Klima-ja til EU?

Det er mye som skurrer i ja-sidens talepunkter om EU og klima.

Stabile nei-målinger til tross: EU-debatten i Norge er i ferd med å blusse opp igjen, og til helgen er det mulig vi vil få se MDG tre inn i Høyre og Venstres rekker som erklært ja-parti. At EU oppfattes som en foregangsaktør i klimasaken har trolig hatt stor betydning.

Men det er mye som skurrer i ja-sidas talepunkter om EU og klima. Mye av argumentasjonen bærer preg av at man roter sammen debatten om hvorvidt EUs eksistens er et gode for klimasaken med debatten om hvorvidt Norge burde bli EU-medlem, eller hvorvidt det er bra eller dårlig at Norge deler klimapolitikk med EU.

Norge samarbeider allerede med EU om klimapolitikken. Vi tar inn EU sine reguleringer, vi deler klimamål, og vi deltar i klimakvotesystemet. Hva man måtte mene om hvorvidt Norge eller EU er mest frampå i klimasaken er således ikke særlig relevant for spørsmålet om norsk medlemskap.

De klimarelevante EU-unntakene vi har gjennom EØS-avtalen, begrenser seg langt på vei til landbruk, fiske, handelspolitikk, pengepolitikk, mangel på representasjon i EUs beslutningsorganer, og en reservasjonsrett vi aldri bruker. Skal man argumentere for at et norsk medlemskap er bra for klimaet, bør man kunne vise til hvilket av disse unntakene som skader klimasaken. Det har jeg til gode å høre noen argumentere for. Kutter det utslipp om vi importerer mer mat, gir opp nasjonale fiskekvoter, bytter ut krone med euro, eller sender noen nordmenn ned til Brussel?

Påstanden om at EU kjører en hardere linje enn Norge i klimapolitikken, har lite å si for om norsk EU-medlemskap er god klimapolitikk eller ikke. Påstanden er dessuten feil. Norge har en høyere prissetting av klimagassutslipp enn EU-land, og tvinger dermed markedet til å gå lenger enn EU i å gjennomføre dyre klimatiltak. Ser man på Norge isolert, ser man også at vi har en høyere økonomisk verdsettelse av de utslippene vi selv har ansvaret for (952 kroner per tonn i ikke-kvotepliktig sektor) sammenliknet med de norske utslippene vi har gitt EU ansvaret for (798 kroner i kvotepliktig sektor).

Kutter det utslipp om vi importerer mer mat eller gir opp fiskekvoter?

Men når ja-siden snakker om at EU er bedre enn Norge på klima sikter de nok ikke til hvem som har høyest økonomisk verdsettelse av klimakutt. I stedet trekkes det fram at EU, i prosent, har kuttet mer enn Norge siden 1990.

Det er et underlig argument. Norges utslipp relativt til BNP var milevis under EU i 1990, og er det for så vidt ennå. Mens EU har hatt stor tilgang på billige klimatiltak, som å fase ut kull, har vår energimiks vært fornybar. Da skulle det bare mangle at EU, i prosent, kutter mer. Siden jeg begynte å jogge har jeg kuttet løpetiden min med over 20 prosent. Jakob Ingebrigtsen derimot, den latsabben, har bare redusert løpetiden sin med noen få prosent i den samme perioden.

Poenget om at Norge i prosent har kuttet mindre enn EU er imidlertid ikke helt irrelevant i debatten om Norge, EU og klima. Gapet i prosentvise kutt er til dels en konsekvens av at vi samarbeider med EU om klimamålene og deltar i klimakvotesystemet. EU og Norges klimapolitikk er innrettet for å sikre et element av kostnadseffektivitet. Kuttene skal skje der de er billigst, i Europa under ett. Siden Norge i utgangspunktet ligger langt foran EU i klimaomstillingen, gjør det at den felleseuropeiske klimapolitikken i liten grad stimulerer til norske utslippskutt.

Å gå lenger enn det EU-rammeverket legger opp til, gir liten mening når vi er med i et system med omsettbare utslippstillatelser (kvoter). Dersom vi halverer egne nasjonale utslipp, slik Hurdalsplattformen legger opp til, vil vi frigjøre utslippstillatelser på det europeiske markedet som vil nulle ut mesteparten av klimaeffekten fra de nasjonale tiltakene våre. Gjennom klimasamarbeidet med EU kan Norge i tillegg oppfylle forpliktelsene sine under Paris-rammeverket uten å kutte noe særlig i nasjonale utslipp. Så lenge vi skaffer de utslippstillatelsene vi trenger, er det ikke noe krav at Norge må kutte hjemme.

Norges nåværende klimasamarbeid med EU setter slik sett et veldig spennende spørsmål på spissen: Spiller det noen rolle i hvilket land utslippskuttene skjer, så lenge de skjer?

Med unntak av et knippe økonomer tror jeg et ganske overveldende flertall i Norge, og for så vidt i MDG, tillegger det en viss egenverdi at Norge kutter mye i nasjonale utslipp. I så fall er det naturlig å lene seg mot en løsere, ikke tettere, EU-tilknytning i klima­politikken.

Artikkelen stod på trykk i Klassekampen 10. mai 2023. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Naturens nei

01. juli 2024

EUs nye femårsstrategi viser hvorfor miljøargumentene mot EU er styrket siden 1994.

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Kjemisk cocktail uten ende

03. juni 2024

EUs kjemiregelverk REACH strekker ikke til. Det går på helsa løs når EU-kommisjonen dropper den lovede reformen.

Norge i EUs klimapolitikk

26. mai 2024

Frem til 2030 er Norge full deltager i EUs klimapolitikk.

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.

Farvel, Paris

07. mai 2024

EUs nye kuttpolitikk stanser klimatiltak og baner vei for Marine Le Pen.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

05. april 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet.