Gult er «drosjegrønt». Illustrasjonsfoto: Erik McLean, Unsplash.

Kjør på drosjegrønt

Regjeringa foreslår flere tiltak for å bedre seriøsiteten i ei kaotisk drosjenæring. Det er bra. Men de avgjørende grepene som Hurdalsplattformen ga løfte om, glimrer fremdeles med sitt fravær.

Høringsbrevet fra Samferdselsdepartementet bekrefter at drosjenæringa er en risikobransje med mange uregelmessigheter. Uregelmessighetene har sannsynligvis økt siden Solberg-frislippet i november 2020. I løpet av halvannet år har antall drosjeløyver økt fra ca. 8000 til ca. 14000, og øker trolig fremdeles.

Det er positivt at departementet foreslår tiltak for å sikre fagkompetanse og mer seriøsitet i taxinæringa i form av obligatorisk taksameter, identifisering med taklampe samt gjeninnføring av garantikrav m.m. Men disse tiltakene adresserer ikke hovedproblemet. Altfor mange biler som uregulert konkurrerer om samme antall passasjerer, betyr enda dårligere inntjening, mer tomgangskjøring og økte takster for å kompensere for mer dødtid. Et kaotisk marked og sosial dumping er åpenbare konsekvenser.

Antallsbegrensning av løyver samt driveplikt og sentraltilknytning er nøkkelen til å redde drosjenæringa.

Samtidig er behovsprøving og sentraltilknytning særdeles kontroversielt i forhold til EØS-avtalen. ESA kom i februar 2017 med en grunngitt uttalelse om at behovsprøving av drosjeløyver og sentraltilknytningsplikt var i strid med EØS-avtalen. Slike tiltak legger restriksjoner på den frie etableringsretten og ble brukt av Høyre og ESA som brekkstang for taxi-frislippet.

Dette var regjeringspartiene godt kjent med lenge før de la fram sin felles Hurdalsplattform der det gis forsikringer om å:

  • Stoppe frislippet i drosjenæringa.
  • Gjeninnføre ordningen med fylkeskommunal antallsregulering.
  • Sørge for tilknytningsplikt til drosjesentral og generell driveplikt.

Disse tydelige ambisjonene haster det med å iverksette, uten å vente på utvalget som skal vurdere fremtidig drosjeregelverk. Gir ESA rødt lys, må regjeringa bruke handlingsrommet til å kjøre på drosjegrønt.

Allmenne samfunnshensyn tilsier gjeninnføring av behovsprøving med antallsbegrensning, samt krav om tilknytningsplikt til en drosjesentral. Det siste er også et krav fra LO-kongressen.

Jan R. Steinholt, politisk rådgiver i Nei til EU.

Innlegget er trykt i Klassekampen 1. juli 2022.

Høringssvar fra Nei til EU

Forslaget til endringer i løyvekrav for drosje m.v. har vært på høring. Her kan du lese høringssvaret fra Nei til EU av 20. juni 2022.

Stort bilde i toppen: Gult er «drosjegrønt». Illustrasjonsfoto: Erik McLean, Unsplash.

reLATERT

Se alle arrangementer

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Jernbanekaos i Vestfold – hvorfor det, egentlig?

28. aug. 2025

Bakom synger EØS-avtalen, som skal fremme konkurranse for enhver pris, og som mener statlig drift og samordning er en uting.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Stortinget gir EU mer makt over norsk arbeidslivspolitikk

07. mai 2025

Stortinget har godkjent innlemmelsen av EUs arbeidsstyresmakt ELA i Norge. ELA har en omfattende og til dels uklar rolle i å bekjempe arbeidslivskriminalitet i EUs indre marked som er problematisk.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Bror av Bolkestein

31. mars 2025

EU-kommisjonens plan om et virtuelt 28. medlemsland utfordrer arbeidsliv og skattepolitikk i de reelle landene.