Sima kraftverk i Eidfjord. CC BY-SA Thomas Andersen. Kilde: Wikipedia.

Kraftløse krafttak

Så lenge Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er unndratt nasjonal politisk og forvaltningsmessig kontroll, vil løfter om politiske krafttak være kraftløse.

Norge har eksportert enorme mengder kraft de siste månedene. Nettoeksporten bare i juni var på hele 2,1 TWh og fortsatte etter at Statnett gikk ut med såkalt gult farevarsel i mai. Det foregår en kritisk nedtapping av magasinene i prisområdet NO2 knytta tettest til de to nyeste kablene, dvs. på Sørvestlandet. Noe som i sin tur har gitt Sørlandet og Vestlandet opptil hundre ganger høyere strømpris enn i Nord-Norge.

Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett advarer om risiko for anstrengte kraftsituasjoner og mulig strømrasjonering fram mot vinteren. Det er en selvpåført risikosituasjon. Men NVE og statsråden vil ikke foreta seg annet enn «å legge press på aktørene» (kraftbransjen).

Flere forslag fra SV og Rødt om å begrense krafteksporten ble i vår nedstemt i Stortinget. Nå sier selv Bård Ludvig Thorheim fra det EU-vennlige partiet Høyre til Nettavisen at man må vurdere å spare på vannkraft for å unngå å stenge ned norsk industri til vinteren. Også Marius Arion Nilsen fra markedsglade Frp istemmer: – Vi må koble eksporten til vannmagasinfyllingsgraden. Vi må kunne regulere og begrense krafteksporten, mener han. Den 7. juli melder NTB at også Senterpartiets stortingsgruppe krever at statsråd Aasland tar i bruk sterkere virkemidler for å begrense kraftproduksjonen og eksporten, om nødvendig ved lovendringer.

Det ingen sier rett ut, er at slike tiltak kommer i konflikt med EØS-forpliktelsene Norge har som del av EUs energiunion. I samarbeid med energibyrået ACER skal reguleringsmyndigheten RME «fjerne restriksjoner på handel med elektrisk kraft» (Elektrisitetsdirektivet, art. 36). Grensehandelsforordningen Norge er bundet av slår fast at «for de forbindelseslinjene og/eller overføringsnettene som har betydning for grensekryssende strømmer, skal størst mulig kapasitet stilles til markedsdeltakernes rådighet». Eneste unntak er dersom dette går ut over driftssikkerheten.

NVE kan i prinsippet regulere vannstanden i magasinene, men da oppstår straks spørsmålet om dette betyr en ulovlig begrensning av produksjonskapasiteten som stilles til markedets disposisjon. Og markedet, det er domenet til Reguleringsmyndigheten RME og ESA.

Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) vokter over strømmarkedet

Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) vokter over kraftflyten og at kapasitet stilles til rådighet. RME er i realiteten ACERs forvaltningsorgan i Norge. Som en frittstående enhet innenfor direktoratet NVE kan ikke RME søke eller motta direkte instrukser fra noen regjering eller noe offentlig organ – heller ikke fra NVE.

EU har satt et krav om at gasslagrene må fylles opp til 80 prosent kapasitet før vinteren setter inn. Bakgrunnen er gassmangelen og energikrisa som har slått inn for fullt etter sanksjonene mot Russland i kjølvannet av krigen Ukraina. Statkraft-sjefen frykter for at vi ikke får importere kraft fra Tyskland til vinteren. Men Statkraft vil likevel ikke høre snakk om minstekrav til magasinfylling.

Enhver nordmann sør for Dovre kan bevitne at det både er ei strømpriskrise og at mange vannmagasiner nå knapt kan brukes til annet enn fotbad. Norges kraftlagre er i form av vannmagasiner. Når selv EU-land sørger for egen forsyningssikkerhet og lagrer energi, må vel Norge kunne gjøre det samme?

Forspilte muligheter

Midt under denne krisa under oppseiling, har energiminister Terje Aasland (Ap) gitt EU løfter om å styrke energisamarbeidet ytterligere – uten å fremme noe som helst krav om gjenytelse for økt norsk gasseksport til kontinentet. Det kan leses av en felles erklæring mellom Aasland og EUs energikommissær 23. juni.

Det ei norsk regjering kunne gjøre, er å vise til at den frie kraftflyten i Europa har forårsaket plutselig krise i kraftlandet Norge. I tilfelle av plutselig krise, og når det er fare for personers liv eller at driftsanlegg kan bli ødelagt, kan EØS-statene – riktignok midlertidig – treffe «de nødvendige beskyttelsesforanstaltninger» (Elmarkedsdirektivet art. 42).

