Nei, NRK. Nei til EUs ACER-søksmål handler ikke om å «sabotere EØS-avtalen»

Når NRK omsider nevner søksmålet Nei til EU har reist mot staten, velger Nyhetsmorgen å gi en forvrengt og feilaktig framstilling av hva saken dreier seg om.

I stedet for å spørre Nei til EU hva som ligger bak søksmålet mot staten som er til behandling i Høyesterett, velger NRK Nyhetsmorgen å intervjue redaktør Kjetil Kolsrud i Rett24, et nettsted for jurister.

Fram til nå har NRK vært fullstendig taus om den øverste domstolens behandling av denne historiske rettssaka. Kolsrud får uimotsagt hevde at formålet er å «sabotere EØS-avtalen» og at et gjennomslag for Nei til EU ville bety at hver minste rettsakt fra EU ville kreve stortingsbehandling etter Grunnloven § 115 og dens krav om tre fjerdedels flertall.

En jurist som Kolsrud bør vite at dette er påstander som bare kan karakteriseres med uttrykk som ikke sømmer seg for rettslærde. Et utall rettsakter fra EU er uproblematiske og blir inntatt i EØS-avtalen gjennom en såkalt hurtigprosedyre. Andre rettsakter er av såkalt lite inngripende karakter og vedtas med alminnelig flertall.

– Gir et helt forvrengt bilde, sier Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld (t.v.)

Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld er både «overrasket og skuffet» over at NRK, når de først omtaler saken, gir et helt forvrengt bilde både av de faktiske omstendighetene og sakens rettslige problemstilling. 

I ACER-saken handler det om å avstå myndighet til EØS-tilsynet ESA på det mest samfunnsviktige området av alle, nemlig betingelser for tilgangen til vår egen fornybare elektriske kraft. All nasjonal politisk kontroll forsvinner når et eget forvaltningsorgan, Reguleringsmyndigheten for energi (RME), ikke svarer til eller kan motta instrukser fra norske myndigheter. RME har bare to sjefer: ESA og energibyrået ACER. Dette er en så alvorlig og inngripende myndighetsoverføring at Nei til EU mener et gyldig stortingsvedtak krever tre fjerdedels flertall, i medhold av Grunnloven § 115.

Rettssaken rokker ikke ved EØS-avtalen

Rettssaken rokker overhodet ikke ved EØS-avtalen som sådan. Søksmålet fra Nei til EU innebærer snarere et forsvar av forutsetningene fra den gang avtalen ble vedtatt i 1992. Da ble Stortinget forsikret om at «…partenes interne beslutningsprosess ikke kreves endret som følge av Avtalen».

Gjennom ACER-tilslutninga er Norges interne beslutningsprosesser på energiområdet lagt i hendene på et RME som er fristilt fra norsk politisk styring og forvaltning. Dette er svært inngripende overfor norsk forvaltning og en politisk styringsrett gitt av folket til storting og regjering, ikke til ACER og ESA.

NRK har til nå konsekvent fortidd forhandlingene i ACER-søksmålet i Norges høyeste rettsinstans. Når NRK endelig finner å omtale søksmålet, lar de en redaktør uimotsagt forvrenge kjerna i søksmålet, uten å spørre Nei til EU eller våre advokater om hva det hele handler om.

Vi forstår godt at denne redaksjonelle tilnærminga fra landets allmennkringkaster har utløst en klagestorm til Kringkastingsrådet.

reLATERT

Se alle arrangementer

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.

Forslag om nei til EUs fjerde energipakke i Stortinget

09. april 2025

10. april behandler Stortinget flere representantforslag om kontroll med krafta, EUs fjerde energipakke og ut av ACER.

Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke

03. april 2025

Ren energi eller dysfunksjonelt marked? Det er tema i Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke.