Utenriksminister Ine Eriksen Søreide møter daværende visekommissær og «utenrikssjef» for EU, Federica Mogherini. Foto: EEAS CC-BY-NC

Miljø og migrasjon i Europa

Regjeringen omfavner EUs omstridte grensevaktbyrå Frontex og vil selge mer gass til Europa.

Regjeringen la nylig frem et arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2021. Programtittelen er «Norge i Europa». Arbeidsprogrammet skal vise hvordan regjeringen vil følge opp det den anser som de viktigste EU-sakene fremover.

Her skal vi se nærmere på den delen i arbeidsprogrammet som har fått tittelen «Et ansvarlig Europa», og handler om migrasjon og miljø.

Regjeringen er positiv til at EU-kommisjonen har kommet med et «helhetlig forslag» om migrasjon. Det var i september at EU-kommisjonen la frem forslaget til en «Ny pakt for migrasjon og asyl», men forslaget er omstridt og kan bli stanset av medlemslandene. «Pakten» har tre hovedelementer: styrket samarbeid med tredjeland, forsterket kontroll ved EUs yttergrenser og en ny mekanisme for omfordeling av ansvar innad i Europa.

EU-kommisjonen vil erstatte Dublin-forordningen med en ny forordning for asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR). Regjeringen skriver:

«Her videreutvikles reglene for fastsettelse av hvilket land som er ansvarlig for å behandle søknader om asyl i normalsituasjoner. Denne regelutviklingen bindes Norge av. Her vektlegges første ankomstland mindre, mens familietilknytning vektlegges mer og definisjonen av familie utvides til også å gjelde søsken og familie etablert etter ankomst til Europa. Om asylsøkere har familie i annet europeisk land, vil dette landet få ansvaret for å behandle søknaden.»

Styrking av Frontex

Regjeringen vil delta i videreutviklingen av EUs visumsamarbeid, og fortsette tilknytningen til EUs omstridte grense- og kystvaktbyrå (Frontex). I arbeidsprogrammet heter det:

«Et styrket Frontex vil være et viktig bidrag til god forvaltning av Schengen-yttergrenser. Styrkingen av mandatet til Frontex på returområdet er videre viktig for å sikre en effektiv returpolitikk i hele Schengen-området.»

Betenkelighetene ved norske politibidrag og utvidet myndighet til EU-byrået ser ikke ut til å bekymre regjeringen. Uten forbehold sier regjeringen at Norge vil fortsette å delta i tiltak organisert av Frontex.

Regjeringen vil dessuten bidra til systemer på EU-nivå for et mer effektivt retursamarbeid, og støtter EUs tilnærming med å koble returarbeid til visumpolitikk. Det vil si at manglende samarbeid om retur kan medføre innstramninger i visumprosedyrene i EU/Schengen-land.

Snakker varmt for gass

Gjennom kvotesystemet og klimaavtalen med EU, er norsk klimapolitikk i stor grad innlemmet i EU. Før sommeren skal EU-kommisjonen legge fram forslag til tiltak og virkemidler for å nå EUs klimamål på 55 prosent kutt i 2030. Blant annet er det varslet forslag om utvidelse av kvotesystem til å omfatte veitrafikk, skipsfart og bygninger. Regelverket for de ikke-kvotepliktige utslippene som inngår i den såkalte innsatsfordelingen, og i regelverket om skog- og arealbruk, skal også revideres.

I arbeidsprogrammet heter det: «Regjeringen legger vekt på å videreutvikle det gode energisamarbeidet mellom Norge og EU om målsetningene i Europas grønne giv og energiunionen.» Og videre: «Omleggingen av energiforsyningen i Europa gir Norge muligheter til å bidra til mer klimavennlig energiproduksjon, og -bruk på kontinentet.»  

Eksport av elektrisk kraft fra Norge er omstridt fordi økt strømpris truer industriens konkurransefortrinn, og kan flytte produksjonen til andre deler av verden der energien har større klimautslipp. Regjeringen omtaler ikke dette. I stedet bruker arbeidsprogrammet en del plass på å snakke varmt for norsk gass: «Det er viktig for Norge at Europa er bevisst naturgassens rolle som energikilde i sine regelverksrevisjoner.»

