Kathrine Kleveland hilste Bondetinget

– Genteknologiloven er et av de få varige unntakene Norge har i EØS-avtalen. Utvanning eller endring av loven kan sette hele unntaket i spill, sa Nei til EU-lederen i sin hilsen til Bondelagets årsmøte på Lillehammer.

Kathrine Kleveland takket Norges Bondelag for godt samarbeid.

– Gode venner: Takk for samarbeid! Takk for stor og viktig økonomisk støtte fra Landbrukets organisasjoner.  Takk for at mange av dere er medlemmer i Nei til EU. Vi har fortsatt plass til enda flere!

– I Norge er det store flertall på 14. året heldigvis fortsatt fornøyd med å være utenfor EU. Men vi vet det kan svinge, og jobber hver dag for et Norge fortsatt utenfor EU!

Bedre utenfor EU

(Artikkelen fortsetter etter bildet)
2018-06-06 Kathrine Kleveland hilste Norges Bondelag
Kathrine Kleveland på talerstolen under Bondetinget. 

– Lørdag hadde Nei til EU besøk av danske neivenner i lokalene til Bondelaget som vi får låne, sa Kleveland i hilsenen.

– Danskene var bekymret. Antall danske fulltidsbønder har sunket fra 40 000 til 10 000 på 15 år. Dansk landbruk står i en fullstendig uholdbar situasjon. Noen kaller det en dødsspiral.  Gjeldsbyrden er snart 400 milliarder.

– Danskene var opptatt av at EU skal lage ny landbrukspolitikk. Det er Nei til EU også, og vi arrangerer et seminar om dette i september.

– En ung dansk bonde som har jobbet i Valdres, spurte om han kunne ta med koppen med budskapet Vi gjør landet vakkert. Jeg må innrømme at jeg sa ja.

Vil forsvare genteknologiloven

Kleveland viste til genteknologiloven, av mange kalt verdens beste genteknologilov, som en av mange fordeler utenfor EU, også for landbruket.

– Da er det bekymringsfullt at flertall i Bioteknologirådet på eget initiativ har tatt til orde for oppmyking og liberalisering. Heldigvis er det stor støtte, også i landbruket for å beholde en lov som bygger på føre-var prinsippet, og gir forbrukere rett til å velge om de ønsker GMO eller ikke, sa Kleveland.

– Ikke overraskende er det først og fremst oppdrettsnæringen og NHO som ønsker full EU-harmonisering og indirekte sier at vi ikke trenger denne loven.

– Bakgrunn for debatten er at de nye genredigeringsmetodene er mer presise og at det er mulig å gjøre store endringer uten å tilføre fremmed arvestoff til organismene.

– Dette gjør det mer aktuelt også for norsk landbruk å vurdere de nye metodene. Men i debatten er det viktig å huske at også genredigering kan gi uforutsette virkninger, i planter, dyr og ikke minst kan nye organismer forstyrre naturens balanse.

– Genteknologiloven  er et av de få varige unntakene Norge har i EØS-avtalen, med rett til å avvise nye GMO-er godkjent i EU. Utvanning eller endring av loven kan sette hele unntaket i spill.    

– For Nei til EU er det viktig å verne om EØS-unntaket. Nei til EU vil også være med å sikre åpenhet, og sørge for medvirkning i prosess om fremtidige endringer av genteknologiloven.

– En eventuell klimaavtale med EU må inngås som en selvstendig avtale, ikke som utvidelse eller tillegg til EØS-avtalen.

Klimaavtale med EU

Nei til EU arbeider med Jernbanepakke 4 og EUs energibyrå som fortsatt ikke er vedtatt på Island.

– Ut over det er vi opptatt av at Norge ikke kan akseptere en klimaavtale med EU som begrenser mulighetene for økt matproduksjon og økt bruk av skog til klimaløsninger og verdiskapning, sa Kleveland.

– En eventuell klimaavtale med EU må inngås som en selvstendig avtale, ikke som utvidelse eller tillegg til EØS-avtalen.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs stand på Bondetinget, fra venstre Per Prestrud, Kathrine Kleveland, Jørn Grøtberg og Jørund Hassel. Foto: Øystein Moi

reLATERT

Se alle arrangementer

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Klar tale mot EUs fjerde energimarkedspakke på Trondheimskonferansen 2025

03. feb. 2025

Nei til EU var til stede på årets Trondheimskonferanse og arrangerte et godt besøkt EU/EØS-formøte. Årets resolusjon inneholder tydelige standpunkter mot overnasjonal kontroll fra EU i både energipolitikken og arbeidslivspolitikken.

Jordbruket og EU 

14. jan. 2025

Utenfor EU har Norge en egen jordbrukspolitikk, utformet gjennom jordbruksforhandlinger og politiske prosesser i Stortinget. Vi kan skreddersy politikken til å passe norske forhold. 

Regjeringen ønsker å overkjøre landbruket og miljøet

08. jan. 2025

Vi ønsker en avtale som kommer folk og klima til gode - ikke en som bare tjener snevre økonomiske interesser.

EUs karbontoll låser norsk industri til EUs marked 

07. jan. 2025

Regjeringen har vedtatt at Norge skal bli med i EUs nye karbontoll, også kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Dette vil svekke konkurransekraften til norsk eksportindustri på verdensmarkedet og føre til avindustrialisering.  

Takk for maten

06. jan. 2025

Aldri vil jeg bytte bort svineribba med biff fra Belgisk blå.

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa krev nasjonal politisk kontroll

25. nov. 2024

Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Et varsko for Norge – EU tilsidesetter Green Deals miljøkrav på grunn av høye energipriser 

19. nov. 2024

Norge må derfor etablere egen politikk på klima- og miljøområdet utenfor EU, utenfor EØS, tilpasset norske forhold, og der vi samarbeider internasjonalt gjennom bilaterale avtaler. 

Opptrapping for landbruket utenfor EU

05. nov. 2024

– Grensekontroll og suverenitet over landbrukspolitikken kan det ikke forhandles om. Det må EU forstå, fastslo Beat Röösli i Det sveitsiske bondelaget på Nei til EUs landbrukskonferanse.

Et nei til EU for klima og miljøet

28. okt. 2024

Verden må gjennom store endringer for å ta vare på naturen og klimaet. Klimapolitikken må forankres i folkelig støtte og medbestemmelse for at vi skal få til endringene.