
Nødbrems i kraftpolitikken
Er det mulig å lete fram et flertall i Stortinget for å gjenopprette kontroll over kraftmarkedet?

Mer strømutveksling og prisharmonisering er EUs uttalte mål. Denne femte friheten er bra for dem som tjener på å eksportere enda mer fornybar norsk kraft. For dem gir mer eksport til en langt høyere europeisk strømpris ekstra fortjeneste, for vanlige folk og for industrien betyr det at vi gradvis importerer en langt høyere strømpris. I verste fall kan det bety industridød i kommuner som er bygd rundt kraftforedlende industri. Miljømessig betyr økt kraftutveksling mer turbinkjøring og skader på artsmangfoldet i vassdragene. Og det betyr sløsing med verdifull kraft som følge av effekttap.
Kvinnfolk vet bedre enn de fleste betydningen av velferdstjenester og levende kommuner.
Derfor protesteres det på Sunndalsøra, i Høyanger, i Kristiansand, i Mo i Rana og på Odda. Død industri på disse stedene betyr også døde sentrum, nedlagte skoler og barnehager, reduserte offentlige tjenester og fraflytting. Viktige kvinnearbeidsplasser forsvinner.
Vi krever at den norske regjering holder oss utenfor energiunionen og ikke lar energibyrået ACER overstyre norsk kraftpolitikk og våre forvaltningsorganer. Stortinget må sette foten ned og bruke vetoretten mot Acer-forordningen og tredje energimarkedspakke.
Kraftkjerringer liker kortreist strøm. Kjerringer setter seg imot at økt etterspørsel etter energi skal føre til at flere vernede vassdrag blir bygget ut. Vi motsetter oss at regjeringen overlater til EUs fellesmarked å løse husholdningenes tilgang på strøm i krisesituasjoner.
Kvinnfolk vet bedre enn de fleste betydningen av velferdstjenester og levende kommuner. Vi vet at velferdsordninger ikke har kommet rekende på ei fjøl. De har blitt til etter langvarig kamp og på grunnlag av verdiskapningen som kraften fra fossefallene våre har muliggjort. Oljeinntektene kom først lenge etter at velferdsstaten var solid etablert.
For hundre år siden hadde vi framsynte politikere som sikret norsk eierskap og råderett over vannkraftressursene. I dag har vi politikere som i fullt alvor vil gi bort denne råderetten, om enn ikke eierskapet – i denne omgang. De vil attpå til at Stortinget skal avgjøre spørsmålet med vanlig flertall, ikke med tre fjerdedels flertall slik det kreves ved suverenitetsavståelse. Og uten skikkelig utredninger på forhånd, slik utredningsinstruksen for embetsverket krever.
Det er sånt om får oss kjerringer til å gnistre. I dette tilfellet er vi kjerringer med strømmen, både bokstavelig og billedlig talt. Kjerringer som fraber seg at EU skal styre krafta vår.
Nei til Acer og EUs energiunion. Kjerringer vil styre kraften vår selv!

Er det mulig å lete fram et flertall i Stortinget for å gjenopprette kontroll over kraftmarkedet?

Det er stor oppstandelse over det siste påfunnet til EU-kommisjonen (EU-regjeringa): De foreslår at EU skal kunne kreve 25 prosent av de inntektene EU- og EØS-land har av de s.k. «flaskehalsinntektene» ved overføring av strøm via kabler eller ledninger.

Energifattigdom og oljeavhengighet gjør EU til en mer uberegnelig motpart for ressursmakten Norge.