Jens Isak Hultgren Nielsen, mottager av Dag Seierstad-stipendet i 2021. (Foto: Privat.)

Interessekamp i et smeltende Arktis

Masterstudent Jens Isak Hultgren Nielsen ved NTNU tildeles Dag Seierstad-stipendet for 2021. Nielsen skriver om EU og nordområdene.

Årets Dag Seierstad-stipend er tildelt Jens Isak Hultgren Nielsen for en masteroppgave han skriver i europastudier ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Stipendet utdeles årlig av Nei til EU til særlig interessante og kritiske masteroppgaver om EU og Norges forhold til EU, og tildelingen er på 40 000 kr.

Aktuelt og relevant tema

Nielsens oppgave har tittelen: «The role of the EU in the melting Arctic – Cooperation, Competition and Contestation at the top of the world». Masteroppgaven tar altså for seg samarbeid og interessekamp i et smeltende Arktis, og hvordan EU forsøker å innta en rolle «på toppen av verden».

Stipendjuryen framhever at prosjektet tar opp et tema som er svært aktuelt, samtidig som det vil være relevant i mange år fremover. Det var flere gode søknader til stipendet. Foruten en særlig interessant tematikk, overbeviste Nielsen med en grundig prosjektbeskrivelse og tydelige problemstillinger.

Støtter unge forskere

– Det er en stor ære å motta Dag Seierstad-stipendet, sier Nielsen når han får beskjed om tildelingen. Han legger til: – Støtten bidrar til å muliggjøre forskning på et viktig og dagsaktuelt tema. Det er klart at stipendet utfører en særdeles viktig rolle, både ved å støtte unge forskere og ved å bidra til produksjonen av ny kunnskap om EU og forholdet mellom EU og Norge.

– Jeg mener at uansett hvordan stiller seg til spørsmålet om norsk EU-medlemskap, er det helt nødvendig å øke forståelsen i samfunnet vårt for hvordan EU fungerer og hvordan det påvirker Norge, ikke minst i nordområdene, sier årets stipendmottager.

Vokser EUs kapasitet i takt med ambisjonene?

Nielsen skriver i søknaden at oppgaven «vil ta for seg spørsmålet om utviklingen av EUs rolle i Arktis, og betydningen av dette for det videre forholdet mellom EU og de arktiske statene, og da især Norge. Dette er en kritisk analyse av EUs makt i Arktis og endringer i europeiske beslutningstakeres oppfatninger og selvforståelse knyttet til EUs deltakelse og innflytelse i regionen.»

Han skriver videre: «Et viktig underproblem i min avhandling er hvorvidt EUs ambisjoner om en større og mer strukturell rolle i Arktis er i tråd med utviklingen "på bakken", altså om EUs faktiske kapasiteter til å påvirke utviklingen i Arktis langs ulike saksområder vokser i takt med ambisjonene. Et viktig moment i akkurat denne diskusjonen er at Storbritannias sorti fra unionen har påført EU institusjonelle såvel som geografiske tap som vil være viktige i enhver vurdering av EUs egentlige arktiske makt. Formålet med oppgaven er å problematisere EUs utenrikspolitiske rolle og virkemidlene den tar i bruk for å hevde sine interesser overfor ikke-medlemsland.»

Neste søknadsmulighet i november

Stipendet er oppkalt etter Nei til EUs utreder gjennom mange år og nei-sidens fremste kunnskapsleverandør Dag Seierstad. Jury for stipendet er Dag Seierstad, Morten Harper (utredningsleder i Nei til EU), Heidi Larsen (nestleder i Nei til EU), Helle Hagenau (styremedlem i Nei til EU) og Frankie Rød (leder av Ungdom mot EU).

Neste søknadsfrist er 28. november 2022. Alle studenter som arbeider med eller planlegger en relevant mastergradsoppgave kan søke. Mer informasjon om stipendet.

Stort bilde i toppen: Jens Isak Hultgren Nielsen, mottager av Dag Seierstad-stipendet i 2021. (Foto: Privat.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.

Over 150 nye medlemmer på striden om EP4

31. jan. 2025

Nei til EU har fått over 150 nye medlemmer siden nyheten kom om at Arbeiderpartiet vil fremme tre direktiver fra EUs energipakke 4 til vedtak i Stortinget.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

30. jan. 2025

Nå står kampen om fjerde energimarkedspakke. Den skal vi stoppe!

Boligkrav i Energipakke 4

27. jan. 2025

Bygningsenergidirektivet i Energipakke 4 setter nye krav om selvregulerende temperaturstyring og inspeksjoner av alle varmeanlegg.

Nei til fjerde energimarkedspakke!  

27. jan. 2025

Vi står midt i en regjeringskrise. Ap og Sp blir ikke enige om EUs fjerde energimarkedspakke.

Alternativ i alpene?

27. jan. 2025

De nye avtalene mellom Sveits og EU omfavnes av næringslivet og gir et større handlingsrom enn EØS, men byr på dilemmaer for suvereniteten.