Klima-ja til EU?

Det er mye som skurrer i ja-sidens talepunkter om EU og klima.

Stabile nei-målinger til tross: EU-debatten i Norge er i ferd med å blusse opp igjen, og til helgen er det mulig vi vil få se MDG tre inn i Høyre og Venstres rekker som erklært ja-parti. At EU oppfattes som en foregangsaktør i klimasaken har trolig hatt stor betydning.

Men det er mye som skurrer i ja-sidas talepunkter om EU og klima. Mye av argumentasjonen bærer preg av at man roter sammen debatten om hvorvidt EUs eksistens er et gode for klimasaken med debatten om hvorvidt Norge burde bli EU-medlem, eller hvorvidt det er bra eller dårlig at Norge deler klimapolitikk med EU.

Norge samarbeider allerede med EU om klimapolitikken. Vi tar inn EU sine reguleringer, vi deler klimamål, og vi deltar i klimakvotesystemet. Hva man måtte mene om hvorvidt Norge eller EU er mest frampå i klimasaken er således ikke særlig relevant for spørsmålet om norsk medlemskap.

De klimarelevante EU-unntakene vi har gjennom EØS-avtalen, begrenser seg langt på vei til landbruk, fiske, handelspolitikk, pengepolitikk, mangel på representasjon i EUs beslutningsorganer, og en reservasjonsrett vi aldri bruker. Skal man argumentere for at et norsk medlemskap er bra for klimaet, bør man kunne vise til hvilket av disse unntakene som skader klimasaken. Det har jeg til gode å høre noen argumentere for. Kutter det utslipp om vi importerer mer mat, gir opp nasjonale fiskekvoter, bytter ut krone med euro, eller sender noen nordmenn ned til Brussel?

Påstanden om at EU kjører en hardere linje enn Norge i klimapolitikken, har lite å si for om norsk EU-medlemskap er god klimapolitikk eller ikke. Påstanden er dessuten feil. Norge har en høyere prissetting av klimagassutslipp enn EU-land, og tvinger dermed markedet til å gå lenger enn EU i å gjennomføre dyre klimatiltak. Ser man på Norge isolert, ser man også at vi har en høyere økonomisk verdsettelse av de utslippene vi selv har ansvaret for (952 kroner per tonn i ikke-kvotepliktig sektor) sammenliknet med de norske utslippene vi har gitt EU ansvaret for (798 kroner i kvotepliktig sektor).

Kutter det utslipp om vi importerer mer mat eller gir opp fiskekvoter?

Men når ja-siden snakker om at EU er bedre enn Norge på klima sikter de nok ikke til hvem som har høyest økonomisk verdsettelse av klimakutt. I stedet trekkes det fram at EU, i prosent, har kuttet mer enn Norge siden 1990.

Det er et underlig argument. Norges utslipp relativt til BNP var milevis under EU i 1990, og er det for så vidt ennå. Mens EU har hatt stor tilgang på billige klimatiltak, som å fase ut kull, har vår energimiks vært fornybar. Da skulle det bare mangle at EU, i prosent, kutter mer. Siden jeg begynte å jogge har jeg kuttet løpetiden min med over 20 prosent. Jakob Ingebrigtsen derimot, den latsabben, har bare redusert løpetiden sin med noen få prosent i den samme perioden.

Poenget om at Norge i prosent har kuttet mindre enn EU er imidlertid ikke helt irrelevant i debatten om Norge, EU og klima. Gapet i prosentvise kutt er til dels en konsekvens av at vi samarbeider med EU om klimamålene og deltar i klimakvotesystemet. EU og Norges klimapolitikk er innrettet for å sikre et element av kostnadseffektivitet. Kuttene skal skje der de er billigst, i Europa under ett. Siden Norge i utgangspunktet ligger langt foran EU i klimaomstillingen, gjør det at den felleseuropeiske klimapolitikken i liten grad stimulerer til norske utslippskutt.

Å gå lenger enn det EU-rammeverket legger opp til, gir liten mening når vi er med i et system med omsettbare utslippstillatelser (kvoter). Dersom vi halverer egne nasjonale utslipp, slik Hurdalsplattformen legger opp til, vil vi frigjøre utslippstillatelser på det europeiske markedet som vil nulle ut mesteparten av klimaeffekten fra de nasjonale tiltakene våre. Gjennom klimasamarbeidet med EU kan Norge i tillegg oppfylle forpliktelsene sine under Paris-rammeverket uten å kutte noe særlig i nasjonale utslipp. Så lenge vi skaffer de utslippstillatelsene vi trenger, er det ikke noe krav at Norge må kutte hjemme.

Norges nåværende klimasamarbeid med EU setter slik sett et veldig spennende spørsmål på spissen: Spiller det noen rolle i hvilket land utslippskuttene skjer, så lenge de skjer?

Med unntak av et knippe økonomer tror jeg et ganske overveldende flertall i Norge, og for så vidt i MDG, tillegger det en viss egenverdi at Norge kutter mye i nasjonale utslipp. I så fall er det naturlig å lene seg mot en løsere, ikke tettere, EU-tilknytning i klima­politikken.

Artikkelen stod på trykk i Klassekampen 10. mai 2023. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Verden er større enn EU 

06. juni 2023

Et Norden fristilt fra EU er vårt langsiktige mål. For miljøets skyld.  

Råvarejakt vil koste naturen dyrt

23. mai 2023

EU har hastverk med å hente ut kritiske råvarer og sjeldne metaller til «grønn» produksjon. Norge er ivrig med på ferden. Naturen vår kan bli den store taperen.

En rettferdig handelspolitikk 

19. april 2023

Om lag 95 prosent av verdens befolkning er ikke med i EU. Det viktigste internasjonale samarbeidet for miljø, klima, solidaritet og fred skjer utenfor EU. Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 16. april 2023.

Ute og sykler

17. april 2023

EUs Green Deal skal kutte klimautslipp, men er også en strategi for økonomisk vekst. Kommisjonen har mye å bevise.

Ikke slik vi vil Norge skal framstå

07. mars 2023

Det har over lang tid utviklet seg en maktarroganse på Stortinget og blant skiftende regjeringer. En arroganse som har smittet over på både kommuner og statlige foretak med sine utallige direktører.

Respekter Grunnloven og samiske interesser

01. mars 2023

Nei til EU forventer at regjeringa tar umiddelbare skritt for å effektuere høyesterettsdommen i Fosen-saken.

Verden er større enn EU 

28. okt. 2022

For Nei til EU er folkestyre, miljø og solidaritet de fremste verdiene vi ønsker å fronte i kampen mot EU-medlemskap og tilpassing til EUs politikk gjennom EØS.  

Folkelig og lokalt forankret klimapolitikk

17. okt. 2022

Nei til EU ønsker en ambisiøs klimapolitikk som utvikler unike og lokale løsninger, og kutter utslipp her hjemme.

Standpunkt 3-2022

13. okt. 2022

I dette nummeret av Nei til EUs avis Standpunkt kan du blant annet lese intervju med Sofie Marhaug og Marit Knutsdatter Strand, som sitter på Stortinget for Rødt og Senterpartiet.

Mercosur rundt Magnette

10. okt. 2022

Mens Bolsonaro og Lula kjemper om makten i Brasil, vil EU-kommisjonen omgå demokratiet i Europa.

Nei til EUs visjon, strategi og argumenter om EU og klimapolitikk

10. aug. 2022

Nei til EU ønsker en ambisiøs klimapolitikk som utvikler unike og lokale løsninger, og kutter utslipp her hjemme. For å lykkes med dette er det avgjørende å beskytte våre ressurser og ha kontroll over energien.

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.