NtEU Fakta: Sirkulærøkonomi: henger EU-forslaget sammen?

Et sentralt og relativt nytt ord i den europeiske diskusjonen om miljø og ressursforvaltning er sirkulærøkonomi (Circular Economy). Begrepet uttrykker en tanke der råvarer, produksjon, forbruk og avfall skal utgjøre en sirkel, slik at ressursene utnyttes effektivt og forurensningene blir minst mulig. Tankegangen er ikke ny, vi kjenner den fra tiltak for økt gjenbruk og resirkulering.


To millioner arbeidsplasser

EU-kommisjonen la i desember frem en handlingsplan for sirkulærøkonom . Den tar mål av seg å være helhetlig, og er ikke minst motivert av målsetninger om å gjøre EU-landene mer konkurransedyktig, skape økonomisk vekst og flere arbeidsplasser. Kommisjonen la også frem nye direktivforslag for avfall og regulering av avfallplasser.

Ifølge en studie fra EU-kommisjonen i 2014 , vil gjennomføringen av en sirkulærøkonomi skape to millioner nye arbeidsplasser, 600 milliarder euro i besparelser for europeisk industri og to-fire prosent reduksjoner i de årlige klimagassutslippene. En slik overgang vil også gjøre Europa mindre avhengig av råvareimport.

Målene er svekket

Det fremlagte forslaget fra kommisjonen har fått kritikk fra den europeiske miljøbevegelsen. Organisasjonen Friends of the Earth Europe påpeker at det EU-kommisjonen nå har lagt frem, punkt for punkt er svakere enn et forslag EU diskuterte for ett år siden . Organisasjonen mener det nye forslaget ikke svarer på problemene med Europas overforbruk av ressurser:

  • Målet for resirkulering innen 2030 er 65 prosent – i forrige års forslag var målet 70 prosent.
  • Målet om å redusere mengden matavfall med 30 prosent mellom 2017-2025 er fjernet.
  • Det mangler tiltak for ressursøkonomisering.
  • EU-kommisjonens forslag har svake målsettinger og vage tiltak.

Denne pakken for sirkulærøkonomi er også relevant for Norge gjennom EØS-avtalen. EUs direktiver og forordninger for det indre markedet er normalt fullharmonisert, det vil si at landene verken kan ha svakere eller strengere regler. Ut fra de manglende ambisjonene som Friends of the Earth påpeker, kan dermed EUs regelverk for sirkulærøkonomi bli en tvangstrøye som hindrer EU/EØS-landene i å gjennomføre sterkere tiltak.

Paradoks: Kutter reklamasjonstiden

Det er dessuten et paradoks at omtrent samtidig som EU-kommisjonen la frem planen for sirkulærøkonomi, la den også frem nye direktiv for netthandel som setter reklamasjonstiden for alle varer til kun to år.

I Norge har vi i dag fem års reklamasjonstid for varige produkter som mobiltelefon og vaskemaskiner. Direktivforslaget er en fullharmonisering, så Norge får ikke opprettholde regler for forbrukerne hvis det blir vedtatt i EU og deretter akseptert i EØS-avtalen. Redusert reklamasjonstid gjør at produsentene kan spekulere i mindre holdbare produkter, og dermed mer bruk-og-kast. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Domstolen kopierer staten

21. okt. 2019

Nei til EU ble nektet å saksøke staten for å avgi suverenitet til Acer. Domstolens kjennelse er avskrift fra regjeringsadvokatens notater, mener Nei til EUs advokater.

– Derfor anker vi

18. okt. 2019

Oslo tingrett har avvist Nei til EUs ACER-søksmål, men Nei til EU anker avgjørelsen til lagmannsretten. Vi trenger fortsatt økonomiske bidrag for føre saken videre.

Oslo tingrett avviste ACER-søksmålet, Nei til EU anker

11. okt. 2019

Oslo tingrett har gitt staten medhold i at Nei til EU ikke skal få fremme ACER-søksmålet for domstolene. Nei til EU anker avgjørelsen.

Landbruket 25 år utenfor EU

04. okt. 2019

I forbindelse med 25-årsjubileet for folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994, ble det fredag 4. oktober arrangert et halvdagsseminar i regi av Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg med tema «Landbruket 25 år utenfor EU.»

Klimakortet kan gi svarteper

02. okt. 2019

EU-tilhengerne øyner et lysegrønt håp om omkamp. Men de undervurderer folket og miljøbevegelsen når de trekker klimakortet.

VETT 3-2019: EUs utvikling

01. okt. 2019

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2019 gir aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit.

– Det er anstaltmakeri å avvise ACER-søksmålet

23. sep. 2019

Regjeringsadvokaten mener staten forsvarer demokratiet ved å ville avvise ACER-søksmålet. Nei til EUs advokater mener det tvert imot er udemokratisk å nekte Nei til EU å føre saken for retten.

ACER-søksmålet: – Stor betydning for norsk samfunnsliv

23. sep. 2019

Oslo tingrett behandler i dag statens påstand om å avvise ACER-søksmålet. – Norsk energipolitikk har vært avgjørende for oppbyggingen av velferden vår. For Nei til EU er dette en konkret grunn til å fremme saken, forklarte Kathrine Kleveland i retten.

ACER: Derfor saksøker Nei til EU staten

23. sep. 2019

Staten skaper egne regler om suverenitetsavståelse og vil ikke la domstolen prøve om dette står seg mot Grunnloven. Det er ikke en rettsstat verdig.

Standpunkt 3-2019

23. sep. 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om 25-årsjubileet for folkerøystinga i 1994. Alle dei nolevande leiarane i Nei til EU samtalar om historia, EU- og EØS-kampen og framtida.

Acer-saken i Oslo tingrett 23. september

20. sep. 2019

Acer-saken i Oslo tingrett 23. september kl 9.00. Rettsforhandlingene er i sal 383.

ACER-søksmålet og statsmakten

18. sep. 2019

Staten skaper egne regler om suverenitetsavståelse og vil ikke la domstolen prøve om dette står seg mot Grunnloven. Det er ikke en rettsstat verdig.