
Forenkling på bekostning av miljø og klima
EU forenkler seg bort fra miljø- og klimaløsninger, og prioriterer industrilobbyen over mennesker og miljø.

EU-kommisjonen la i desember frem en handlingsplan for sirkulærøkonom . Den tar mål av seg å være helhetlig, og er ikke minst motivert av målsetninger om å gjøre EU-landene mer konkurransedyktig, skape økonomisk vekst og flere arbeidsplasser. Kommisjonen la også frem nye direktivforslag for avfall og regulering av avfallplasser.
Ifølge en studie fra EU-kommisjonen i 2014 , vil gjennomføringen av en sirkulærøkonomi skape to millioner nye arbeidsplasser, 600 milliarder euro i besparelser for europeisk industri og to-fire prosent reduksjoner i de årlige klimagassutslippene. En slik overgang vil også gjøre Europa mindre avhengig av råvareimport.
Det fremlagte forslaget fra kommisjonen har fått kritikk fra den europeiske miljøbevegelsen. Organisasjonen Friends of the Earth Europe påpeker at det EU-kommisjonen nå har lagt frem, punkt for punkt er svakere enn et forslag EU diskuterte for ett år siden . Organisasjonen mener det nye forslaget ikke svarer på problemene med Europas overforbruk av ressurser:
Denne pakken for sirkulærøkonomi er også relevant for Norge gjennom EØS-avtalen. EUs direktiver og forordninger for det indre markedet er normalt fullharmonisert, det vil si at landene verken kan ha svakere eller strengere regler. Ut fra de manglende ambisjonene som Friends of the Earth påpeker, kan dermed EUs regelverk for sirkulærøkonomi bli en tvangstrøye som hindrer EU/EØS-landene i å gjennomføre sterkere tiltak.
Det er dessuten et paradoks at omtrent samtidig som EU-kommisjonen la frem planen for sirkulærøkonomi, la den også frem nye direktiv for netthandel som setter reklamasjonstiden for alle varer til kun to år.
I Norge har vi i dag fem års reklamasjonstid for varige produkter som mobiltelefon og vaskemaskiner. Direktivforslaget er en fullharmonisering, så Norge får ikke opprettholde regler for forbrukerne hvis det blir vedtatt i EU og deretter akseptert i EØS-avtalen. Redusert reklamasjonstid gjør at produsentene kan spekulere i mindre holdbare produkter, og dermed mer bruk-og-kast.

EU forenkler seg bort fra miljø- og klimaløsninger, og prioriterer industrilobbyen over mennesker og miljø.

EU skal kutte klimagassutslippene sine med 90% innen 2040, men de åpner opp for mer kvotebruk, muligheter for å senke målet og utsetter viktig klimapolitikk.

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.