivelse og tydelige problemstillinger.

Støtter unge forskere

– Det er en stor ære å motta Dag Seierstad-stipendet, sier Nielsen når han får beskjed om tildelingen. Han legger til: – Støtten bidrar til å muliggjøre forskning på et viktig og dagsaktuelt tema. Det er klart at stipendet utfører en særdeles viktig rolle, både ved å støtte unge forskere og ved å bidra til produksjonen av ny kunnskap om EU og forholdet mellom EU og Norge.

– Jeg mener at uansett hvordan stiller seg til spørsmålet om norsk EU-medlemskap, er det helt nødvendig å øke forståelsen i samfunnet vårt for hvordan EU fungerer og hvordan det påvirker Norge, ikke minst i nordområdene, sier årets stipendmottager.

Vokser EUs kapasitet i takt med ambisjonene?

Nielsen skriver i søknaden at oppgaven «vil ta for seg spørsmålet om utviklingen av EUs rolle i Arktis, og betydningen av dette for det videre forholdet mellom EU og de arktiske statene, og da især Norge. Dette er en kritisk analyse av EUs makt i Arktis og endringer i europeiske beslutningstakeres oppfatninger og selvforståelse knyttet til EUs deltakelse og innflytelse i regionen.»

Han skriver videre: «Et viktig underproblem i min avhandling er hvorvidt EUs ambisjoner om en større og mer strukturell rolle i Arktis er i tråd med utviklingen "på bakken", altså om EUs faktiske kapasiteter til å påvirke utviklingen i Arktis langs ulike saksområder vokser i takt med ambisjonene. Et viktig moment i akkurat denne diskusjonen er at Storbritannias sorti fra unionen har påført EU institusjonelle såvel som geografiske tap som vil være viktige i enhver vurdering av EUs egentlige arktiske makt. Formålet med oppgaven er å problematisere EUs utenrikspolitiske rolle og virkemidlene den tar i bruk for å hevde sine interesser overfor ikke-medlemsland.»

Neste søknadsmulighet i november

Stipendet er oppkalt etter Nei til EUs utreder gjennom mange år og nei-sidens fremste kunnskapsleverandør Dag Seierstad. Jury for stipendet er Dag Seierstad, Morten Harper (utredningsleder i Nei til EU), Heidi Larsen (nestleder i Nei til EU), Helle Hagenau (styremedlem i Nei til EU) og Frankie Rød (leder av Ungdom mot EU).

Neste søknadsfrist er 28. november 2022. Alle studenter som arbeider med eller planlegger en relevant mastergradsoppgave kan søke. Mer informasjon om stipendet.

Stort bilde i toppen: Jens Isak Hultgren Nielsen, mottager av Dag Seierstad-stipendet i 2021. (Foto: Privat.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU anker lagmannsrettens ACER-dom 

09. des. 2022

Nei til EU vedtok på et ekstraordinært styremøte torsdag kveld å anke ACER-dommen til Høyesterett.   

Hva sier ACER-dommen fra lagmannsretten?

08. des. 2022

Borgarting lagmannsrett har forkastet ACER-anken, men dommen gir Nei til EU langt på vei medhold på noen viktige punkter.

ACER-saken: Nei til EU vurderer anke til Høyesterett 

07. des. 2022

Dagens dom fra Borgarting lagmannsrett konkluderer med at Stortinget ikke brøt Grunnloven da EUs tredje energipakke ble vedtatt. 

ACER vil ha mer styring over kraftproduksjonen

06. des. 2022

Reguleringsmyndigheten for Energi (RME), og dermed ACER, kan få siste ord når det gjelder godkjenning av nye anlegg for kraftproduksjon eller større oppgraderinger av eksisterende kraftverk, både på land og offshore.

Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

30. nov. 2022

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

«Engelsk konfekt» fra RME hindrer ikke nytt hopp i nettleia

17. nov. 2022

En midlertidig forskrift omfordeler noen av flaskehalsinntektene fra kabelen til Storbritannia tilbake til strømabonnentene. Men det gjelder ikke inntektene fra eksport og import til EU-land, fordi det kunne kollidere med energiregelverket som Stortinget har innlemmet i EØS-avtalen.

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

EUs energipakke 4 må avvises i denne stortingsperioden 

15. nov. 2022

Nei til EU kan ikke godta at EUs energipakke 4 innføres bit for bit. Tilpasningen til EUs energiunion må stoppe. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.

Siste skritt for Acer

07. nov. 2022

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?