Kathrine Klevelands tale i Arendal 1. mai

– Sol og nesten 20 grader gjorde at det var en fryd å være ute. Hardingfelespill av flere lokale slåtter, og trekkspill til allsang av Mellom bakkar og berg bidro til stemningen, forteller Kathrine Kleveland.

Senterpartiet hadde også appeller ved lokal ordførerkandidat og fylkesordførerkandidaten.Nei-alliansen var godt representert med blant annet flere engasjerte Bondelags-og  Bygdekvinnelagsfolk. Olaf Bakke, Johnny Hermansen, Kristin Ljosland og flere andre engasjerte Nei til EU folk deltok på arrangementet,

– Underveis i arrangementet ble det bakt bakerovnsbrød i en minibakerovn som Arendal frivilligsentral lånte ut på en henger. Lunka nybakt bakerovnsbrød eller stomp som de sa ble servert med årets rabrarbrasyltetøy, smør og ost. Nyyydelig!

Ellers var blant annet hesteskokasting tilbud til store og små

Siden det er verveuke i Nei til EU, benyttet Kathrine Kleveland muligheten og fikk seks nye medlemmer. Veldig mange her var allerede medlemmer.

Her kan du lese Kathrines tale for dagen, hun la vekt på internasjonal solidaritet, et svekka arbeidsliv, aktuelle EØS-saker og 25-årsjubileet for neiseieren i 1994

Stort bilde: fra venstre Kathrine Kleveland, fylkesordførerkandidat Oddbjørn Kylland, ordførerkandidat i Arendal Milly Grundesen, møteleder Erik Fløistad, og Olaf Bakke fra Arendal Nei til EU

1. mai-tale for Arendal Senterparti – Hove Leir

Gratulerer med dagen!

1. mai er internasjonal arbeidernes dag, og har vært og er både festdag og kampdag. Hjemme på gården hos oss flagger vi i dag. Det gjorde nok ikke faren min, men for oss er det riktig for å markere arbeidernes dag.

Det at Senterpartiet i Arendal har et eget 1. mai arrangement synes jeg er veldig fint. Mange her vet at jeg også er Senterpartipolitiker, men jeg er her først og fremst som Nei til EU-leder i dag.

Og som leder Nei til EU-leder kan jeg jo si at Senterpartiet alltid har stått Nei til EU veldig nær. I Senterpartiets historiebok del to, Motstraums, står det mye om kampen mot EU, og om konkret samarbeid.

I dag har Senterpartiet også en arbeidslivspolitikk som har veldig mye til felles med det jeg kommer til å si videre om arbeidsliv og EØS. Tidligere leder i Nei til EU, Sigbjørn Gjelsvik, er nå på Stortinget, der kanskje spesielt han og Per Olaf Lundteigen jobber mye med arbeidslivspolitikk og Senterpartiet er klare stemmer!

Men på andre felt som for eksempel helse, distriktspolitikk, velferd, forsvar er også EU-saken relevant og Senterpartiet har klare viktige stemmer og gjør en forskjell.

Jeg vil starte med å lese De unge slekter som mange av dere kjenner også som en sang.

Det er forfatteren Kåre Holt som kom fra min kommune Holmestrand som skrev det. Hver søndag morgen går jeg tur forbi dikterstua hans som nå står i bygda mi, med en byste av han utenfor.

De unge slekter

En gang i fjerne tider
trellet i andres jord
fedre som møtte sulten
uten et ord.
Nådeløs lå en vinter
over vårt nakne land.
Da så de våren komme
kvinne og mann.

Den gang da far min løftet
fanen i tro og tross
sådde han korn og frihet,
sådde for oss.
Over ham sprang en stjerne,
under ham sang en jord.
Slik ble en mann en såmann
for barn og mor.

Over deg sprang en stjerne,
dypt i deg sang et hav!
Dyr var din drøm om freden
som krigen gav.
Du er den unge skaper,
kornet ditt våpen, bror.
Så la din sang få klinge
vidt over jord.

