Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: EU bygges på en grunnmur av ekspertmakt og innfløkte prosedyreregler for å omgå folkestyret og nasjonalstatenes alminnelige kontrollmekanismer.
Stadig større deler av samfunnslivet påvirkes av EU - direkte og indirekte. Gradvis flyttes beslutninger vekk fra åpne, demokratiske arenaer og til lukkede rom. Hver myndighetsoverføring Norge godtar, er et brudd med vår demokratiske tradisjon og vår suverenitet, og i sum er dette et angrep både på folkestyret og rettsstaten.
Da EØS-avtalen ble inngått var det en forutsetning at avtalen skal være folkerettslig, og ikke overnasjonal som et EU-medlemskap. EFTA-landene, som Norge og Island, og EU skulle være to atskilte «pilarer». Det ble opprettet egne organer som skulle håndheve EØS-avtalen i EFTA-landene, overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen. Norge skulle ikke være underlagt EUs organer.
Beslutningsmyndighet er overført, enten formelt eller reelt, fra norske myndigheter til EU-byråer der Norge ikke har stemmerett og verken er eller kan bli fullt medlem.
Dette to-pilarsystemet er satt under press og har i flere saker de siste årene brutt sammen. Beslutningsmyndighet er overført, enten formelt eller reelt, fra norske myndigheter til EU-byråer der Norge ikke har stemmerett og verken er eller kan bli fullt medlem.
I den omstridte ACER-saken skal overvåkingsorganet ESA formelt fatte beslutningene, men vedtakene skrives av energibyrået ACER i Ljubljana. ESAs vedtak går deretter via Reguleringsmyndighet for energi i Norge (RME), som ifølge EU-regelverket må være uavhengig av nasjonale myndigheter. RME skal kopiere og gjennomføre vedtakene fra ESA, og kan ikke instrueres verken av regjering eller storting. Det lages med andre ord en kjede av kopivedtak fra EU-byrået som blir bindende for berørte aktører i Norge.
EU har bygd ut et omfattende forvaltningsapparat, også utover EU-kommisjonen i Brussel. De rundt førti EU-byråene dekker områder som finans, miljø, samferdsel, forsvar og justis. Noen, som miljøbyrået i København, håndterer informasjon og rådgivning, men stadig flere byråer har overnasjonal beslutningsmyndighet.
Norge er blitt tilknyttet de fleste EU-byråene. Kjemikaliebyrået i Helsinki avgjør for eksempel hvilke kjemikalier som kan brukes i Norge, og Flysikkerhetsbyrået i Köln kan gi norske flyselskap kontrollpålegg. Via kopivedtak i ESA kan EUs finanstilsyn gjøre vedtak overfor norske banker, pensjonskasser og andre finansinstitusjoner samt overstyre det norske finanstilsynet.
Nei til EU krever at regjering og storting stanser all videre tilknytning til EUs byråer. De samlede konsekvensene av myndighetsoverføringene for norsk suverenitet og EØS-avtalens system må belyses i en offentlig utredning.
Grunnlovens § 115 tillater ikke myndighetsoverføring til et organ hvor Norge ikke er medlem. Nei til EU krever derfor at regjeringen og Stortinget overholder dette.