Myndighetsoverføring til EU-byråer bryter med Grunnloven og EØS-avtalen

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: EU bygges på en grunnmur av ekspertmakt og innfløkte prosedyreregler for å omgå folkestyret og nasjonalstatenes alminnelige kontrollmekanismer.

Stadig større deler av samfunnslivet påvirkes av EU - direkte og indirekte. Gradvis flyttes beslutninger vekk fra åpne, demokratiske arenaer og til lukkede rom. Hver myndighetsoverføring Norge godtar, er et brudd med vår demokratiske tradisjon og vår suverenitet, og i sum er dette et angrep både på folkestyret og rettsstaten.

Da EØS-avtalen ble inngått var det en forutsetning at avtalen skal være folkerettslig, og ikke overnasjonal som et EU-medlemskap. EFTA-landene, som Norge og Island, og EU skulle være to atskilte «pilarer». Det ble opprettet egne organer som skulle håndheve EØS-avtalen i EFTA-landene, overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen. Norge skulle ikke være underlagt EUs organer. 

Beslutningsmyndighet er overført, enten formelt eller reelt, fra norske myndigheter til EU-byråer der Norge ikke har stemmerett og verken er eller kan bli fullt medlem.

Dette to-pilarsystemet er satt under press og har i flere saker de siste årene brutt sammen. Beslutningsmyndighet er overført, enten formelt eller reelt, fra norske myndigheter til EU-byråer der Norge ikke har stemmerett og verken er eller kan bli fullt medlem. 

I den omstridte ACER-saken skal overvåkingsorganet ESA formelt fatte beslutningene, men vedtakene skrives av energibyrået ACER i Ljubljana. ESAs vedtak går deretter via Reguleringsmyndighet for energi i Norge (RME), som ifølge EU-regelverket må være uavhengig av nasjonale myndigheter. RME skal kopiere og gjennomføre vedtakene fra ESA, og kan ikke instrueres verken av regjering eller storting. Det lages med andre ord en kjede av kopivedtak fra EU-byrået som blir bindende for berørte aktører i Norge. 

EU har bygd ut et omfattende forvaltningsapparat, også utover EU-kommisjonen i Brussel. De rundt førti EU-byråene dekker områder som finans, miljø, samferdsel, forsvar og justis. Noen, som miljøbyrået i København, håndterer informasjon og rådgivning, men stadig flere byråer har overnasjonal beslutningsmyndighet. 

Norge er blitt tilknyttet de fleste EU-byråene. Kjemikaliebyrået i Helsinki avgjør for eksempel hvilke kjemikalier som kan brukes i Norge, og Flysikkerhetsbyrået i Köln kan gi norske flyselskap kontrollpålegg. Via kopivedtak i ESA kan EUs finanstilsyn gjøre vedtak overfor norske banker, pensjonskasser og andre finansinstitusjoner samt overstyre det norske finanstilsynet. 

Nei til EU krever at regjering og storting stanser all videre tilknytning til EUs byråer. De samlede konsekvensene av myndighetsoverføringene for norsk suverenitet og EØS-avtalens system må belyses i en offentlig utredning. 

Grunnlovens § 115 tillater ikke myndighetsoverføring til et organ hvor Norge ikke er medlem. Nei til EU krever derfor at regjeringen og Stortinget overholder dette.

reLATERT

Se alle arrangementer

Islendingene sier nei til EU

06. jan. 2025

Det er flere på Island som er mot enn for et EU-medlemskap, viser en ny meningsmåling. Samtidig er det også flertall for å holde en folkeavstemning.

Vilkårene for kraftmarkedet dramatisk endret

23. des. 2024

Nei til EU sier nei til ny Danmarkskabel når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levealder.

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.