Barn skal bli født og vokse
inn i en ufødt tid.
La dem da modig møte
den gode strid!
Landet ble ditt, og kornet
duver i sol og vind.
Nå skal de unge slekter
høste det inn

1. mai er en dag for likestilling, likeverd og solidaritet – og en påminnelse på det internasjonalt ansvar vi skal ta. For Nei til EU har internasjonal solidaritet alltid vært et av våre grunnleggende argument mot EU-medlemskap.

Verden er større enn EU, og i både handelspolitikk og bistandspolitikk har vi ment at dette er nasjonale valg Norge må ta, ikke som del av en union, og ikke som del av EØS.

Utenfor EU er det mulig for Norge å føre en handelspolitikk som bygger på andre prinsipper enn EUs, og som også kommer de fattigste u-landene til gode.

Norge har troverdighet i store deler av den tredje verden, blant annet på grunn av norsk bistandspolitikk og fordi Norge ikke har fortid som kolonimakt.

Derfor har vi også kunnet være en brobygger mellom de økonomiske stormaktene og u-landene. Denne rollen kan vi ikke spille dersom vi blir med i EU. Da vil vi bli bundet av EUs felles utenrikspolitikk og pålegget om at EU-landene skal tale med én stemme internasjonalt.

EU legger bånd på medlemslandenes flyktning- og asylpolitikk gjennom Schengen-systemet. Schengen fjerner de indre landegrensene, samtidig som de ytre grensene forsterkes.

Når en flyktning eller asylsøker kommer til EU, får han eller hun bare én sjanse.

Vi er ikke bare oss sjøl nok, men setter oss i en større sammenheng, selv om vi mener det er best å bestemme over landet vårt sjøl.

I tillegg er det viktig for Nei til EU at Norge var framsynt og fikk konsesjonslover og hjemfallsrett, som vi har hatt stor nytte av. Det er viktig fortsatt å slå ring rundt nasjonalt eierskap.

Vi ønsker fortsatt nasjonal styring over jernbanen og ønsker ikke den underlagt EUs jernbanepakke 4 som vil gi evig anbudstvang og kan gi senka sikkerhet.

Nei til EU vil ha nasjonal kontroll over energi og kraftpolitikken vår, og har gått til søksmål mot behandlingen av ACER-saken i Stortinget der den ikke ble behandlet som den suverenitetsavståelsen det var.

25-årsjubileum for nei-siden

28. november er det 25 år siden Norge for annen gang sa nei til å bli med i EU. Det skal markeres for alt det er verdt.

Selve feiringen vil imidlertid skje datoen etter, 29. november. Til markeringen kommer blant andre nei-dronningen Anne Enger. Forfatter Edvard Hoem og flere partiledere er invitert.

Det var ikke noen soleklar seier som gjorde at vi fortsatt står utenfor EU.

Det var samarbeid, laginnsats og ufattelig mye dugnad og hardt arbeid som gjorde at Norge stemte nei til å bli med i unionen EU for 25 år siden.

Mange av dere husker hvor dere var valgkvelden, hva dere hadde bidratt med på forhånd, og minnes kanskje samarbeidet og fellesskapet i kampen, eller de tøffe diskusjonene?

Nei til EU har jobbet hver eneste dag disse 25 årene for at Norge fortsatt skal være utenfor EU. Vi er den eneste troverdige organisasjonen som kan gjøre denne jobben. Men vi klarer den ikke alene. Det var den breie og folkelige alliansen som bidro til seieren i 1994.

Kristen Nygaard gjentok stadig at kampen skulle føres i møte mellom vanlige folk, i familien, blant venner, på jobb, på buss og i båt, i butikken og rundt pølseboden.

I tillegg husker mange han for ordene «Ja-sida har makta, media og millionene. Vi har menneskene!».

Folkestyre miljø og solidaritet, lokaldemokrati, samholds-Norge var verdiene disse menneskene stod opp for. Hva slags samfunn ble Norge og hva slags samfunn skal vi være?

