Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, november 2017.

Kortreist kraft, ikke EU-styrt energi

Full nasjonal styring med våre naturressurser har skapt det Norge vi kjenner, skriver Kathrine Kleveland.

Høyres stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle mener i Nationen 6. februar at Norge har verktøyet for at EU skal unngå sine mørke kullskyer. Verktøyet er å bygge flere strømkabler til EU, importere strøm fra Tyskland når det er sol og blåser mye, for så bruke strømmen til å pumpe vann opp i norske magasin og sende strømmen tilbake når det er kaldt, vindstille og skyet.

Men nei, vi har ikke verktøyet. Magasinene våre kan maksimalt dekke 2 til 3% av EUs behov for lagring av strøm. Og nei, det er verken klimavennlig eller miljøvennlig. Energitap i kabelen er på 5%. Gjennomsnittlig tap i både norsk og tysk strømnett er 6%. Sendes strømmen fram og tilbake har vi et energitap på 30% før pumpene går i gang. Lokale løsninger gir mindre tap og mindre naturinngrep. Det er en rivende utvikling av slike lokale løsninger i EU, batteri, hydrogen, trykkluft med mer som ikke gir de naturinngrep som samtlige medlemsbaserte natur- og friluftsorganisasjoner i Norge har protestert mot.

Westgaard-Halle sier at Nei til EU er uten dokumentasjon for økt strømpris. NVE mener strømprisen i Norge vil øke med 30 % fram til 2030 Det internasjonale energibyrået IEA mener den vil dobles. NVE mener nettleia vil øke med 30 % de nærmeste år.

Det er bare en måte økningen i strømprisen i EU når Norge på og det er igjennom overføringsnett og overføringskabler.

Både ledelse og tillitsvalgte i vår største eksportindustri, prosessindustrien, er bekymret. Stemmer prognosene så mister Norge sitt viktigste konkurransefortrinn, god tilgang på strøm til konkurransedyktig pris. Våre konkurrentland ligger i Midt-Østen, Kina, India og Brasil, de har ingen planer om en europeisk strømpris til sin industri.

Westgaard-Halle påpeker at strømprisen våre allerede er påvirket av utviklingen i landene rundt oss. NVE sier ar det meste av prisøkningen skyldes økning i prisen på CO2-kvoter og økning i kullpris. Men norske kraftverk betaler verken CO2-avgift eller bruker kull. Det er bare en måte økningen i strømprisen i EU når Norge på og det er igjennom overføringsnett og overføringskabler.

Vårt enkle poeng er: I denne situasjonen bør ikke Norge gjøre noe som øker strømprisene.

Alle er også enige om at nye kabler øker strømprisene. NVE sier 2 til 3 øre/kWh, Statnett sier 3 til 6 øre. I tillegg øker nettleie fordi det er svært dyrt å frakte strømmen fram til kablene.

Nei til EU mener at tilslutning til EUs energiunion og overføring av myndighet til EUs energibyrå ACER vil gjøre det verre å stanse nye kabler og forsterke prisøkningen fra de vi allerede har.

Nei til EU mener at tilslutning til EUs energiunion og overføring av myndighet til EUs energibyrå ACER vil gjøre det verre å stanse nye kabler og forsterke prisøkningen fra de vi allerede har.

Vedtas den tredje energipakken slutter Norge seg til prinsippene for EUs energiunion. I det ligger mål om økt overføringskapasitet. ACER har som eksplisitt oppgave å påse at EUs nettutviklingsplan følges. Det opprettes en egen enhet i NVE, RME, som blir reguleringsmyndighet for alt vårt nett, kablene inkludert. Det lovfestes at norske myndigheter ikke kan gripe inn overfor RMEs vedtak. Og RME er pålagt å overvåke at Norge følger EUs nettutviklingsplan.

Første prøve på dette nye EU-regime blir konsesjonsbehandling av North Connectkabelen til Skottland der strømprisen er dobbelt så høy som i Norge. Det er OED som gir konsesjon.

Men denne kabelen er på EUs liste over prioriterte prosjekt og et nei fra Norge vil EU oppfatte det som et brudd på de prinsippene Norge har sluttet seg til, og EU vil ha den norske reguleringsmyndigheten RME på sin side. Kan eierne bringe et nei inn for ESA og EFTA-domstolen? Ingen kan svare. Det som er sikkert er at det kommer nye pakker fra EU, Vinterpakken på 4000 sider er kjent. Og at ACER vil stadig få utvidete fullmakter.

Det er ikke norske myndigheter som skal lage reglene for bruk av kablene. Det er allerede vedtatt et omfattende sett av nettverkskoder som vil bli en del av EØS-avtalen. En av grunnene til opprettelsen av EUs energibyrå ACER er at nasjonale reguleringsmyndigheter setter nasjonale interesser foran kapasitet til kablene. EU mener derfor alvor når de skal lage en energiunion med lik tilgang og lik pris. EUs ekspertkomite vil ha nye overføringslinjer dersom prisforskjellen er over to øre/kWh.

De som skal vedta dette i Stortinget gjør klokt i å ta våre argumenter alvorlig. Full nasjonal styring med våre naturressurser har skapt det Norge vi kjenner. Vi er mange som tror at det også er nøkkelen til det grønne Norge vi vil skape.

  • Dette svarinnlegget har også stått på trykk i Nationen. 

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, november 2017. (Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Se opptak av ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Nei til EU sendte hele rettssaken direkte fra Høyesterett. Her kan du se opptakene fra hele rettsaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Hva med suvereniteten?

04. jan. 2021

Det var – og er – stor strid om EUs energipakke 3 kunne vedtas av Stortinget med alminnelig flertall. Behandlingen av Energipakke 4 kan bli like omstridt.

Demningen og bristepunktet

21. des. 2020

Gapet mellom formålet med norsk vannkraftutbygging og EUs energiunion er enormt.

Følger ikke opp forutsetningen for ACER-vedtaket

14. des. 2020

Høringssvar fra Nei til EU om endringer i energiloven.