Regjeringen har i ulike sammenhenger forsøkt å fremstille tilknytningen til EUs energiunion som et bidrag til klimakutt i Europa. I arbeidsprogrammet er det særlig eksport av naturgass regjeringen er opptatt av, og peker på at gass har mindre utslipp enn kull. Miljøorganisasjoner er derimot meget kritisk til at gass er noen klimaløsning.

Forvaltning av havressurser

Arbeidsprogrammet kapittel om naturressurser handler om forvaltningen til havs. Regjeringen mener det er «positivt at EU utvikler en egen havpolitikk». Det pekes på at brexit betyr at det må etableres et trepartssamarbeid mellom Norge, EU og Storbritannia om fiskebestander forvaltet i fellesskap. 16. mars ble det inngått fiskeriavtaler om bestandene i Nordsjøen med EU og Storbritannia. Det skal dessuten forhandles med EU-kommisjonen om en rammeavtale for fiskerisamarbeid med EU, som skal erstatte nåværende avtale fra 1980.

Regjeringen trekker frem en del eksempler på at Norge arbeider for økt sikkerhet på utenlandske fiskefartøy, både innenfor norsk område og internasjonalt. Det er tatt opp med EU at det bør etableres et samarbeid om havnestatskontroll for å gi bedre kontroll i EU/EØS-området. Videre vil regjeringen følge opp enigheten om en internasjonal avtale mot uregulert fiske i Polhavet og om styrket forskningssamarbeid.

Det er ventet at EU i år vil starte arbeidet med å revidere unionens politikk om Arktis. Regjeringen slår fast at den støtter EUs søknad om fast observatørstatus i Arktisk råd. EUs søknad ble avvist av Arktisk råd i 2009, og flere medlemsland er fortsatt mot å gi EU en slik status. Regjeringen skriver videre at den støtter arbeidet i EUs «Arctic Stakeholder Forum» og EU-forumets forslag til prioriteringer av investeringer i Arktis.

Stort bilde i toppen: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide møter daværende visekommissær og «utenrikssjef» for EU, Federica Mogherini. Foto: EEAS CC-BY-NC (European External Action Service CC-BY-NC)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU anker lagmannsrettens ACER-dom 

09. des. 2022

Nei til EU vedtok på et ekstraordinært styremøte torsdag kveld å anke ACER-dommen til Høyesterett.   

Hva sier ACER-dommen fra lagmannsretten?

08. des. 2022

Borgarting lagmannsrett har forkastet ACER-anken, men dommen gir Nei til EU langt på vei medhold på noen viktige punkter.

ACER-saken: Nei til EU vurderer anke til Høyesterett 

07. des. 2022

Dagens dom fra Borgarting lagmannsrett konkluderer med at Stortinget ikke brøt Grunnloven da EUs tredje energipakke ble vedtatt. 

ACER vil ha mer styring over kraftproduksjonen

06. des. 2022

Reguleringsmyndigheten for Energi (RME), og dermed ACER, kan få siste ord når det gjelder godkjenning av nye anlegg for kraftproduksjon eller større oppgraderinger av eksisterende kraftverk, både på land og offshore.

EU-kampen i går og i dag

02. des. 2022

Slagordet vårt, «Folkestyre, solidaritet og miljø», har forblitt det samme siden Nei til EU ble opprettet. Og det er et godt slagord. Fordi selv om vi er mot EU er det jo mye vi er for.

«Engelsk konfekt» fra RME hindrer ikke nytt hopp i nettleia

17. nov. 2022

En midlertidig forskrift omfordeler noen av flaskehalsinntektene fra kabelen til Storbritannia tilbake til strømabonnentene. Men det gjelder ikke inntektene fra eksport og import til EU-land, fordi det kunne kollidere med energiregelverket som Stortinget har innlemmet i EØS-avtalen.

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

EUs energipakke 4 må avvises i denne stortingsperioden 

15. nov. 2022

Nei til EU kan ikke godta at EUs energipakke 4 innføres bit for bit. Tilpasningen til EUs energiunion må stoppe. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

Gerd-Liv Valla hilset Nei til EUs landsmøte

12. nov. 2022

– Jeg var en av mange som så på EØS-avtalen som en redning i 1994, sa tidligere LO-leder og medlem av Alternativ Energikommisjon, Gerd-Liv Valla, da hun hilste landsmøtet i Nei til EU. 

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.