I løpet av disse 25 årene, har vi for eksempel kunne hatt en egen distriktspolitikk.

Et eksempel: Norge har opprettholdt et landbruk over hele landet på tross av vanskelige forutsetninger. Det er distriktspolitikk, der vårt folkestyre våre jordbruksforhandlinger direkte med staten har vært avgjørende.

Sverige og Danmark har ikke klart det, og vi ville hatt dårligere forutsetninger om vi gjorde som dem og ble med i EU.

EU truer distriktsarbeidsplasser når alt skal skje på kapitalens og markedets prinsipper.

Nå svenske myndigheter nå ønsker å fjerne landbruksstøtten i EU, blir svenske bønder selvsagt bekymret.

Allikevel går ikke alt bra i norsk landbruk heller:

Norges import av landbruksvarer fra EU er mer enn firedoblet siden år 2000. Mens importen i år 2000 hadde en verdi på rundt 10 milliarder kroner, var den oppe i rundt 42 milliarder i 2018.

Handelsubalansen er økt til rundt 35 milliarder kroner. Ubalansen er en trussel mot titusenvis av arbeidsplasser i landbruk og industri over hele landet

Reduser importkvotene

Når Storbritannia går ut av EU gir det oss en gylden mulighet til å ta grep om handelsbalansen og til å stå opp for norske bønder og norsk matindustri.

De tollfrie importkvotene fra EU må gå ned når britene forlater unionen.

Storbritannia utgjør om lag 16 prosent av BNP i EU. Når EUs økonomi skrumper, er det naturlig at kvotene reduseres.

Jeg forutsetter at det blir en Brexit og at folkeavstemningen respekteres. Min inngang er at nå må man forholde seg til at volumet i EU blir annerledes, siden vi eksporterer så mye til Storbritannia.

EU blir ganske enkelt et mindre marked for oss, selv om det fortsatt er viktig. Det blir desto viktigere å sørge for gode handelsforbindelser med britene.

EU truer arbeidslivet

Norsk arbeidsliv er i endring. Endringene er ikke bare positive. Nå er et svekka arbeidsliv og sosial dumping, dessverre blitt et av våre sterkeste argument mot EU. Da er det enda en grunn til å delta aktivt 1. maimarkeringen.

Mer enn 25 år etter EØS-avtalen trådte i kraft og femten år etter EUs østutvidelse i 2004, har vi mye erfaring og dokumentasjon på problemene integreringen i det indre markedet gjennom EØS-avtalen har skapt for norsk arbeidsliv.

Den frie flyten av kapital og arbeidskraft i det indre markedet er en trussel mot et velregulert arbeidsmarked.

Den frie flyten styrker arbeidsgiversiden, som enklere kan hente inn arbeidskraft for lavere lønn.

Integreringen i det indre markedet og omfanget av arbeidsmigrasjonen endrer det norske arbeidslivet dramatisk.

• Store, seriøse bedrifter og offentlige virksomheter bruker utenlandsk arbeidskraft til å presse ned lønns- og arbeidsbetingelsene, blant annet gjennom undergraving av likebehandlingsprinsippet og bruk av underentreprenører. 
• Der tariffavtaler ikke er allmenngjort, arbeides det ofte på hjemlandets vilkår, med en rekke eksempler på grov sosial dumping.
• Arbeidslivskriminaliteten har et omfang som truer store deler av det seriøse arbeidsmarkedet. 
• Både sysselsettings- og organisasjonsgraden i Norge er på vei nedover.

Det er ekstreme forskjeller i EØS-området

EUs indre marked bygger på fire prinsipper: fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. De samme fire frihetene er grunnprinsippene i EØS-avtalen.

Det er enorme ulikheter i lønn og sysselsetting innenfor EØS-området. Mens den gjennomsnittlige timekostnaden i Bulgaria er fem euro, er den nærmere 40 euro i Sverige – og enda litt høyere i Norge.

