Kloden har ikke tid til å vente på at EU skal ordne opp

Konklusjonen var klar: Verden må gjøre endringer som menneskeheten aldri før har sett maken til. Nei til EU forutsetter at norske myndigheter tar FNs advarsler på alvor. For å nå 1,5-grader-målet nytter det ikke å bruke EUs klimapolitikk som en hvilepute, slik vi gjør i dag.

En verden hvor den globale oppvarmingen blir begrenset til 1,5 grader varmere enn før-industriell tid er vesentlig forskjellig fra en verden hvor vi ender opp på 2 grader eller mer. Det råder ikke lengre tvil om at vi står overfor svært alvorlige konsekvenser dersom vi ikke når 1,5-gradersmålet.

At EU ikke er ambisiøse nok i sin klimapolitikk, er ikke et argument for at Norge skal legge seg på samme linje.

Nettopp derfor er det absurd at Norge skal være tilknyttet klimamålene til en union vi vet at ikke sikter mot dette 1,5-gradersmålet. At EU ikke er ambisiøse nok i sin klimapolitikk, er ikke et argument for at Norge skal legge seg på samme linje. Vi er nødt til å gå lengre enn EU i vår klimasatsning.

Et sted å begynne er å trekke Norge ut av det europeiske markedet for klimakvoter, og heller praktisere et nasjonalt bestemt avgiftsregime rettet mot utslipp av CO2-gasser, som vi vet fungerer. Forurensende aktører er nødt til å avgiftsbelegges på en slik måte at de kompenserer for alle eksterne effekter av sine klimagassutslipp. Det er ikke tilfellet når de primært må forholde seg til kvoteprisen i EU, som siden opprettelsen har ligget på et alt for lavt prisnivå.

Et annet konkret område hvor vi ikke har tid til å vente på EU er forbud mot bruk av palmeolje i biodrivstoff. Det skorter ikke lengre på informasjon om de negative konsekvensene som utvinning av palmeolje har for regnskogen og for klima. Likevel ønsker EU å utsette et eventuelt forbud mot palmeolje-basert biodrivstoff til 2030. Det er for lenge til.

EU-prosjektet er ikke et klimaprosjekt men et unionsprosjekt med mål om fri flyt av varer, tjenester, arbeid, kapital og energi. Dette er på flere områder uforenelig med en ambisiøs satsning på klima. Dersom vi tillater at EUs konkurransetvang blir gjeldende for Norge, vil klimaet tape. Det mest aktuelle eksemplet er konkurranseutsetting av persontransport på jernbanen i tråd med Jernbanepakke 4 fra EU, der konsekvensen kan bli et dårligere og dyrere togtilbud. Resultatet vil da bli at flere reiser med bil eller fly og ikke med det mest miljøvennlige alternativet.

Landsmøtet i Nei til EU oppfordrer regjeringen til å sette klimamål som er i tråd med forpliktelsene våre fra Paris-avtalen og forenelige med en global oppvarming på maksimalt 1,5 grader. Da kan ikke Norge følge EUs utilstrekkelige klimapolitikk.

Stort bilde i toppen: Skogsbilveg og lastbærer som lunner tømmer i Vesterå, Bangdalen. (Steinar Johansen)