Utenriksminister Ine Eriksen Søreide møter daværende visekommissær og «utenrikssjef» for EU, Federica Mogherini. Foto: EEAS CC-BY-NC

Miljø og migrasjon i Europa

Regjeringen omfavner EUs omstridte grensevaktbyrå Frontex og vil selge mer gass til Europa.

Regjeringen la nylig frem et arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2021. Programtittelen er «Norge i Europa». Arbeidsprogrammet skal vise hvordan regjeringen vil følge opp det den anser som de viktigste EU-sakene fremover.

Her skal vi se nærmere på den delen i arbeidsprogrammet som har fått tittelen «Et ansvarlig Europa», og handler om migrasjon og miljø.

Regjeringen er positiv til at EU-kommisjonen har kommet med et «helhetlig forslag» om migrasjon. Det var i september at EU-kommisjonen la frem forslaget til en «Ny pakt for migrasjon og asyl», men forslaget er omstridt og kan bli stanset av medlemslandene. «Pakten» har tre hovedelementer: styrket samarbeid med tredjeland, forsterket kontroll ved EUs yttergrenser og en ny mekanisme for omfordeling av ansvar innad i Europa.

EU-kommisjonen vil erstatte Dublin-forordningen med en ny forordning for asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR). Regjeringen skriver:

«Her videreutvikles reglene for fastsettelse av hvilket land som er ansvarlig for å behandle søknader om asyl i normalsituasjoner. Denne regelutviklingen bindes Norge av. Her vektlegges første ankomstland mindre, mens familietilknytning vektlegges mer og definisjonen av familie utvides til også å gjelde søsken og familie etablert etter ankomst til Europa. Om asylsøkere har familie i annet europeisk land, vil dette landet få ansvaret for å behandle søknaden.»

Styrking av Frontex

Regjeringen vil delta i videreutviklingen av EUs visumsamarbeid, og fortsette tilknytningen til EUs omstridte grense- og kystvaktbyrå (Frontex). I arbeidsprogrammet heter det:

«Et styrket Frontex vil være et viktig bidrag til god forvaltning av Schengen-yttergrenser. Styrkingen av mandatet til Frontex på returområdet er videre viktig for å sikre en effektiv returpolitikk i hele Schengen-området.»

Betenkelighetene ved norske politibidrag og utvidet myndighet til EU-byrået ser ikke ut til å bekymre regjeringen. Uten forbehold sier regjeringen at Norge vil fortsette å delta i tiltak organisert av Frontex.

Regjeringen vil dessuten bidra til systemer på EU-nivå for et mer effektivt retursamarbeid, og støtter EUs tilnærming med å koble returarbeid til visumpolitikk. Det vil si at manglende samarbeid om retur kan medføre innstramninger i visumprosedyrene i EU/Schengen-land.

Snakker varmt for gass

Gjennom kvotesystemet og klimaavtalen med EU, er norsk klimapolitikk i stor grad innlemmet i EU. Før sommeren skal EU-kommisjonen legge fram forslag til tiltak og virkemidler for å nå EUs klimamål på 55 prosent kutt i 2030. Blant annet er det varslet forslag om utvidelse av kvotesystem til å omfatte veitrafikk, skipsfart og bygninger. Regelverket for de ikke-kvotepliktige utslippene som inngår i den såkalte innsatsfordelingen, og i regelverket om skog- og arealbruk, skal også revideres.

I arbeidsprogrammet heter det: «Regjeringen legger vekt på å videreutvikle det gode energisamarbeidet mellom Norge og EU om målsetningene i Europas grønne giv og energiunionen.» Og videre: «Omleggingen av energiforsyningen i Europa gir Norge muligheter til å bidra til mer klimavennlig energiproduksjon, og -bruk på kontinentet.»  

Eksport av elektrisk kraft fra Norge er omstridt fordi økt strømpris truer industriens konkurransefortrinn, og kan flytte produksjonen til andre deler av verden der energien har større klimautslipp. Regjeringen omtaler ikke dette. I stedet bruker arbeidsprogrammet en del plass på å snakke varmt for norsk gass: «Det er viktig for Norge at Europa er bevisst naturgassens rolle som energikilde i sine regelverksrevisjoner.»

Regjeringen har i ulike sammenhenger forsøkt å fremstille tilknytningen til EUs energiunion som et bidrag til klimakutt i Europa. I arbeidsprogrammet er det særlig eksport av naturgass regjeringen er opptatt av, og peker på at gass har mindre utslipp enn kull. Miljøorganisasjoner er derimot meget kritisk til at gass er noen klimaløsning.