Mens arbeidsløsheten i Norge er under fire prosent, er den i enkelte EU-land rundt 10 prosent og i Hellas nesten 20, med et gjennomsnitt for hele EU på 6,5 prosent. (Kilde: Eurostat. 2014-tall)

Det vil si nesten det dobbelte av ledigheten i Norge!  

Arbeidstakere flytter fra områder med lav lønn og høy arbeidsløshet til områder med høyere lønn og lavere ledighet. Dette gir arbeidsgiverne i høykostland som Norge mulighet til å utnytte de regionale forskjellene til å presse ned sine lønnskostnader, gjennom import av arbeidskraft, innleie eller trusler om utflagging med mer.

EØS og Schengen virker sammen

Kombinasjonen av EØS-avtalens frie flyt i arbeidslivet sammen med Schengen-avtalens avvikling av grensekontroll har forsterker problemene. Dette gjør avtalene til farlige forbundsfeller – «partners in crime», om man vil, i norsk arbeidsliv.

Hvis vi kvittet oss med Schengenavtalen ville EØS-borgere fortsatt ha samme rett til å søke arbeid i Norge, men personkontrollen ved grensen kunne reetableres.

Dette alene ville selvsagt ikke stanse grensekryssende kriminalitet, men ville både ha en avskrekkende effekt og gi kontrollmuligheter vi ikke har i dag.

Finnes det en løsning innenfor EØS?

Det finnes et handlingsrom som ikke er utnyttet. Ikke minst har man latt være å bruke vetoretten mot spesielt problematiske regelverk som tjenestedirektivet og vikarbyrådirektivet.

Men det ER vanskelig å se for seg en betydelig skjerpet nasjonal regulering av arbeidslivet innenfor dagens EØS-avtale.

Transportnæringen er særlig hardt rammet av EØS-avtalen. Grensekryssende transport er nesten fullstendig overtatt av utenlandske sjåfører, ofte så dårlig betalt at det er sosial dumping

Kabotasjekjøring, transport mellom steder i et annet land enn sjåføren hører hjemme, er blitt omfattende.

Det er grunn til å spørre: Sprekker det sosiale grunnfjellet?

Nordiske land blir mer og mer lik andre land i det kriseherjede Europa:

• Hvis ulikhetene i Norden øker i samme fart som de har gjort de siste åra, vil Norden i 2030 ha like stor ulikhet som Frankrike.
• Hvis ulikhetene i Norden øker i samme fart som i Sverige de siste åra, vil Norden i 2030 ha like stor ulikhet som Italia.

Norden har fortsatt størst likhet i Europa, og de sosiale virkningene av kriseutviklingen er mildere enn i mange EU-land. Det skyldes blant annet at arbeidsløsheten er lavere, at flere er i jobb – og at det er lettere å finne en ny jobb om en mister den forrige.

En annen grunn er at den nordiske fagbevegelsen har større innflytelse på samfunnsutviklingen i enn i de fleste EU-land.

Viktig er også det tette samarbeidet innen fagbevegelsen om hvordan lønnskampen skal føres og om hvilke lønnskrav som stilles.

Arbeidsgiverne har trass i alle sine motforestillinger fortsatt stilt opp som motpart i tarifforhandlinger - og skatter og overføringer har til en viss grad utjevna de største sosiale forskjellene.

Mye av dette er svekka de siste tiåra, faktisk så mye at ulikhetene i nordiske land øker raskere enn i de fleste andre land i Vest-Europa. Norden er derfor mer lik andre europeiske land enn for 25 år siden.

Trenger vi virkelig EØS for å få solgt varene våre?

Hvis det virkelig var sånn at vi trenger EØS-avtalen for å få solgt varene våre i EU, skulle eksporten vår til EU økt særlig sterkt etter at EØS-avtalen trådte i kraft i 1994.

Men slik er det ikke. Det var tvert imot i 1994 at eksporten til EU av tradisjonelle varer (utenom olje og gass) var på topp. Da utgjorde den 75 prosent av all norsk eksport. Nå er den andelen nede på rundt 60 prosent.

