Flere kraftavgjørelser de siste årene viser at EUs energibyrå Acer er langt fra noen papirtiger.
I skyggen av EUs toppmøter og presidenter har EU-domstolen en avgjørende rolle for unionsprosjektet. Mest spektakulært da domstolen fastslo EU-rettens forrang over nasjonal rett i en sak mot nasjonalisering av strømsektoren i Italia (Costa mot ENEL, juli 1964). Domstolen fremmer som regel unionens interesser og videre integrasjon i mindre skritt av gangen.
15. februar fattet EU-domstolen to avgjørelser om Acers beslutningsmyndighet. Foranledningen er to Acer-vedtak fra januar 2020 om balansering av kraftsystemet, der energibyrået ville ha en mer sentralisert struktur for å håndtere oppgavene enn forslaget fra systemoperatørene (tilsvarende Statnett i Norge). Dette har ledet til søksmål fra Svenska kraftnät sammen med operatørene i seks andre EU-land. Dommene er likelydende i de rettslige vurderingene og konklusjon.
Acer-forordningen fra 2019, som inngår i fjerde energimarkedspakke («ren energi»-pakken), har i EU erstattet Acer-forordningen fra 2009 i tredje energimarkedspakke, som gjelder for Norge i EØS. EU-domstolen viser likevel gjentatte ganger til denne «gamle» Acer-forordningen.
Artikkel 8 i forordningen fra 2009 sier at Acer skal treffe beslutning når de nasjonale reguleringsmyndighetene ikke kommer til enighet innen seks måneder eller hvis reguleringsmyndighetene i fellesskap ber Acer fatte vedtak. EU-domstolen fastslår at Acer i de sakene som kommer til byrået også kan overprøve ordninger som det ikke var uenighet om. Denne kompetansen fremgår ikke umiddelbart av forordningens ordlyd, og domstolen tolker den inn i regelverket gjennom formålsbetraktninger.
Proposisjonen fra regjeringen om samtykke til å innlemme EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen sier at artikkel 8 gjelder «saker med uenighet» (Prop. 4 S (2017 –2018), side 17). Denne fremstillingen ble lagt til grunn av stortingsflertallet som vurderte suverenitetsavståelsen som «lite inngripende».
De nye dommene stadfester derimot en bredere overnasjonal vedtakskompetanse for Acer, og EU-domstolen understreker at dette er en kompetanse Acer fikk allerede da byrået ble opprettet i tredje energimarkedspakke. Hensikten var å få til mer effektive og raskere beslutninger. Ut fra dette er dommene høyst relevante for Nei til EUs Acer-søksmål.
Logikken i systemet, påpeker EU-domstolen, er at når de nasjonale reguleringsmyndighetene sender en sak til Acer, «skal kompetansen til å vedta en slik beslutning ligge hos Acer, uten at det er meningen at deler av denne kompetansen kan beholdes på nasjonalt nivå av reguleringsmyndighetene, for eksempel for noen av reguleringsspørsmålene eller for noen av aspektene ved det aktuelle spørsmålet som de har kommet til enighet om» (dommenes avsnitt 49).
Sagt på en annen måte: det er ingen restkompetanse igjen på nasjonalt nivå. Når reguleringsmyndighetene oversender en sak til Acer, kan byrået vurdere hele saken.
Fra sitt hovedkontor i Ljubljana påser Acer at regelverket for EUs energiunion blir fulgt, og byrået treffer bindende vedtak i en rekke saker. Vedtakene gjelder operasjonaliseringen av EUs energimarked med mål om fri bevegelse av strøm (og gass) over landegrensene, slik at strømmen flyter dit prisen er høyest. Dermed presiserer vedtakene også hva slags handlingsrom som finnes i landene for å regulere kraftflyten.
26. oktober i fjor bestemte for eksempel Acer at Svenska kraftnät ikke kunne begrense krafteksporten til Finland og Danmark slik svenskene ønsket. Bakgrunnen var de store prisvariasjonene mellom nord og sør i Sverige, og problemer med overbelastning i strømnettet.
Svenska kraftnät fikk en midlertidig aksept fra reguleringsmyndigheten Energimarknadsinspektionen (EI, som tilsvarer RME i Norge) for en viss eksportbegrensning med henvisning til forsyningssikkerheten. Danske og finske reguleringsmyndigheter protesterte og klaget saken inn til Acer. Energibyrået avviste vurderingene til den svenske systemoperatøren og reguleringsmyndigheten, med henvisning til kravet i fjerde energimarkedspakke om at landene er forpliktet til å stille minst 70 prosent av sin eksportkapasitet til rådighet for markedet. Acer mente at noe unntak ikke var nødvendig for å opprettholde driftssikkerheten.
Acer har truffet flere vedtak som regulerer det nordiske kraftmarkedet. 30. oktober 2019 fastsatte Acer metodikken for langsiktig kapasitetstildeling mellom budområdene i Norden. I vedtaket angir Acer detaljerte pålegg om endringer i forslaget fra de nordiske systemoperatørene.
5. august 2020 fastsatte Acer vilkår og metoder for opprettelsen av et felles nordisk kapasitetsmarked for hurtige reserver. Og 13. august 2021 fattet Acer vedtak om kapasiteten for utveksling av balansekraft i den baltiske regionen, som omfatter Svenska kraftnät og finske Fingrid.
Siden 2020 har Acer gjort årlige vedtak om metodikken for flaskehalsinntekter. Dette er inntekter fra handel med kraft mellom områder som har ulik pris, og skal deles mellom eierne av overføringsforbindelsene. 18. juli i fjor gjorde Acer et nytt vedtak om flaskehalsinntektene, etter forslag fra systemoperatørene. Igjen gjør energibyrået endringer i metodikken, som operatørene må rette seg etter. Beslutningene er tekniske i natur, men de er langt mer enn teknikaliteter.
