Myndighetsoverføring til EU-byråer bryter med Grunnloven og EØS-avtalen

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: EU bygges på en grunnmur av ekspertmakt og innfløkte prosedyreregler for å omgå folkestyret og nasjonalstatenes alminnelige kontrollmekanismer.

Stadig større deler av samfunnslivet påvirkes av EU - direkte og indirekte. Gradvis flyttes beslutninger vekk fra åpne, demokratiske arenaer og til lukkede rom. Hver myndighetsoverføring Norge godtar, er et brudd med vår demokratiske tradisjon og vår suverenitet, og i sum er dette et angrep både på folkestyret og rettsstaten.

Da EØS-avtalen ble inngått var det en forutsetning at avtalen skal være folkerettslig, og ikke overnasjonal som et EU-medlemskap. EFTA-landene, som Norge og Island, og EU skulle være to atskilte «pilarer». Det ble opprettet egne organer som skulle håndheve EØS-avtalen i EFTA-landene, overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen. Norge skulle ikke være underlagt EUs organer. 

Beslutningsmyndighet er overført, enten formelt eller reelt, fra norske myndigheter til EU-byråer der Norge ikke har stemmerett og verken er eller kan bli fullt medlem.

Dette to-pilarsystemet er satt under press og har i flere saker de siste årene brutt sammen. Beslutningsmyndighet er overført, enten formelt eller reelt, fra norske myndigheter til EU-byråer der Norge ikke har stemmerett og verken er eller kan bli fullt medlem. 

I den omstridte ACER-saken skal overvåkingsorganet ESA formelt fatte beslutningene, men vedtakene skrives av energibyrået ACER i Ljubljana. ESAs vedtak går deretter via Reguleringsmyndighet for energi i Norge (RME), som ifølge EU-regelverket må være uavhengig av nasjonale myndigheter. RME skal kopiere og gjennomføre vedtakene fra ESA, og kan ikke instrueres verken av regjering eller storting. Det lages med andre ord en kjede av kopivedtak fra EU-byrået som blir bindende for berørte aktører i Norge. 

EU har bygd ut et omfattende forvaltningsapparat, også utover EU-kommisjonen i Brussel. De rundt førti EU-byråene dekker områder som finans, miljø, samferdsel, forsvar og justis. Noen, som miljøbyrået i København, håndterer informasjon og rådgivning, men stadig flere byråer har overnasjonal beslutningsmyndighet. 

Norge er blitt tilknyttet de fleste EU-byråene. Kjemikaliebyrået i Helsinki avgjør for eksempel hvilke kjemikalier som kan brukes i Norge, og Flysikkerhetsbyrået i Köln kan gi norske flyselskap kontrollpålegg. Via kopivedtak i ESA kan EUs finanstilsyn gjøre vedtak overfor norske banker, pensjonskasser og andre finansinstitusjoner samt overstyre det norske finanstilsynet. 

Nei til EU krever at regjering og storting stanser all videre tilknytning til EUs byråer. De samlede konsekvensene av myndighetsoverføringene for norsk suverenitet og EØS-avtalens system må belyses i en offentlig utredning. 

Grunnlovens § 115 tillater ikke myndighetsoverføring til et organ hvor Norge ikke er medlem. Nei til EU krever derfor at regjeringen og Stortinget overholder dette.

reLATERT

Se alle arrangementer

Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

30. nov. 2022

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Erstatt EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale 

21. nov. 2022

Nei til EU vil arbeide for at Norge skal si opp EØS-avtalen og etablere en ny handelspolitikk overfor EU.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

På jernbane og taxi løper regjeringen fra Hurdalserklæringen  

12. nov. 2022

Hurdalserklæringen var en seier for alle som ville utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.   

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.

Siste skritt for Acer

07. nov. 2022

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?

ACER-saken dag 2

02. nov. 2022

I Borgarting lagmannsrett: Nei til EU vs. Staten – ACER-saken og grunnloven §§ 1, 26 eller 115?

Året 1980 som endra alt

01. nov. 2022

Siste høyrebølge har vart i over 40 år – er det ikke på tide at den snus?