Storbritannia er i dag det største eksportmarkedet for norske varer utenom olje og gass, og det overlegent største markedet for norsk leverandørindustri. Når britene forlater EU, flytter en fjerdedel av eksporten ut av EU og EØS.

De fleste land i verden handler med EU uten en EØS-avtale. Mange av dem har økt eksporten av varer og tjenester til EU mer enn EØS-landet Norge.

Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer. Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen som ble inngått før EØS igjen regulere handelen.

Frihandelsavtalen er velprøvd og sikrer tollfrihet for industrivarer til EU.

Både Norge og EU-landene er medlemmer av Verdens handelsorganisasjon. WTO-regelverket forbyr Norge og EU å øke tollsatser eller å begrense importen på ensidig basis.

Norge selger varer og tjenester EU trenger, som fisk og aluminium. Norge er både en viktig leverandør og et kjøpesterkt marked for EU. Derfor har EU all interesse av å forhandle med Norge om en fornyet handelsavtale hvis vi sier opp EØS-avtalen.

Størstedelen av eksporten til EU er råvarer og halvfabrikata. Det er innsatsvarer i EUs næringsliv, som gjerne vil ha de norske varene billigst mulig. Det Norge kjøper fra EU er derimot for det meste ferdigvarer. EU har ingenting å vinne på bygge opp nye tollmurer.

EU-landene selger mer tjenester til Norge enn vi selger til EU, så EU vil ønske å inkludere også tjenestehandel i en ny avtale.

Apropos tjenester og velferden vår

Svømmehall, skolefritidsordning, kino og kulturskole, kantinedrift og gravstell er kommunale tjenester som kan bli mye dyrere hvis regjeringen legger seg flat for EØS-regler.

Regjeringen vurderer nå en prisbombe for kommunene. Dette omhandler hverdagen vår og velferden vår. En SFO-plass kan komme til å koste 10 000 kroner per måned, viser en rapport laget for KS.

Det regjeringsoppnevnte Hjelmeng-utvalget har foreslått at det skal innføres egne regnskap og skatteplikt for såkalt «økonomisk aktivitet» i kommunene. All økonomisk aktivitet i kommunenes regi skal drives på «markedsmessige vilkår».

Forslagene kommer etter krav fra overvåkingorganet ESA. ESA mener skattefritak og konkurs-forbud gir offentlig virksomhet fordeler i konkurransen med private aktører fra EØS-området.

Avslutning

Tilbake til 25-årsjubileet for neiseieren i 1994

Det er nettopp alle menneskene, alle dere som deltok som jeg vil trekke fram til i takknemlighet i et jubileumsår.

Enkelte sto fremst i kampen, som Anne Enger og Kristen Nygård. Det kostet nok mye mer enn mange forsto: hardt arbeid, utallige reisetimer, debatter og skittkasting.

Men det var så mange flere som bidro. På kontoret har jeg en plakat om Fri flyt av kunst, det var jo rett og slett alle yrkesgrupper og alle slags folk som sto i nei-kampen. Takk til dere alle som bidro på ulikt vis, til alle dere som var med å stemme nei, og til dere unge som vil fortsette kampen både for et ryddig arbeidsliv og mot EU sammen med oss i dag.

Kunnskap og fakta om unionsmotstand og et alliansearbeid er fortsatt viktig. Takk til dere i Senterpartiet her for samarbeid og invitasjonen i dag.

25-årsjubileet for neiseieren skal vi markere og feire gjennom året i år, og det er også en fin anledning til å få flere med på laget. Vi trenger stadig nye medlemmer for å holde oppe trøkket.

Jeg ser fram til jubileumsfesten i Oslo i november, og andre markeringer landet rundt. Kanskje skal dere arrangere noe her på Sørlandet?

Men det er uansett hverdagene som er viktige, og jeg lover at Nei til EU fortsatt skal stå i EU- og EØS-kampen hver dag, fordi det er best for folkestyre, miljø og solidaritet at Norge fortsatt er utenfor EU.