Jakten på kvalifisert flertall

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Onsdag 13. januar samles alle tilgjengelige dommere i Høyesterett i plenum. De skal ta stilling til om organisasjonen Nei til EU har anledning til å reise søksmål mot et stortingsvedtak for brudd på Grunnlovens regler for avståelse av suverenitet.

Bakgrunnen er kjent for Klassekampens lesere, men når saken nå settes rettslig på spissen i landets øverste domstol, fortjener den å bli gjentatt. 22. mars 2018 vedtok et flertall på Stortinget tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået Acer som en del av EØS-avtalen. Vedtaket innebærer at EU får økt myndighet over strømkabler, mellomlandsforbindelser og flaskehalsinntekter som ligger til grunn for energipolitikken og utnyttelsen av vannkraftressursene i landet vårt (se også Klassekampen Orientering 19.12.20). Etter innstilling fra Solberg-regjeringen og lovavdelingen i Justisdepartementet, valgte Stortinget å gjennomføre vedtakene etter Grunnlovens §26.2 om godkjenning av traktater med alminnelig flertall.

EØS-avtalen skulle være grunnleggende forskjellig fra et EU-medlemskap ved å ikke være overnasjonal, Norge og EU skulle være to selvstendige parter. Vedtakene om Acer og energimarkedspakken tilhører en ny type praksis som bryter med dette systemet. Energimarkedspakken legger i stedet opp til et intrikat institusjonelt arrangement der EU-kommisjonen og Acer fatter energipolitiske avgjørelser som gjelder for hele det indre markedet. Så sklir disse gjennom EØS-systemet og kontrollorganet ESA som reine kopivedtak. Før de til slutt settes ut i live av en særskilt reguleringsmyndighet og forvaltningen i Norge. Høres det mest ut som et langt byråkratisk gjesp? Utvilsomt, men det er altså denne typen institusjonelle grep som uthuler norsk politisk kontroll over vannkraftressursene og energipolitikken.

Nei til EU mener, i likhet med fem professorer i rettsvitenskap ved tre av landets universiteter, at tilslutningen til Acer og energimarkedspakken er suverenitetsavståelse som forutsetter tre fjerdedels stortingsflertall og bruk av §115 i Grunnloven. Eirik Holmøyvik og Halvard Haukeland Fredriksen, begge UiB, har vist til at overvåkingsorganet ESA overtar kontrollen over deler av norsk energiforvaltning. Eivind Smith, UiO, uttalte til Klassekampen i januar 2018 at dette er vedtak «som får direkte virkning i nasjonal rett i Norge og som griper inn i den råderetten over forvaltningsapparatet som Grunnloven legger til den lovgivende makten». Petter Ørebech ved UiT mener at omfanget av nytt EØS-regelverk på energiområdet i sum blir til vesentlig suverenitetsavståelse. I en egen betenkning for Nei til EU går Hans Petter Graver, UiO, langt i å antyde at lovavdelingen i Justisdepartementet har misforstått rekkevidden av beslutningsprosedyren som er beskrevet ovenfor. Graver slår fast at ESAs oppfølging av Acer og egne vedtak vil være internrettslig forpliktende i Norge og at dette åpner for bruk av §115 og krav om tre fjerdedels flertall.

Fra det øyeblikket det ble klart at Nei til EU stevnet Solberg-regjeringen og stortingsvedtaket om Acer inn for retten som grunnlovsbrudd, har staten valgt å føre en lang utmattelsesstrid for å hindre at søksmålet skal bli tillatt reist for domstolene. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har gått langt i retning å påstå at Stortinget står suverent fritt til å velge hvilken grunnlovsparagraf tinget skal benytte i spørsmål om suverenitetsavståelse, og at organisasjoner og aktører i sivilsamfunnet ikke har noe med å bry seg om denne typen overordnede statsrettslige betraktninger. Sejersted har også argumentert for at myndighetsoverføringen til Acer og ESA uansett har begrenset samfunnsmessig betydning. Han hopper med det lettvint bukk over betydningen som høye eller lave strømpriser kan ha for tusenvis av arbeidsplasser i kraftintensiv industri og for private forbrukere over hele landet.

Fra et demokratisk sivilsamfunnsperspektiv er det derfor en halv seier i seg sjøl at Nei til EU har nådd helt fram til plenumsbehandling i Høyesterett i spørsmålet om søksmålsrett. Nei til EU er som de fleste organisasjoner og aktører i samfunnet tilbakeholdne på dette området, og har aldri tidligere søkt domstolene for avklaring av et politisk spørsmål. Det som har utløst søksmålet i Acer-saken, er regjeringens og stortingsflertallets gjentatte praksis med å omgå kravene som faktisk stilles til kvalifisert flertall for suverenitetsavståelse på stadig nye politiske områder.

På grunn av denne tredje sosiale koronanedstengningen på ti måneder holder Høyesterett rettssaken som et fjernmøte, men den kan enkelt følges som strømmetjeneste på nettet. Så gjenstår det å se om det er mulig å vinne fram mot dem som representerer staten og er vant til å få det som de vil.

Artikkelen er opprinnelig trykt i Klassekampen 9. januar 2021. Teksten er noe redigert.

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Se opptak av ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Nei til EU sendte hele rettssaken direkte fra Høyesterett. Her kan du se opptakene fra hele rettsaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.