Men selv da må tiltakene ikke være mer vidtgående enn høyst nødvendig. Og instansen som skal påse at beskyttelsestiltakene ikke forstyrrer markedet «mer enn høyst nødvendig», er ingen ringere enn RME (jf. Elmarkedsdirektivet art. 37 t)). EØS-politiet ESA må dessuten varsles på forhånd. Hvis RME eller ESA mener tiltaka er for vidtgående, kan de kreve dem opphevet.

En sånn situasjon ville avsløre for all verden at det ikke er norske myndigheter, men EUs energiregelverk og ACER og ESA gjennom RME som styrer norsk kraftpolitikk.

Bare ved å ta tilbake politisk kontroll over Reguleringsmyndigheten for energi, kan regjeringa ivareta sitt samfunnsansvar overfor folk og industri. Det innebærer å utnytte handlingsrommet til fulle og om nødvendig ta en konfrontasjon med ESA og EU. Regjeringa står nå overfor valget mellom lojalitet til EU eller lojalitet til eget land og folk.

Kronikk i Stavanger Aftenblad 14. juli 2022.
Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Sima kraftverk i Eidfjord. CC BY-SA Thomas Andersen. Kilde: Wikipedia.

reLATERT

Se alle arrangementer

Strøm og landbruk i Heidal

12. mai 2023

Flotte omgivelser og gode diskusjoner når Sel og Heidal Nei til EU inviterte til åpent møte på tradisjonsrike Øvre Aaseng gard.

Energipolitiske handlingsmuligheter

05. mai 2023

Kravet melder seg med stor styrke: ta kontroll med kraften – ut av ACER. Hvordan kan vi frikople norske strømpriser fra EU-markedet?

Høringssvar til Energikommisjonens rapport

02. mai 2023

Høring av NOU 2023:3 «Mer av alt – raskere» – Svar fra Nei til EU 

Revisjon av EUs elmarked – høringssvar fra Nei til EU 

27. april 2023

Konsekvensene av den foreslåtte reformen av elmarkedet kan føre til ytterligere forverring av situasjonen i det norske kraftmarkedet.

ACER og EU sin energiunion blir meir og meir inngripande 

19. april 2023

Vi vil ta tilbake politisk kontroll over krafta ved å frikople Noreg og RME frå ACER. Vetoretten i EØS må takast i bruk mot EUs fjerde energipakke. Fråsegn frå rådsmøtet i Nei til EU 16. april 2023.

EU vil pynte på elmarkedet – og gi mer makt til ACER

13. april 2023

Den planlagte revisjonen av kraftmarkedet i EU/EØS gir neppe billigere strøm. Men desto flere oppgaver til energibyrået ACER.

«Gå ut og diskuter strømpris og energisak med hele folket!» 

12. april 2023

Uttalelse fra Oslo Nei til EUs årsmøte 15.02.2023.

Norges ja til Acer må behandles på nytt

30. mars 2023

Energimarkedspakke III innebar å knytte Norge enda tettere til EUs energimarked og at energibyrået Acer skulle få makt i Norge. Stortinget sa ja, men visste de egentlig hva de gjorde?

Fritt vilt

27. mars 2023

De omstridte gruveprosjektene ved Repparfjorden i Finnmark og Førdefjorden er trolig bare begynnelsen når EU ser nordover etter nye råvarer.

Aksjonsdagens strømbudskap: Vis ryggrad og handlekraft!

21. mars 2023

Det å få kontroll over strømprisen handler i første rekke om politisk ryggrad og vilje. Herom rådde det stor enighet mellom innlederne på strømpriskonferansen i regi av Industriaksjonen, LO i Oslo og Nei til EU torsdag 16. mars.

Stor aksjonsdag for politisk styrte strømpriser

17. mars 2023

Flere steder over hele landet samlet fagforeningstillitsvalgte og andre aktivister seg til aksjon torsdag 16. mars for nasjonal kontroll over krafta og politisk styrte strømpriser.

EU-domstolen bekrefter ACERs brede myndighet

13. mars 2023

ACER kan overprøve og treffe vedtak om alle sider ved en sak, også der de nasjonale reguleringsmyndighetene er enige seg imellom. EU-domstolen stadfester at energibyråets myndighet strekker seg mye lengre enn å avgjøre tvistepunkter mellom land. De ferske dommene styrker Nei til EUs anførsler i ACER-søksmålet.