Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars
EUs klimapolitikk er i stor grad et prosjekt ovenfra og ned, preget av sterke nærings- og finansinteresser. Flere av tiltakene kan forsterke de økonomiske forskjellene, og vi har sett motreaksjoner fra folk i EU-land som kan undergrave klimapolitikken. Nei til EU vektlegger at klimakrisen ikke kan løses uten folkelig forankring.
Verden står overfor både en naturmangfoldkrise og en klimakrise. Her er det motstridende interesser i EUs klimapolitikk. For eksempel innebærer koblingen til EUs energiunion en risiko for norsk vassdragsnatur, der effektkjøring betyr store og stadige svingninger i vannstanden med negative konsekvenser for liv og artsmangfold. Med de historisk høye strømprisene, som i stor grad skyldes integreringen i EUs energimarked, har det også kommet forslag om kraftutbygging i vernede vassdrag.
EUs klimaplan forsterker tvangen til økonomisk vekst gjennom rovdrift på naturressursene. EU kaller det «grønn vekst».
Dette er både urealistisk og virkelighetsfjernt. EU forbruker allerede mer enn «sin» andel av verdens mineraler og metaller. Nei til EU ønsker en klimapolitikk som er solidarisk med det globale sør og som respekterer nasjoners råderett over sine ressurser, av hensyn til egen befolkning og i pakt med internasjonale forpliktelser.
Parisavtalens mål henger i en tynn tråd. EU ønsker at markedets prismekanismer og finansielle transaksjoner skal løse alle fornybare utfordringer. Dette reduserer sjansene for å finne gode og langsiktige løsninger på klimakrisen.
EUs kvotemarked har i vesentlig grad har tatt over den overordnede styringen av klimapolitikken i EU. Kvotemarkedet trekker søkelyset bort fra komplekse og sammensatte utfordringer som er avhengig av lokale forhold. Nasjonalstatene mister demokratisk og politisk styring over energi- og klimapolitikken. Dagens energikrise i EU gjenspeiler også dette.
Nei til EU mener at Norge skal ha en ambisiøs målsetning og plan for å kutte klimautslipp innenlands, blant annet for en framtidsrettet omstilling av det norske samfunnet og å lede an i klimaarbeidet med eksemplets makt.
For å føre en klimapolitikk som kutter og ikke bare flytter utslipp, vil Nei til EU at Norge går ut av EUs kvotemarked. Ved at Norge destruerer et tilsvarende antall klimakvoter som vi var forventet å bruke ut perioden, vil ikke Norges exit frigjøre kvoter og drive opp EUs utslipp. Norge formulerer et nasjonalt klimamål som også omfatter de kvotepliktige utslippene. Det styrkede nasjonale målet rapporteres inn til Paris-forhandlingene.
Norge har vært og må fortsatt være en aktiv deltaker i det globale miljøsamarbeidet. Omtrent 100 internasjonale miljøavtaler er forhandlet fram i regi av FN, deriblant Parisavtalen om klima (2015). Utenfor EU har Norge bedre forutsetninger for å kutte utslipp og bidra i internasjonalt klimasamarbeid, fremfor å være ett av svært mange land som på mange måter må gå i takt.
Mens Sverige, Danmark og Finland «sitter på gangen» fordi EU forhandler på vegne av medlemslandene, kan Norge spille en aktiv rolle som selvstendig part.
Stort bilde i toppen: Fossefall. (CC0 Pixabay)
