Gult er «drosjegrønt». Illustrasjonsfoto: Erik McLean, Unsplash.

Kjør på drosjegrønt

Regjeringa foreslår flere tiltak for å bedre seriøsiteten i ei kaotisk drosjenæring. Det er bra. Men de avgjørende grepene som Hurdalsplattformen ga løfte om, glimrer fremdeles med sitt fravær.

Høringsbrevet fra Samferdselsdepartementet bekrefter at drosjenæringa er en risikobransje med mange uregelmessigheter. Uregelmessighetene har sannsynligvis økt siden Solberg-frislippet i november 2020. I løpet av halvannet år har antall drosjeløyver økt fra ca. 8000 til ca. 14000, og øker trolig fremdeles.

Det er positivt at departementet foreslår tiltak for å sikre fagkompetanse og mer seriøsitet i taxinæringa i form av obligatorisk taksameter, identifisering med taklampe samt gjeninnføring av garantikrav m.m. Men disse tiltakene adresserer ikke hovedproblemet. Altfor mange biler som uregulert konkurrerer om samme antall passasjerer, betyr enda dårligere inntjening, mer tomgangskjøring og økte takster for å kompensere for mer dødtid. Et kaotisk marked og sosial dumping er åpenbare konsekvenser.

Antallsbegrensning av løyver samt driveplikt og sentraltilknytning er nøkkelen til å redde drosjenæringa.

Samtidig er behovsprøving og sentraltilknytning særdeles kontroversielt i forhold til EØS-avtalen. ESA kom i februar 2017 med en grunngitt uttalelse om at behovsprøving av drosjeløyver og sentraltilknytningsplikt var i strid med EØS-avtalen. Slike tiltak legger restriksjoner på den frie etableringsretten og ble brukt av Høyre og ESA som brekkstang for taxi-frislippet.

Dette var regjeringspartiene godt kjent med lenge før de la fram sin felles Hurdalsplattform der det gis forsikringer om å:

  • Stoppe frislippet i drosjenæringa.
  • Gjeninnføre ordningen med fylkeskommunal antallsregulering.
  • Sørge for tilknytningsplikt til drosjesentral og generell driveplikt.

Disse tydelige ambisjonene haster det med å iverksette, uten å vente på utvalget som skal vurdere fremtidig drosjeregelverk. Gir ESA rødt lys, må regjeringa bruke handlingsrommet til å kjøre på drosjegrønt.

Allmenne samfunnshensyn tilsier gjeninnføring av behovsprøving med antallsbegrensning, samt krav om tilknytningsplikt til en drosjesentral. Det siste er også et krav fra LO-kongressen.

Jan R. Steinholt, politisk rådgiver i Nei til EU.

Innlegget er trykt i Klassekampen 1. juli 2022.

Høringssvar fra Nei til EU

Forslaget til endringer i løyvekrav for drosje m.v. har vært på høring. Her kan du lese høringssvaret fra Nei til EU av 20. juni 2022.

Stort bilde i toppen: Gult er «drosjegrønt». Illustrasjonsfoto: Erik McLean, Unsplash.

reLATERT

Se alle arrangementer

Klar tale mot EUs fjerde energimarkedspakke på Trondheimskonferansen 2025

03. feb. 2025

Nei til EU var til stede på årets Trondheimskonferanse og arrangerte et godt besøkt EU/EØS-formøte. Årets resolusjon inneholder tydelige standpunkter mot overnasjonal kontroll fra EU i både energipolitikken og arbeidslivspolitikken.

Alternativ i alpene?

27. jan. 2025

De nye avtalene mellom Sveits og EU omfavnes av næringslivet og gir et større handlingsrom enn EØS, men byr på dilemmaer for suvereniteten.

Enda en seier for innleiereglene  

22. jan. 2025

Forbudet mot innleie fra bemanningsforetak i byggebransjen er å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen!

Minstelønnsdirektivet kan bli annullert

17. jan. 2025

EUs minstelønnsdirektiv skal annulleres sier EU-domstolens generaladvokat i sin innstilling til avgjørelse i den omstridte saken.

EUs karbontoll låser norsk industri til EUs marked 

07. jan. 2025

Regjeringen har vedtatt at Norge skal bli med i EUs nye karbontoll, også kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Dette vil svekke konkurransekraften til norsk eksportindustri på verdensmarkedet og føre til avindustrialisering.  

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.