Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for MDG.

Kvoter eller klimahandling?

Miljøpartiets Rasmus Hansson ser ut til å misforstå sider ved EUs klimapolitikk, og hvordan den påvirker Norge.

I mitt opprinnelige innlegg hevdet jeg at Norges tilknytning til EUs klimamål gjør at vi kan fremstå som mer ambisiøse enn vi er. I Paris-forhandlingene kan vi si at vi «kutter 55 prosent i samarbeid med EU», i stedet for å være ærlige på at vi, med dagens politikk, bare ligger an til å kutte rundt 20 prosent.

Samtidig hevdet jeg at EU-tilknytningen vår gjør at Norge fører en mindre virkningsfull klimapolitikk enn vi ville ha gjort med et nasjonalt klimamål. Grunnen til det er at EU-systemet innebærer at vi frigjør utslippstillatelser på EU-markedet hver gang vi innfører nye nasjonale klimatiltak i kvotepliktig sektor.

Vi mener at Norge burde gå lengre enn hva kvotesystemet legger opp til.

I stedet for å imøtegå dette, framhever Hansson at EU har kuttet en større prosentandel enn Norge de siste tredve årene. EUs klimapolitikk er ment å sikre klimamålene på billigste mulig måte. Det betyr at for eksempel østeuropeiske land med kull i energimiksen, stimuleres til å kutte mye. Land med liten tilgang på billige kutt, for eksempel Norge, stimuleres til å kutte tilsvarende mindre. Klimatiltak som er billigere enn kvoteprisen gjennomføres, mens utslippene som koster mer å kutte blir videreført. Da er det ikke så rart at EU, i prosent, har kuttet mer enn Norge. Forskjellen mellom Norge og EU sine prosentvise utslippskutt kommer ikke til å forsvinne med det første, så lenge Norge er påkoblet EUs klimakvotesystem.

Vi mener at Norge burde gå lengre enn hva kvotesystemet legger opp til. Men så lenge vi er med i kvotesystemet vil nasjonale klimatiltak i disse sektorene i all hovedsak bli motsvart med tilsvarende utslippsøkninger i EU, som følge av at vi frigjør kvoter. Det er ikke noe Nei til EU har diktet opp, men noe Finansdepartementet skriver i nasjonalbudsjettet for 2020.

Dersom MDG går inn for et EU-medlemskap har de akseptert ideen om det ikke spiller noen rolle i hvilket land kuttene skjer så lenge de skjer. Vi mener derimot at også Norge er nødt til å kutte i egne nasjonale utslipp og at presset for det burde øke.

Innlegget stod i Klassekampen 23. mai 2022. 

Stort bilde i toppen: Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for MDG. (Foto: Kjetil Ree CC-BY-SA-3.0)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

EU-topper medgir at kraftmarkedet «ikke virker»

23. juni 2022

I en tale til EU-parlamentet 8. juni sa Kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU-regelverket for strømmarkedet har gått ut på dato, ettersom fornybare energikilder spiller en mye større rolle enn før.

Kluss i klimaregnskapet

20. juni 2022

Det er flere urovekkende tegn til handlingslammelse i EUs klimapolitikk.

Nær 600 nye medlemmer hittil i år

05. mai 2022

Siden nyttår har Nei til EU fått nær 600 nye medlemmer, og bare de to siste ukene har vi registrert så mye som 200 nye medlemmer.

I EU-spagaten

05. mai 2022

EUs klimamål står i direkte kontrast til målet MDG forfekter.

Hånden som trekker tråden

25. april 2022

EU vil gjøre klesbransjen mer bærekraftig, men overser arbeiderne.

Klimapolitikk forankret i folket

19. april 2022

Gjennom EØS-avtalen, EUs kvotesystem og klimaavtalen med EU har norsk miljøpolitikk blitt tilpasset EU. I stedet for å stille klare og planmessige krav til mål og kutt, og innføre strengere miljøkrav, venter vi på felles tiltak.

Ja til en klimapolitikk som er solidarisk og forankret i folket 

30. mars 2022

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars

Norge må ut av EUs kvotemarked

21. des. 2021

Det har vært påfallende lite oppmerksomhet knyttet til at regjeringen, i Hurdalsplattformen, i praksis nærmest doblet Norges nasjonale klimamål.

Tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende industri er satt i spill

02. des. 2021

Bindingene til EUs energiunion og EØS setter Norge i klimaets Catch 22.

- Sterkt bekymret for ubalansen i landbrukshandelen med EU

19. nov. 2021

Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse tok opp hvordan norsk matproduksjon kan styrkes med et bedre tollvern. Hva EUs nye landbrukspolitikk betyr for Norge og virkninger av EUs klimapakke «Fit for 55» ble også belyst.

Kypros inn i energiunionen

02. nov. 2021

Som siste land i EU blir Kypros snart kobla til det europeiske strømnettet. Dermed blir det slutt på det EU kaller øyas energimessige isolasjon – samtidig som Tyrkia får et aldri så lite støt.