Norge må ut av EUs kvotemarked

Det har vært påfallende lite oppmerksomhet knyttet til at regjeringen, i Hurdalsplattformen, i praksis nærmest doblet Norges nasjonale klimamål.

Norges offisielle klimamål, som vi har rapportert inn til FN, sier hvor mye vi skal kutte i egne nasjonale utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor (jordbruk, transport, avfall og bygg), samt skog og arealbruk-sektoren. Den resterende halvparten av Norges utslipp kommer fra kvotepliktig sektor, og er ikke gjenstand for et nasjonalt klimamål, utover at forurenserne innen energi, innenriks flytrafikk, petroleum og industri skal kjøpe kvoter for å dekke utslippene sine. I Finansdepartementet sine framskrivninger fra nasjonalbudsjettet er Norge forventet å kutte svært lite i disse utslippene (8,2 % fra 1990 til 2030).

I Hurdalsplattformen tar regjeringen imidlertid til orde for heller å se Norges utslipp under ett. Det er vanskelig å ikke tolke kulepunktet som at regjeringen nå ønsker at vi skal ha et nasjonalt klimamål som også omfatter de kvotepliktige utslippene våre. Dersom klimaambisjonene for kvotepliktige utslipp løftes fra dagens prognose (8,2 % kutt fra 1990 til 2030) til oppimot 50 % snakker vi om en ganske kraftig styrking av Norges klimamål. Alle som mener mer av kuttene bør skje nasjonalt har med første øyekast god grunn til å juble. Norges samlede klimamål er i Hurdalsplattformen blitt oppjustert fra et sted rundt 31 % (altså 50-55 % i ikke-kvotepliktig sektor og 8,2 % i kvotepliktig sektor) til 55 %.

Problemet med regjeringens nye ambisjon er at de ikke ser ut til å ha tatt innover seg hvordan kvotesystemet til EU fungerer. Det er EU som bestemmer hvor mange utslippstillatelser (kvoter) som skal eksistere. EUs samlede kvotepliktige utslipp vil være identisk med antall kvoter som finnes. Kvotene omsettes fritt, noe som betyr at utslippsreduksjoner et sted som hovedregel fører til tilsvarende utslippsøkninger et annet sted. EU har mulighet til å ta ekstra mange kvoter ut av markedet som respons på nasjonale tiltak, men det er ifølge Finansdepartementet lite trolig at dette vil skje i et så stort omfang at man kan forsvare for eksempel egne norske karbonavgifter i kvotepliktig sektor, rent økonomisk.

Man kan ikke få i pose og sekk. Det gir ikke mening å overføre ansvaret for norske kvotepliktige utslipp til EU (gjennom å være med i kvotemarkedet), når man vil ha ambisiøse nasjonale mål for egne kutt i den samme sektoren.

Nei til EU mener det har en egenverdi at kuttene skjer i Norge, blant annet for en framtidsrettet omstilling av det norske samfunnet og å lede an i klimaarbeidet med eksemplets makt. Vi ønsker målsetningen om å kutte samlede norske utslipp velkommen. Men implikasjonen av et slik vedtak må være at Norge forlater EUs kvotemarked. Om vi ikke gjør det kan vi ende med å bruke milliarder av kroner på klimatiltak uten å redusere de samlede utslippene.

reLATERT

Se alle arrangementer

Grønn pakt i fare

14. mars 2024

Det er ikke klimamålene, men metodene bak dem som gjør at EUs grønne skifte kjører seg fast.

– Folkestyret er sterkt truet

12. mars 2024

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

Beholde handlefrihet til å forby GMO

26. feb. 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU om Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid.

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Framtida er ikke i EU

13. feb. 2024

Aktivistene i Natur og ungdom har visst glemt at Norge hadde strengere miljøkrav enn EU før innlemmelsen av EØS-avtalen.

Del 4 Konsekvenser for miljø og klima

12. feb. 2024

EØS-avtalen med sine markedsprinsipper er innrettet for å øke forbruket. EUs nye grønne giv (European Green Deal) følger samme markedsregelverk, og fremmer en vekstbasert økonomisk modell som krever et økende forbruk av en rekke innsatsfaktorer.

Naturen taper på et mineralkappløp

26. jan. 2024

Så langt har ikke EØS-direktivene reddet Førdefjorden, slik miljøorganisasjonene satset på gjennom Fjordsøksmålet. Derimot pusher EU på for at Norge skal utvinne mer mineraler, og det raskt.

Oppsummering av klimakonferanse 14. oktober 2023

20. des. 2023

Oslo Nei til EU, Akershus Nei til EU, Grünerløkka Nei til EU og Ungdom mot EU arrangerte gratis, åpen klimakonferanse lørdag 14. oktober 2023 i Thon Hotel Opera.

​​​​​​​Tatt av Wilders

12. des. 2023

EUs Green Deal blåser over ende av hard høyre-vind og dramatiske feilvurderinger.

Krona for klima og arbeid

27. nov. 2023

Innføring av euro i Norge ville frata nye grønne næringer et formidabelt konkurransefortrinn.

Klima og kritiske råvarer

15. nov. 2023

EU har i år vedtatt store deler av klimapakken Fit for 55, men det er mange paradokser i unionens klimapolitikk. Behovet for mineraler og metaller skaper et ressurskappløp, der EU ser både sør og nordover etter nye råvarer.

Sertifisert skuebrød

26. juni 2023

Ti år etter at klesfabrikkene i Rana Plaza raste sammen, skal vi ikke glemme at det som er fleksibelt for noen, kan være skjebnesvangert for andre.