Forvaltning av havressurser

Arbeidsprogrammet kapittel om naturressurser handler om forvaltningen til havs. Regjeringen mener det er «positivt at EU utvikler en egen havpolitikk». Det pekes på at brexit betyr at det må etableres et trepartssamarbeid mellom Norge, EU og Storbritannia om fiskebestander forvaltet i fellesskap. 16. mars ble det inngått fiskeriavtaler om bestandene i Nordsjøen med EU og Storbritannia. Det skal dessuten forhandles med EU-kommisjonen om en rammeavtale for fiskerisamarbeid med EU, som skal erstatte nåværende avtale fra 1980.

Regjeringen trekker frem en del eksempler på at Norge arbeider for økt sikkerhet på utenlandske fiskefartøy, både innenfor norsk område og internasjonalt. Det er tatt opp med EU at det bør etableres et samarbeid om havnestatskontroll for å gi bedre kontroll i EU/EØS-området. Videre vil regjeringen følge opp enigheten om en internasjonal avtale mot uregulert fiske i Polhavet og om styrket forskningssamarbeid.

Det er ventet at EU i år vil starte arbeidet med å revidere unionens politikk om Arktis. Regjeringen slår fast at den støtter EUs søknad om fast observatørstatus i Arktisk råd. EUs søknad ble avvist av Arktisk råd i 2009, og flere medlemsland er fortsatt mot å gi EU en slik status. Regjeringen skriver videre at den støtter arbeidet i EUs «Arctic Stakeholder Forum» og EU-forumets forslag til prioriteringer av investeringer i Arktis.

Stort bilde i toppen: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide møter daværende visekommissær og «utenrikssjef» for EU, Federica Mogherini. Foto: EEAS CC-BY-NC (European External Action Service CC-BY-NC)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU advarer mot forsøk på forskuttert innføring av EUs fjerde energimarkedspakke

18. aug. 2022

I sitt høringssvar til foreslåtte endringer i fornybardirektivet m.fl. advarer Nei til EU mot det som kan oppfattes som forsøk på å forskuttere innføring av EUs fjerde energimarkedspakke.

Arendalsuka 2022 – EU-medlemskap i lys av krigen og årsaker til strømpriskrise

18. aug. 2022

Representantene fra nei-sidepartiene var enige om at EU-medlemskap ikke er nødvendig. I debatten om strømpriskrisen så vi imidlertid tydelig uenighet mellom regjeringspartiene.

Et varig krafttak

15. aug. 2022

Regjeringen kan med ett grep ta styring i strømdebatten og utlade Høyre.

Nei til EUs visjon, strategi og argumenter om EU og klimapolitikk

10. aug. 2022

Nei til EU ønsker en ambisiøs klimapolitikk som utvikler unike og lokale løsninger, og kutter utslipp her hjemme. For å lykkes med dette er det avgjørende å beskytte våre ressurser og ha kontroll over energien.

Utsatt høringsfrist for hastebehandling av vindkraftkonsesjoner

02. aug. 2022

EU er lei av omstendelige prosesser i utbyggingssaker og vil endre flere direktiver for å fremskynde prosedyrene. Norske myndigheter har det også travelt. Så travelt at de ikke hadde «tid» til å oversette høringsdokumentene som ble sendt ut på forsommeren.

Kraftløse krafttak

14. juli 2022

Så lenge Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er unndratt nasjonal politisk og forvaltningsmessig kontroll, vil løfter om politiske krafttak være kraftløse.

Ikke EU-medlemskap – men styrket internasjonalt samarbeid

30. juni 2022

Det er viktig at vi hele tiden diskuterer vårt forhold til EU, og ikke minst oppsider og nedsider med vår tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen.

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

EU og europeisk sikkerhetspolitikk

27. juni 2022

Det krever mot å tenke nytt. Det krever tålmodighet å skape nytt. Intet er fra evighet av, ikke en gang NATO og EU. Med Putins invasjon i Ukraina kreves både nytenking og tålmodighet, skriver Stein Ørnhøi.

Vett 2 2022: Den store debatten

23. juni 2022

Hva er det vi diskuterer når vi snakker om Norge og EU?

EU-topper medgir at kraftmarkedet «ikke virker»

23. juni 2022

I en tale til EU-parlamentet 8. juni sa Kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU-regelverket for strømmarkedet har gått ut på dato, ettersom fornybare energikilder spiller en mye større rolle enn før.

Standpunkt 2-2022

22. juni 2022

I dette nummeret kan du lese om utsiktene til ny EU-debatt i Norge, og om ny meningsmåling som viser at bare 1 av 4 støtter EØS.