Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for MDG.

Kvoter eller klimahandling?

Miljøpartiets Rasmus Hansson ser ut til å misforstå sider ved EUs klimapolitikk, og hvordan den påvirker Norge.

I mitt opprinnelige innlegg hevdet jeg at Norges tilknytning til EUs klimamål gjør at vi kan fremstå som mer ambisiøse enn vi er. I Paris-forhandlingene kan vi si at vi «kutter 55 prosent i samarbeid med EU», i stedet for å være ærlige på at vi, med dagens politikk, bare ligger an til å kutte rundt 20 prosent.

Samtidig hevdet jeg at EU-tilknytningen vår gjør at Norge fører en mindre virkningsfull klimapolitikk enn vi ville ha gjort med et nasjonalt klimamål. Grunnen til det er at EU-systemet innebærer at vi frigjør utslippstillatelser på EU-markedet hver gang vi innfører nye nasjonale klimatiltak i kvotepliktig sektor.

Vi mener at Norge burde gå lengre enn hva kvotesystemet legger opp til.

I stedet for å imøtegå dette, framhever Hansson at EU har kuttet en større prosentandel enn Norge de siste tredve årene. EUs klimapolitikk er ment å sikre klimamålene på billigste mulig måte. Det betyr at for eksempel østeuropeiske land med kull i energimiksen, stimuleres til å kutte mye. Land med liten tilgang på billige kutt, for eksempel Norge, stimuleres til å kutte tilsvarende mindre. Klimatiltak som er billigere enn kvoteprisen gjennomføres, mens utslippene som koster mer å kutte blir videreført. Da er det ikke så rart at EU, i prosent, har kuttet mer enn Norge. Forskjellen mellom Norge og EU sine prosentvise utslippskutt kommer ikke til å forsvinne med det første, så lenge Norge er påkoblet EUs klimakvotesystem.

Vi mener at Norge burde gå lengre enn hva kvotesystemet legger opp til. Men så lenge vi er med i kvotesystemet vil nasjonale klimatiltak i disse sektorene i all hovedsak bli motsvart med tilsvarende utslippsøkninger i EU, som følge av at vi frigjør kvoter. Det er ikke noe Nei til EU har diktet opp, men noe Finansdepartementet skriver i nasjonalbudsjettet for 2020.

Dersom MDG går inn for et EU-medlemskap har de akseptert ideen om det ikke spiller noen rolle i hvilket land kuttene skjer så lenge de skjer. Vi mener derimot at også Norge er nødt til å kutte i egne nasjonale utslipp og at presset for det burde øke.

Innlegget stod i Klassekampen 23. mai 2022. 

Stort bilde i toppen: Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for MDG. (Foto: Kjetil Ree CC-BY-SA-3.0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Et varsko for Norge – EU tilsidesetter Green Deals miljøkrav på grunn av høye energipriser 

19. nov. 2024

Norge må derfor etablere egen politikk på klima- og miljøområdet utenfor EU, utenfor EØS, tilpasset norske forhold, og der vi samarbeider internasjonalt gjennom bilaterale avtaler. 

Et nei til EU for klima og miljøet

28. okt. 2024

Verden må gjennom store endringer for å ta vare på naturen og klimaet. Klimapolitikken må forankres i folkelig støtte og medbestemmelse for at vi skal få til endringene.

Strømkrisa

15. okt. 2024

Strøm

Utbyggernes fortelling

23. sep. 2024

EUs fornybardirektiv skriver utbyggerinteressenes fortelling. Da er det ikke rart at NHO lar seg rive med.

Energifattigdom

08. aug. 2024

EUs energimarked forsterker forskjeller og skaper klima-urettferdighet.

Når naturen taper

30. juli 2024

EUs nye lov om naturrestaurering oppfyller ikke de internasjonale forpliktelsene i naturavtalen fra Montreal.

Naturens nei

01. juli 2024

EUs nye femårsstrategi viser hvorfor miljøargumentene mot EU er styrket siden 1994.

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Kjemisk cocktail uten ende

03. juni 2024

EUs kjemiregelverk REACH strekker ikke til. Det går på helsa løs når EU-kommisjonen dropper den lovede reformen.

Norge i EUs klimapolitikk

26. mai 2024

Frem til 2030 er Norge full deltager i EUs klimapolitikk.

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.

Farvel, Paris

07. mai 2024

EUs nye kuttpolitikk stanser klimatiltak og baner vei for Marine Le Pen.