Klimakrisen rammer kvinner hardest, men kvinner og barn blir i mindre grad lyttet til når problemet beskrives og løsningene debatteres. Mange flere kvinner omkommer i naturkatastrofer, spesielt i utviklingsland.
Ifølge den britiske bistandsorganisasjonen Oxfam har kvinner og barn 14 ganger større risiko enn menn for å omkomme i naturkatastrofer. I Aceh-provinsen i Indonesia var mer enn tre fjerdedeler av de omkomne etter tsunamien i 2004 kvinner og barn. Et sterkt apropos nå når sterke nyhetsinnslag om mennesker på flukt når oss i forkant av 8. mars.
De fleste av oss har tatt inn over oss at når været har blitt varmere, villere og våtere, får det konsekvenser vi må gjøre noe med. Karina Standal fra Cicero/SUM skriver i artikkelen «Kvinner og energi i et grønt skifte» at «kvinner oftere er underrepresentert i yrker og beslutningstaking rundt energi». En viktig forutsetning for å ta kvinners kunnskap i bruk, er at rettigheter, status, lønn og eierskap sidestilles med menns. Det er et paradoks at kvinner og barn som blir hardest rammet i klimakrisen, får liten plass i klimadebatten.
Presidenten for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, er kvinne, men styrer dessverre fortsatt en mannstung union. EU er offensiv, og EU-presidentens «nye grønne avtale» ser fin ut på papiret, men er EU villig til å betale det et grønt skifte faktisk koster?
Dagens klimateknologi krever økt forbruk av mineralene tinn, wolfram, tantal og gull. Når disse kommer fra DR Kongo eller de nærmeste nabolandene kalles disse for konfliktmineraler. EUs lovgivning på slike konfliktmineraler er kritisert av Amnesty for å være for slapt.
Det er også vanskelig å forstå at EU-presidentens «nye grønne avtale» skal lykkes så lenge EUs fire friheter og mål om stadig vekst ligger til grunn. EUs traktatfestede «frie» marked og konkurranse hindrer land og lokalsamfunn i å gå foran med nye, gode løsninger. Europeiske hjelpeorganisasjoner advarer om en økende krise for hjemløse, og mener EUs frie flyt forsterker problemene.
Utenfor EU har Norge en selvstendig stemme som vi burde bruke oftere. Det er ingen tvil om at internasjonalt samarbeid må til om Norge skal nå målene i Paris-avtalen, men vi er nødt til å sørge for at våre kutt ikke fører til økt lidelse, konflikter og utslipp i andre deler av verden. Fram mot FNs klimatoppmøte i Storbritannia senere i år forventer vi at Norge er en pådriver for gode klimatiltak som skal sikre både kvinner og menn et levelig miljø.
Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU i sin mormors hjemmevevde jakke og Reidun B Heggen, med T-skjorta Verden er større enn EU. (Foto: Eivind Formoe)
.png?quality=100)