Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.
Høyesterett ga 31. oktober staten medhold i ACER-rettssaken. Grunnloven § 115 tapte. Grunnlovsbestemmelsen stiller krav om tre fjerdedels flertall for å avstå suverenitet, mens Stortinget vedtok EUs tredje energimarkedspakke i 2018 uten kvalifisert flertall.
Høyesterett konkluderte altså med at suverenitetsavståelsen var lite inngripende. Dommen etterlater imidlertid fortsatt uklarheter om hva som er terskelen for at en suverenitetsavståelse er mer enn lite inngripende, og dermed krever behandling etter § 115.
Videre har Høyesterett kun behandlet noen få bestemmelser i tredje energimarkedspakke om avståelse av direkte myndighet. De folkerettslige og politiske bindingene som EUs energipakker og EØS-regler setter for det norske storting og regjering ligger utenfor rettsaken og er ikke vurdert av Høyesterett.
Dommen bekrefter at regjeringens instruksjonsrett etter Grunnloven § 3 blir innskrenket. Høyesterett bygger på en forutsetning om at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er en «nasjonal» forvaltningsmyndighet, samtidig som det medgis at norske myndigheter ikke kan bestemme hva RME skal mene.
Nei til EU trapper nå opp kampen mot EUs fjerde energimarkedspakke. Her er det satt enda mer presise krav som hindrer regulering av krafteksporten, og ACER har fått utvidet sine fullmakter. Denne pakka vil være en ny ulykke for norske strømforbrukere og for norsk industri, som Nei til EU vil bruke all vår kraft for å avverge.
Mange er med oss i kravet om å ta politisk kontroll med strømmarkedet. Fellesforbundets landsmøte vedtok krav om å avvise EUs fjerde energimarkedspakke og frikoble Norge fra ACER. Landsmøtet slo fast kravet om å ta politisk kontroll med strømmarkedet og at krafta skal være under nasjonal styring. Et overveldende flertall på to tredeler av delegatene stemte for at Norge skal gå ut av ACER. Dette er klar melding fra LOs største forbund i privat sektor. Politisk er dette et krav om at deler av EUs tredje energimarkedspakke må reforhandles.
Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at «handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk med særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane». En sentral del av dette handlingsrommet er den avtalefestede retten til å avvise at nye EU-regler tas inn i EØS, og å forhandle uspiselig regelverk ut av EØS-avtalen.
Nei til EU krever at regjeringen endelig viser at vetoretten i EØS-avtalen er til for å brukes.
Nei til EU avslutter nå den rettslige prosessen mot norsk deltakelse i EUs energiunion, men den politiske kampen fortsetter.
Stort bilde i toppen: Boye Ullmann på talerstolen på Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023. (Foto: Eivind Formoe)
