Kortreist kraft, ikke EU-styrt energi

Høyres stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle mener i Nationen 6. februar at Norge har verktøyet for at EU skal unngå sine mørke kullskyer. Verktøyet er å bygge flere strømkabler til EU, importere strøm fra Tyskland når det er sol og blåser mye, for så bruke strømmen til å pumpe vann opp i norske magasin og sende strømmen tilbake når det er kaldt, vindstille og skyet.

Men nei, vi har ikke verktøyet. Magasinene våre kan maksimalt dekke 2 til 3% av EUs behov for lagring av strøm. Og nei, det er verken klimavennlig eller miljøvennlig. Energitap i kabelen er på 5%. Gjennomsnittlig tap i både norsk og tysk strømnett er 6%. Sendes strømmen fram og tilbake har vi et energitap på 30% før pumpene går i gang. Lokale løsninger gir mindre tap og mindre naturinngrep. Det er en rivende utvikling av slike lokale løsninger i EU, batteri, hydrogen, trykkluft med mer som ikke gir de naturinngrep som samtlige medlemsbaserte natur- og friluftsorganisasjoner i Norge har protestert mot.

Westgaard-Halle sier at Nei til EU er uten dokumentasjon for økt strømpris. NVE mener strømprisen i Norge vil øke med 30 % fram til 2030 Det internasjonale energibyrået IEA mener den vil dobles. NVE mener nettleia vil øke med 30 % de nærmeste år.

Det er bare en måte økningen i strømprisen i EU når Norge på og det er igjennom overføringsnett og overføringskabler.

Både ledelse og tillitsvalgte i vår største eksportindustri, prosessindustrien, er bekymret. Stemmer prognosene så mister Norge sitt viktigste konkurransefortrinn, god tilgang på strøm til konkurransedyktig pris. Våre konkurrentland ligger i Midt-Østen, Kina, India og Brasil, de har ingen planer om en europeisk strømpris til sin industri.

Westgaard-Halle påpeker at strømprisen våre allerede er påvirket av utviklingen i landene rundt oss. NVE sier ar det meste av prisøkningen skyldes økning i prisen på CO2-kvoter og økning i kullpris. Men norske kraftverk betaler verken CO2-avgift eller bruker kull. Det er bare en måte økningen i strømprisen i EU når Norge på og det er igjennom overføringsnett og overføringskabler.

Vårt enkle poeng er: I denne situasjonen bør ikke Norge gjøre noe som øker strømprisene.

Alle er også enige om at nye kabler øker strømprisene. NVE sier 2 til 3 øre/kWh, Statnett sier 3 til 6 øre. I tillegg øker nettleie fordi det er svært dyrt å frakte strømmen fram til kablene.

Nei til EU mener at tilslutning til EUs energiunion og overføring av myndighet til EUs energibyrå ACER vil gjøre det verre å stanse nye kabler og forsterke prisøkningen fra de vi allerede har.

Nei til EU mener at tilslutning til EUs energiunion og overføring av myndighet til EUs energibyrå ACER vil gjøre det verre å stanse nye kabler og forsterke prisøkningen fra de vi allerede har.

Vedtas den tredje energipakken slutter Norge seg til prinsippene for EUs energiunion. I det ligger mål om økt overføringskapasitet. ACER har som eksplisitt oppgave å påse at EUs nettutviklingsplan følges. Det opprettes en egen enhet i NVE, RME, som blir reguleringsmyndighet for alt vårt nett, kablene inkludert. Det lovfestes at norske myndigheter ikke kan gripe inn overfor RMEs vedtak. Og RME er pålagt å overvåke at Norge følger EUs nettutviklingsplan.

Første prøve på dette nye EU-regime blir konsesjonsbehandling av North Connectkabelen til Skottland der strømprisen er dobbelt så høy som i Norge. Det er OED som gir konsesjon.

Men denne kabelen er på EUs liste over prioriterte prosjekt og et nei fra Norge vil EU oppfatte det som et brudd på de prinsippene Norge har sluttet seg til, og EU vil ha den norske reguleringsmyndigheten RME på sin side. Kan eierne bringe et nei inn for ESA og EFTA-domstolen? Ingen kan svare. Det som er sikkert er at det kommer nye pakker fra EU, Vinterpakken på 4000 sider er kjent. Og at ACER vil stadig få utvidete fullmakter.

Det er ikke norske myndigheter som skal lage reglene for bruk av kablene. Det er allerede vedtatt et omfattende sett av nettverkskoder som vil bli en del av EØS-avtalen. En av grunnene til opprettelsen av EUs energibyrå ACER er at nasjonale reguleringsmyndigheter setter nasjonale interesser foran kapasitet til kablene. EU mener derfor alvor når de skal lage en energiunion med lik tilgang og lik pris. EUs ekspertkomite vil ha nye overføringslinjer dersom prisforskjellen er over to øre/kWh.

De som skal vedta dette i Stortinget gjør klokt i å ta våre argumenter alvorlig. Full nasjonal styring med våre naturressurser har skapt det Norge vi kjenner. Vi er mange som tror at det også er nøkkelen til det grønne Norge vi vil skape.

• Dette svarinnlegget har også stått på trykk i Nationen. 

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, november 2017. (Eivind Formoe)