Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, november 2017.

Kortreist kraft, ikke EU-styrt energi

Full nasjonal styring med våre naturressurser har skapt det Norge vi kjenner, skriver Kathrine Kleveland.

Høyres stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle mener i Nationen 6. februar at Norge har verktøyet for at EU skal unngå sine mørke kullskyer. Verktøyet er å bygge flere strømkabler til EU, importere strøm fra Tyskland når det er sol og blåser mye, for så bruke strømmen til å pumpe vann opp i norske magasin og sende strømmen tilbake når det er kaldt, vindstille og skyet.

Men nei, vi har ikke verktøyet. Magasinene våre kan maksimalt dekke 2 til 3% av EUs behov for lagring av strøm. Og nei, det er verken klimavennlig eller miljøvennlig. Energitap i kabelen er på 5%. Gjennomsnittlig tap i både norsk og tysk strømnett er 6%. Sendes strømmen fram og tilbake har vi et energitap på 30% før pumpene går i gang. Lokale løsninger gir mindre tap og mindre naturinngrep. Det er en rivende utvikling av slike lokale løsninger i EU, batteri, hydrogen, trykkluft med mer som ikke gir de naturinngrep som samtlige medlemsbaserte natur- og friluftsorganisasjoner i Norge har protestert mot.

Westgaard-Halle sier at Nei til EU er uten dokumentasjon for økt strømpris. NVE mener strømprisen i Norge vil øke med 30 % fram til 2030 Det internasjonale energibyrået IEA mener den vil dobles. NVE mener nettleia vil øke med 30 % de nærmeste år.

Det er bare en måte økningen i strømprisen i EU når Norge på og det er igjennom overføringsnett og overføringskabler.

Både ledelse og tillitsvalgte i vår største eksportindustri, prosessindustrien, er bekymret. Stemmer prognosene så mister Norge sitt viktigste konkurransefortrinn, god tilgang på strøm til konkurransedyktig pris. Våre konkurrentland ligger i Midt-Østen, Kina, India og Brasil, de har ingen planer om en europeisk strømpris til sin industri.

Westgaard-Halle påpeker at strømprisen våre allerede er påvirket av utviklingen i landene rundt oss. NVE sier ar det meste av prisøkningen skyldes økning i prisen på CO2-kvoter og økning i kullpris. Men norske kraftverk betaler verken CO2-avgift eller bruker kull. Det er bare en måte økningen i strømprisen i EU når Norge på og det er igjennom overføringsnett og overføringskabler.

Vårt enkle poeng er: I denne situasjonen bør ikke Norge gjøre noe som øker strømprisene.

Alle er også enige om at nye kabler øker strømprisene. NVE sier 2 til 3 øre/kWh, Statnett sier 3 til 6 øre. I tillegg øker nettleie fordi det er svært dyrt å frakte strømmen fram til kablene.

Nei til EU mener at tilslutning til EUs energiunion og overføring av myndighet til EUs energibyrå ACER vil gjøre det verre å stanse nye kabler og forsterke prisøkningen fra de vi allerede har.

Nei til EU mener at tilslutning til EUs energiunion og overføring av myndighet til EUs energibyrå ACER vil gjøre det verre å stanse nye kabler og forsterke prisøkningen fra de vi allerede har.

Vedtas den tredje energipakken slutter Norge seg til prinsippene for EUs energiunion. I det ligger mål om økt overføringskapasitet. ACER har som eksplisitt oppgave å påse at EUs nettutviklingsplan følges. Det opprettes en egen enhet i NVE, RME, som blir reguleringsmyndighet for alt vårt nett, kablene inkludert. Det lovfestes at norske myndigheter ikke kan gripe inn overfor RMEs vedtak. Og RME er pålagt å overvåke at Norge følger EUs nettutviklingsplan.

Første prøve på dette nye EU-regime blir konsesjonsbehandling av North Connectkabelen til Skottland der strømprisen er dobbelt så høy som i Norge. Det er OED som gir konsesjon.

Men denne kabelen er på EUs liste over prioriterte prosjekt og et nei fra Norge vil EU oppfatte det som et brudd på de prinsippene Norge har sluttet seg til, og EU vil ha den norske reguleringsmyndigheten RME på sin side. Kan eierne bringe et nei inn for ESA og EFTA-domstolen? Ingen kan svare. Det som er sikkert er at det kommer nye pakker fra EU, Vinterpakken på 4000 sider er kjent. Og at ACER vil stadig få utvidete fullmakter.

Det er ikke norske myndigheter som skal lage reglene for bruk av kablene. Det er allerede vedtatt et omfattende sett av nettverkskoder som vil bli en del av EØS-avtalen. En av grunnene til opprettelsen av EUs energibyrå ACER er at nasjonale reguleringsmyndigheter setter nasjonale interesser foran kapasitet til kablene. EU mener derfor alvor når de skal lage en energiunion med lik tilgang og lik pris. EUs ekspertkomite vil ha nye overføringslinjer dersom prisforskjellen er over to øre/kWh.

De som skal vedta dette i Stortinget gjør klokt i å ta våre argumenter alvorlig. Full nasjonal styring med våre naturressurser har skapt det Norge vi kjenner. Vi er mange som tror at det også er nøkkelen til det grønne Norge vi vil skape.

  • Dette svarinnlegget har også stått på trykk i Nationen. 

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, november 2017. (Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Partienes EU/EØS-standpunkt før valget i 2025!

18. juni 2025

Se presentasjonen av Nei til EUs nye rapport med Einar Frogner og Morten Harper.

Nei til EU krever full stans i nye energiregler fra EU

13. juni 2025

Et stortingsflertall av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF og MDG har i dag vedtatt innføring av fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Nei til EU krever nå full stans i innføring av nye energiregler fra EU.

Nei til EU mobiliserer mot energipakke 4: Stortinget må si nei til EU-direktiver!

11. juni 2025

Markering torsdag 12. juni 16.00 på Eidsvolds plass. 

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av EUs energiunion!

06. juni 2025

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

EU-sak mot Danmark om fornybardirektivet

05. juni 2025

EU-kommisjonen setter makt bak fornybardirektivets tidsfrister og andre krav for raskere behandling av kraftutbygging. Nå har kommisjonen åpnet sak også mot Danmark.

EUs fjerde energipakke må avvises samlet

03. juni 2025

Nei til EU trapper nå opp arbeidet mot EUs fjerde energipakke foran Stortingets behandling fredag 13. juni.

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.