Gå til hovedinnhold
Morten Harper, utredningsleder Nei til EU
25. jan. 2016
Morten Harper, utredningsleder Nei til EU

NtEU Fakta: Sirkulærøkonomi: henger EU-forslaget sammen?

25. jan. 2016
Fakta
Kunnskapsbank
Klima og miljø
Energi og naturressurser
Et sentralt og relativt nytt ord i den europeiske diskusjonen om miljø og ressursforvaltning er sirkulærøkonomi (Circular Economy). Begrepet uttrykker en tanke der råvarer, produksjon, forbruk og avfall skal utgjøre en sirkel, slik at ressursene utnyttes effektivt og forurensningene blir minst mulig. Tankegangen er ikke ny, vi kjenner den fra tiltak for økt gjenbruk og resirkulering.


To millioner arbeidsplasser

EU-kommisjonen la i desember frem en handlingsplan for sirkulærøkonom . Den tar mål av seg å være helhetlig, og er ikke minst motivert av målsetninger om å gjøre EU-landene mer konkurransedyktig, skape økonomisk vekst og flere arbeidsplasser. Kommisjonen la også frem nye direktivforslag for avfall og regulering av avfallplasser.

Ifølge en studie fra EU-kommisjonen i 2014 , vil gjennomføringen av en sirkulærøkonomi skape to millioner nye arbeidsplasser, 600 milliarder euro i besparelser for europeisk industri og to-fire prosent reduksjoner i de årlige klimagassutslippene. En slik overgang vil også gjøre Europa mindre avhengig av råvareimport.

Målene er svekket

Det fremlagte forslaget fra kommisjonen har fått kritikk fra den europeiske miljøbevegelsen. Organisasjonen Friends of the Earth Europe påpeker at det EU-kommisjonen nå har lagt frem, punkt for punkt er svakere enn et forslag EU diskuterte for ett år siden . Organisasjonen mener det nye forslaget ikke svarer på problemene med Europas overforbruk av ressurser:

  • Målet for resirkulering innen 2030 er 65 prosent – i forrige års forslag var målet 70 prosent.
  • Målet om å redusere mengden matavfall med 30 prosent mellom 2017-2025 er fjernet.
  • Det mangler tiltak for ressursøkonomisering.
  • EU-kommisjonens forslag har svake målsettinger og vage tiltak.

Denne pakken for sirkulærøkonomi er også relevant for Norge gjennom EØS-avtalen. EUs direktiver og forordninger for det indre markedet er normalt fullharmonisert, det vil si at landene verken kan ha svakere eller strengere regler. Ut fra de manglende ambisjonene som Friends of the Earth påpeker, kan dermed EUs regelverk for sirkulærøkonomi bli en tvangstrøye som hindrer EU/EØS-landene i å gjennomføre sterkere tiltak.

Paradoks: Kutter reklamasjonstiden

Det er dessuten et paradoks at omtrent samtidig som EU-kommisjonen la frem planen for sirkulærøkonomi, la den også frem nye direktiv for netthandel som setter reklamasjonstiden for alle varer til kun to år.

I Norge har vi i dag fem års reklamasjonstid for varige produkter som mobiltelefon og vaskemaskiner. Direktivforslaget er en fullharmonisering, så Norge får ikke opprettholde regler for forbrukerne hvis det blir vedtatt i EU og deretter akseptert i EØS-avtalen. Redusert reklamasjonstid gjør at produsentene kan spekulere i mindre holdbare produkter, og dermed mer bruk-og-kast. 

Relatert