Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for MDG.

Kvoter eller klimahandling?

Miljøpartiets Rasmus Hansson ser ut til å misforstå sider ved EUs klimapolitikk, og hvordan den påvirker Norge.

I mitt opprinnelige innlegg hevdet jeg at Norges tilknytning til EUs klimamål gjør at vi kan fremstå som mer ambisiøse enn vi er. I Paris-forhandlingene kan vi si at vi «kutter 55 prosent i samarbeid med EU», i stedet for å være ærlige på at vi, med dagens politikk, bare ligger an til å kutte rundt 20 prosent.

Samtidig hevdet jeg at EU-tilknytningen vår gjør at Norge fører en mindre virkningsfull klimapolitikk enn vi ville ha gjort med et nasjonalt klimamål. Grunnen til det er at EU-systemet innebærer at vi frigjør utslippstillatelser på EU-markedet hver gang vi innfører nye nasjonale klimatiltak i kvotepliktig sektor.

Vi mener at Norge burde gå lengre enn hva kvotesystemet legger opp til.

I stedet for å imøtegå dette, framhever Hansson at EU har kuttet en større prosentandel enn Norge de siste tredve årene. EUs klimapolitikk er ment å sikre klimamålene på billigste mulig måte. Det betyr at for eksempel østeuropeiske land med kull i energimiksen, stimuleres til å kutte mye. Land med liten tilgang på billige kutt, for eksempel Norge, stimuleres til å kutte tilsvarende mindre. Klimatiltak som er billigere enn kvoteprisen gjennomføres, mens utslippene som koster mer å kutte blir videreført. Da er det ikke så rart at EU, i prosent, har kuttet mer enn Norge. Forskjellen mellom Norge og EU sine prosentvise utslippskutt kommer ikke til å forsvinne med det første, så lenge Norge er påkoblet EUs klimakvotesystem.

Vi mener at Norge burde gå lengre enn hva kvotesystemet legger opp til. Men så lenge vi er med i kvotesystemet vil nasjonale klimatiltak i disse sektorene i all hovedsak bli motsvart med tilsvarende utslippsøkninger i EU, som følge av at vi frigjør kvoter. Det er ikke noe Nei til EU har diktet opp, men noe Finansdepartementet skriver i nasjonalbudsjettet for 2020.

Dersom MDG går inn for et EU-medlemskap har de akseptert ideen om det ikke spiller noen rolle i hvilket land kuttene skjer så lenge de skjer. Vi mener derimot at også Norge er nødt til å kutte i egne nasjonale utslipp og at presset for det burde øke.

Innlegget stod i Klassekampen 23. mai 2022. 

Stort bilde i toppen: Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for MDG. (Foto: Kjetil Ree CC-BY-SA-3.0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Sertifisert skuebrød

26. juni 2023

Ti år etter at klesfabrikkene i Rana Plaza raste sammen, skal vi ikke glemme at det som er fleksibelt for noen, kan være skjebnesvangert for andre.

Høringsinnspill om fornybar energiproduksjon til havs (havvind)

13. juni 2023

Høringsinnspill fra Nei til EU angående NVE sitt forslag til utredningsprogram for strategisk konsekvensutredning.

Klimaamnesti de luxe

12. juni 2023

Hva gjør det med EUs klimapolitikk at kommisjonen sier nei til å regulere privatfly og vil merke flytrafikk som «grønn investering»?

Verden er større enn EU 

06. juni 2023

Et Norden fristilt fra EU er vårt langsiktige mål. For miljøets skyld.  

Råvarejakt vil koste naturen dyrt

23. mai 2023

EU har hastverk med å hente ut kritiske råvarer og sjeldne metaller til «grønn» produksjon. Norge er ivrig med på ferden. Naturen vår kan bli den store taperen.

Klima-ja til EU?

15. mai 2023

Det er mye som skurrer i ja-sidens talepunkter om EU og klima.

En rettferdig handelspolitikk 

19. april 2023

Om lag 95 prosent av verdens befolkning er ikke med i EU. Det viktigste internasjonale samarbeidet for miljø, klima, solidaritet og fred skjer utenfor EU. Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 16. april 2023.

Ute og sykler

17. april 2023

EUs Green Deal skal kutte klimautslipp, men er også en strategi for økonomisk vekst. Kommisjonen har mye å bevise.

Ikke slik vi vil Norge skal framstå

07. mars 2023

Det har over lang tid utviklet seg en maktarroganse på Stortinget og blant skiftende regjeringer. En arroganse som har smittet over på både kommuner og statlige foretak med sine utallige direktører.

Respekter Grunnloven og samiske interesser

01. mars 2023

Nei til EU forventer at regjeringa tar umiddelbare skritt for å effektuere høyesterettsdommen i Fosen-saken.

Verden er større enn EU 

28. okt. 2022

For Nei til EU er folkestyre, miljø og solidaritet de fremste verdiene vi ønsker å fronte i kampen mot EU-medlemskap og tilpassing til EUs politikk gjennom EØS.  

Folkelig og lokalt forankret klimapolitikk

17. okt. 2022

Nei til EU ønsker en ambisiøs klimapolitikk som utvikler unike og lokale løsninger, og kutter utslipp her hjemme.