Skogsbilveg og lastbærer som lunner tømmer i Vesterå, Bangdalen.

Kloden har ikke tid til å vente på at EU skal ordne opp

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: FNs klimarapport som kom ut i oktober bør være en vekker for verdenssamfunnet.

Konklusjonen var klar: Verden må gjøre endringer som menneskeheten aldri før har sett maken til. Nei til EU forutsetter at norske myndigheter tar FNs advarsler på alvor. For å nå 1,5-grader-målet nytter det ikke å bruke EUs klimapolitikk som en hvilepute, slik vi gjør i dag.

En verden hvor den globale oppvarmingen blir begrenset til 1,5 grader varmere enn før-industriell tid er vesentlig forskjellig fra en verden hvor vi ender opp på 2 grader eller mer. Det råder ikke lengre tvil om at vi står overfor svært alvorlige konsekvenser dersom vi ikke når 1,5-gradersmålet.

At EU ikke er ambisiøse nok i sin klimapolitikk, er ikke et argument for at Norge skal legge seg på samme linje.

Nettopp derfor er det absurd at Norge skal være tilknyttet klimamålene til en union vi vet at ikke sikter mot dette 1,5-gradersmålet. At EU ikke er ambisiøse nok i sin klimapolitikk, er ikke et argument for at Norge skal legge seg på samme linje. Vi er nødt til å gå lengre enn EU i vår klimasatsning.

Et sted å begynne er å trekke Norge ut av det europeiske markedet for klimakvoter, og heller praktisere et nasjonalt bestemt avgiftsregime rettet mot utslipp av CO2-gasser, som vi vet fungerer. Forurensende aktører er nødt til å avgiftsbelegges på en slik måte at de kompenserer for alle eksterne effekter av sine klimagassutslipp. Det er ikke tilfellet når de primært må forholde seg til kvoteprisen i EU, som siden opprettelsen har ligget på et alt for lavt prisnivå.

Et annet konkret område hvor vi ikke har tid til å vente på EU er forbud mot bruk av palmeolje i biodrivstoff. Det skorter ikke lengre på informasjon om de negative konsekvensene som utvinning av palmeolje har for regnskogen og for klima. Likevel ønsker EU å utsette et eventuelt forbud mot palmeolje-basert biodrivstoff til 2030. Det er for lenge til.

EU-prosjektet er ikke et klimaprosjekt men et unionsprosjekt med mål om fri flyt av varer, tjenester, arbeid, kapital og energi. Dette er på flere områder uforenelig med en ambisiøs satsning på klima. Dersom vi tillater at EUs konkurransetvang blir gjeldende for Norge, vil klimaet tape. Det mest aktuelle eksemplet er konkurranseutsetting av persontransport på jernbanen i tråd med Jernbanepakke 4 fra EU, der konsekvensen kan bli et dårligere og dyrere togtilbud. Resultatet vil da bli at flere reiser med bil eller fly og ikke med det mest miljøvennlige alternativet.

Landsmøtet i Nei til EU oppfordrer regjeringen til å sette klimamål som er i tråd med forpliktelsene våre fra Paris-avtalen og forenelige med en global oppvarming på maksimalt 1,5 grader. Da kan ikke Norge følge EUs utilstrekkelige klimapolitikk.

Stort bilde i toppen: Skogsbilveg og lastbærer som lunner tømmer i Vesterå, Bangdalen. (Steinar Johansen)

reLATERT

Se alle arrangementer

Grønn pakt i fare

14. mars 2024

Det er ikke klimamålene, men metodene bak dem som gjør at EUs grønne skifte kjører seg fast.

– Folkestyret er sterkt truet

12. mars 2024

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

Beholde handlefrihet til å forby GMO

26. feb. 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU om Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid.

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Framtida er ikke i EU

13. feb. 2024

Aktivistene i Natur og ungdom har visst glemt at Norge hadde strengere miljøkrav enn EU før innlemmelsen av EØS-avtalen.

Del 4 Konsekvenser for miljø og klima

12. feb. 2024

EØS-avtalen med sine markedsprinsipper er innrettet for å øke forbruket. EUs nye grønne giv (European Green Deal) følger samme markedsregelverk, og fremmer en vekstbasert økonomisk modell som krever et økende forbruk av en rekke innsatsfaktorer.

Naturen taper på et mineralkappløp

26. jan. 2024

Så langt har ikke EØS-direktivene reddet Førdefjorden, slik miljøorganisasjonene satset på gjennom Fjordsøksmålet. Derimot pusher EU på for at Norge skal utvinne mer mineraler, og det raskt.

Oppsummering av klimakonferanse 14. oktober 2023

20. des. 2023

Oslo Nei til EU, Akershus Nei til EU, Grünerløkka Nei til EU og Ungdom mot EU arrangerte gratis, åpen klimakonferanse lørdag 14. oktober 2023 i Thon Hotel Opera.

​​​​​​​Tatt av Wilders

12. des. 2023

EUs Green Deal blåser over ende av hard høyre-vind og dramatiske feilvurderinger.

Krona for klima og arbeid

27. nov. 2023

Innføring av euro i Norge ville frata nye grønne næringer et formidabelt konkurransefortrinn.

Klima og kritiske råvarer

15. nov. 2023

EU har i år vedtatt store deler av klimapakken Fit for 55, men det er mange paradokser i unionens klimapolitikk. Behovet for mineraler og metaller skaper et ressurskappløp, der EU ser både sør og nordover etter nye råvarer.

Sertifisert skuebrød

26. juni 2023

Ti år etter at klesfabrikkene i Rana Plaza raste sammen, skal vi ikke glemme at det som er fleksibelt for noen, kan være skjebnesvangert for andre.