NtEU Fakta: Sirkulærøkonomi: henger EU-forslaget sammen?

Et sentralt og relativt nytt ord i den europeiske diskusjonen om miljø og ressursforvaltning er sirkulærøkonomi (Circular Economy). Begrepet uttrykker en tanke der råvarer, produksjon, forbruk og avfall skal utgjøre en sirkel, slik at ressursene utnyttes effektivt og forurensningene blir minst mulig. Tankegangen er ikke ny, vi kjenner den fra tiltak for økt gjenbruk og resirkulering.


To millioner arbeidsplasser

EU-kommisjonen la i desember frem en handlingsplan for sirkulærøkonom . Den tar mål av seg å være helhetlig, og er ikke minst motivert av målsetninger om å gjøre EU-landene mer konkurransedyktig, skape økonomisk vekst og flere arbeidsplasser. Kommisjonen la også frem nye direktivforslag for avfall og regulering av avfallplasser.

Ifølge en studie fra EU-kommisjonen i 2014 , vil gjennomføringen av en sirkulærøkonomi skape to millioner nye arbeidsplasser, 600 milliarder euro i besparelser for europeisk industri og to-fire prosent reduksjoner i de årlige klimagassutslippene. En slik overgang vil også gjøre Europa mindre avhengig av råvareimport.

Målene er svekket

Det fremlagte forslaget fra kommisjonen har fått kritikk fra den europeiske miljøbevegelsen. Organisasjonen Friends of the Earth Europe påpeker at det EU-kommisjonen nå har lagt frem, punkt for punkt er svakere enn et forslag EU diskuterte for ett år siden . Organisasjonen mener det nye forslaget ikke svarer på problemene med Europas overforbruk av ressurser:

  • Målet for resirkulering innen 2030 er 65 prosent – i forrige års forslag var målet 70 prosent.
  • Målet om å redusere mengden matavfall med 30 prosent mellom 2017-2025 er fjernet.
  • Det mangler tiltak for ressursøkonomisering.
  • EU-kommisjonens forslag har svake målsettinger og vage tiltak.

Denne pakken for sirkulærøkonomi er også relevant for Norge gjennom EØS-avtalen. EUs direktiver og forordninger for det indre markedet er normalt fullharmonisert, det vil si at landene verken kan ha svakere eller strengere regler. Ut fra de manglende ambisjonene som Friends of the Earth påpeker, kan dermed EUs regelverk for sirkulærøkonomi bli en tvangstrøye som hindrer EU/EØS-landene i å gjennomføre sterkere tiltak.

Paradoks: Kutter reklamasjonstiden

Det er dessuten et paradoks at omtrent samtidig som EU-kommisjonen la frem planen for sirkulærøkonomi, la den også frem nye direktiv for netthandel som setter reklamasjonstiden for alle varer til kun to år.

I Norge har vi i dag fem års reklamasjonstid for varige produkter som mobiltelefon og vaskemaskiner. Direktivforslaget er en fullharmonisering, så Norge får ikke opprettholde regler for forbrukerne hvis det blir vedtatt i EU og deretter akseptert i EØS-avtalen. Redusert reklamasjonstid gjør at produsentene kan spekulere i mindre holdbare produkter, og dermed mer bruk-og-kast. 

reLATERT

Se alle arrangementer

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Demningen og bristepunktet

21. des. 2020

Gapet mellom formålet med norsk vannkraftutbygging og EUs energiunion er enormt.

Følger ikke opp forutsetningen for ACER-vedtaket

14. des. 2020

Høringssvar fra Nei til EU om endringer i energiloven.

Nye samkjøringslinjer over grensene

10. des. 2020

For en EU-lokalisert kraftprodusent som argumenterer med at for eksempel Holmenkollåsen egner seg særdeles godt for vindturbiner, grunnet kort distanse til et stort marked, vil Norge ikke så lett slippe unna ACERs misnøye med avslaget, og derpå følgende omgjøring av et norsk avslag.

Se webinaret «Hvem skal styre strømmen» her

10. des. 2020

EUs Energipakke 4 innebærer at energibyrået ACER får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal styring. Hva slags myndighet dreier dette seg om? Se webinaret her!

ACER avgjør flaskehalsinntektene  

03. des. 2020

En ny forordning i EUs energipakke 4 struper mulighetene for å redusere nettleia ved hjelp av flaskehalsinntekter. Om det skal være lov i det hele tatt, er det ACER som bestemmer.