Fossefall.

Ja til en klimapolitikk som er solidarisk og forankret i folket 

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars

EUs klimapolitikk er i stor grad et prosjekt ovenfra og ned, preget av sterke nærings- og finansinteresser. Flere av tiltakene kan forsterke de økonomiske forskjellene, og vi har sett motreaksjoner fra folk i EU-land som kan undergrave klimapolitikken. Nei til EU vektlegger at klimakrisen ikke kan løses uten folkelig forankring. 

Verden står overfor både en naturmangfoldkrise og en klimakrise. Her er det motstridende interesser i EUs klimapolitikk. For eksempel innebærer koblingen til EUs energiunion en risiko for norsk vassdragsnatur, der effektkjøring betyr store og stadige svingninger i vannstanden med negative konsekvenser for liv og artsmangfold. Med de historisk høye strømprisene, som i stor grad skyldes integreringen i EUs energimarked, har det også kommet forslag om kraftutbygging i vernede vassdrag. 

EUs klimaplan forsterker tvangen til økonomisk vekst gjennom rovdrift på naturressursene. EU kaller det «grønn vekst».

Dette er både urealistisk og virkelighetsfjernt. EU forbruker allerede mer enn «sin» andel av verdens mineraler og metaller. Nei til EU ønsker en klimapolitikk som er solidarisk med det globale sør og som respekterer nasjoners råderett over sine ressurser, av hensyn til egen befolkning og i pakt med internasjonale forpliktelser. 

Parisavtalens mål henger i en tynn tråd. EU ønsker at markedets prismekanismer og finansielle transaksjoner skal løse alle fornybare utfordringer. Dette reduserer sjansene for å finne gode og langsiktige løsninger på klimakrisen.  

EUs kvotemarked har i vesentlig grad har tatt over den overordnede styringen av klimapolitikken i EU. Kvotemarkedet trekker søkelyset bort fra komplekse og sammensatte utfordringer som er avhengig av lokale forhold. Nasjonalstatene mister demokratisk og politisk styring over energi- og klimapolitikken. Dagens energikrise i EU gjenspeiler også dette. 

Nei til EU mener at Norge skal ha en ambisiøs målsetning og plan for å kutte klimautslipp innenlands, blant annet for en framtidsrettet omstilling av det norske samfunnet og å lede an i klimaarbeidet med eksemplets makt.  

For å føre en klimapolitikk som kutter og ikke bare flytter utslipp, vil Nei til EU at Norge går ut av EUs kvotemarked. Ved at Norge destruerer et tilsvarende antall klimakvoter som vi var forventet å bruke ut perioden, vil ikke Norges exit frigjøre kvoter og drive opp EUs utslipp. Norge formulerer et nasjonalt klimamål som også omfatter de kvotepliktige utslippene. Det styrkede nasjonale målet rapporteres inn til Paris-forhandlingene.   

Norge har vært og må fortsatt være en aktiv deltaker i det globale miljøsamarbeidet. Omtrent 100 internasjonale miljøavtaler er forhandlet fram i regi av FN, deriblant Parisavtalen om klima (2015). Utenfor EU har Norge bedre forutsetninger for å kutte utslipp og bidra i internasjonalt klimasamarbeid, fremfor å være ett av svært mange land som på mange måter må gå i takt.  

Mens Sverige, Danmark og Finland «sitter på gangen» fordi EU forhandler på vegne av medlemslandene, kan Norge spille en aktiv rolle som selvstendig part.  

Stort bilde i toppen: Fossefall. (CC0 Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

Verden er større enn EU 

28. okt. 2022

For Nei til EU er folkestyre, miljø og solidaritet de fremste verdiene vi ønsker å fronte i kampen mot EU-medlemskap og tilpassing til EUs politikk gjennom EØS.  

Folkelig og lokalt forankret klimapolitikk

17. okt. 2022

Nei til EU ønsker en ambisiøs klimapolitikk som utvikler unike og lokale løsninger, og kutter utslipp her hjemme.

Standpunkt 3-2022

13. okt. 2022

I dette nummeret av Nei til EUs avis Standpunkt kan du blant annet lese intervju med Sofie Marhaug og Marit Knutsdatter Strand, som sitter på Stortinget for Rødt og Senterpartiet.

Mercosur rundt Magnette

10. okt. 2022

Mens Bolsonaro og Lula kjemper om makten i Brasil, vil EU-kommisjonen omgå demokratiet i Europa.

Nei til EUs visjon, strategi og argumenter om EU og klimapolitikk

10. aug. 2022

Nei til EU ønsker en ambisiøs klimapolitikk som utvikler unike og lokale løsninger, og kutter utslipp her hjemme. For å lykkes med dette er det avgjørende å beskytte våre ressurser og ha kontroll over energien.

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

EU-topper medgir at kraftmarkedet «ikke virker»

23. juni 2022

I en tale til EU-parlamentet 8. juni sa Kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU-regelverket for strømmarkedet har gått ut på dato, ettersom fornybare energikilder spiller en mye større rolle enn før.

Kluss i klimaregnskapet

20. juni 2022

Det er flere urovekkende tegn til handlingslammelse i EUs klimapolitikk.

Kvoter eller klimahandling?

24. mai 2022

Miljøpartiets Rasmus Hansson ser ut til å misforstå sider ved EUs klimapolitikk, og hvordan den påvirker Norge.

Nær 600 nye medlemmer hittil i år

05. mai 2022

Siden nyttår har Nei til EU fått nær 600 nye medlemmer, og bare de to siste ukene har vi registrert så mye som 200 nye medlemmer.

I EU-spagaten

05. mai 2022

EUs klimamål står i direkte kontrast til målet MDG forfekter.

Hånden som trekker tråden

25. april 2022

EU vil gjøre klesbransjen mer bærekraftig, men overser arbeiderne.