Kraftløse krafttak

Norge har eksportert enorme mengder kraft de siste månedene. Nettoeksporten bare i juni var på hele 2,1 TWh og fortsatte etter at Statnett gikk ut med såkalt gult farevarsel i mai. Det foregår en kritisk nedtapping av magasinene i prisområdet NO2 knytta tettest til de to nyeste kablene, dvs. på Sørvestlandet. Noe som i sin tur har gitt Sørlandet og Vestlandet opptil hundre ganger høyere strømpris enn i Nord-Norge.

Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett advarer om risiko for anstrengte kraftsituasjoner og mulig strømrasjonering fram mot vinteren. Det er en selvpåført risikosituasjon. Men NVE og statsråden vil ikke foreta seg annet enn «å legge press på aktørene» (kraftbransjen).

Flere forslag fra SV og Rødt om å begrense krafteksporten ble i vår nedstemt i Stortinget. Nå sier selv Bård Ludvig Thorheim fra det EU-vennlige partiet Høyre til Nettavisen at man må vurdere å spare på vannkraft for å unngå å stenge ned norsk industri til vinteren. Også Marius Arion Nilsen fra markedsglade Frp istemmer: – Vi må koble eksporten til vannmagasinfyllingsgraden. Vi må kunne regulere og begrense krafteksporten, mener han. Den 7. juli melder NTB at også Senterpartiets stortingsgruppe krever at statsråd Aasland tar i bruk sterkere virkemidler for å begrense kraftproduksjonen og eksporten, om nødvendig ved lovendringer.

Det ingen sier rett ut, er at slike tiltak kommer i konflikt med EØS-forpliktelsene Norge har som del av EUs energiunion. I samarbeid med energibyrået ACER skal reguleringsmyndigheten RME «fjerne restriksjoner på handel med elektrisk kraft» (Elektrisitetsdirektivet, art. 36). Grensehandelsforordningen Norge er bundet av slår fast at «for de forbindelseslinjene og/eller overføringsnettene som har betydning for grensekryssende strømmer, skal størst mulig kapasitet stilles til markedsdeltakernes rådighet». Eneste unntak er dersom dette går ut over driftssikkerheten.

NVE kan i prinsippet regulere vannstanden i magasinene, men da oppstår straks spørsmålet om dette betyr en ulovlig begrensning av produksjonskapasiteten som stilles til markedets disposisjon. Og markedet, det er domenet til Reguleringsmyndigheten RME og ESA.

Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) vokter over strømmarkedet

Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) vokter over kraftflyten og at kapasitet stilles til rådighet. RME er i realiteten ACERs forvaltningsorgan i Norge. Som en frittstående enhet innenfor direktoratet NVE kan ikke RME søke eller motta direkte instrukser fra noen regjering eller noe offentlig organ – heller ikke fra NVE.

EU har satt et krav om at gasslagrene må fylles opp til 80 prosent kapasitet før vinteren setter inn. Bakgrunnen er gassmangelen og energikrisa som har slått inn for fullt etter sanksjonene mot Russland i kjølvannet av krigen Ukraina. Statkraft-sjefen frykter for at vi ikke får importere kraft fra Tyskland til vinteren. Men Statkraft vil likevel ikke høre snakk om minstekrav til magasinfylling.

Enhver nordmann sør for Dovre kan bevitne at det både er ei strømpriskrise og at mange vannmagasiner nå knapt kan brukes til annet enn fotbad. Norges kraftlagre er i form av vannmagasiner. Når selv EU-land sørger for egen forsyningssikkerhet og lagrer energi, må vel Norge kunne gjøre det samme?

Forspilte muligheter

Midt under denne krisa under oppseiling, har energiminister Terje Aasland (Ap) gitt EU løfter om å styrke energisamarbeidet ytterligere – uten å fremme noe som helst krav om gjenytelse for økt norsk gasseksport til kontinentet. Det kan leses av en felles erklæring mellom Aasland og EUs energikommissær 23. juni.

Det ei norsk regjering kunne gjøre, er å vise til at den frie kraftflyten i Europa har forårsaket plutselig krise i kraftlandet Norge. I tilfelle av plutselig krise, og når det er fare for personers liv eller at driftsanlegg kan bli ødelagt, kan EØS-statene – riktignok midlertidig – treffe «de nødvendige beskyttelsesforanstaltninger» (Elmarkedsdirektivet art. 42).

Men selv da må tiltakene ikke være mer vidtgående enn høyst nødvendig. Og instansen som skal påse at beskyttelsestiltakene ikke forstyrrer markedet «mer enn høyst nødvendig», er ingen ringere enn RME (jf. Elmarkedsdirektivet art. 37 t)). EØS-politiet ESA må dessuten varsles på forhånd. Hvis RME eller ESA mener tiltaka er for vidtgående, kan de kreve dem opphevet.

En sånn situasjon ville avsløre for all verden at det ikke er norske myndigheter, men EUs energiregelverk og ACER og ESA gjennom RME som styrer norsk kraftpolitikk.

Bare ved å ta tilbake politisk kontroll over Reguleringsmyndigheten for energi, kan regjeringa ivareta sitt samfunnsansvar overfor folk og industri. Det innebærer å utnytte handlingsrommet til fulle og om nødvendig ta en konfrontasjon med ESA og EU. Regjeringa står nå overfor valget mellom lojalitet til EU eller lojalitet til eget land og folk.

Kronikk i Stavanger Aftenblad 14. juli 2022.
Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Sima kraftverk i Eidfjord. CC BY-SA Thomas Andersen. Kilde: Wikipedia.