Direktivet er en torpedo under den norske og skandinaviske forhandlingsmodellen.

Mange trodde nok at spørsmålet var ute av verden etter at EØS-/EFTA-statene var enige om at direktivet ikke er EØS-relevant.

De tre EFTA-statene og EU må alle være enige før nytt regelverk tas inn i avtalen.

Men i sin utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget 2. mai, kom Anniken Huitfeldt med opplysninger som gir ny grunn til uro.

Der sa hun at «det synes imidlertid som om EU-kommisjonen, i etterkant av vedtaket, vurderer direktivet som relevant. Eventuelle henvendelser fra kommisjonen vil bli fulgt opp på vanlig måte i EFTA-samarbeidet. Regjeringen står fast ved Norges juridiske vurdering», fortsatte hun.

Det skulle bare mangle at regjeringa står fast ved en vurdering som ikke bare er juridisk, men også politisk.

Like fullt er det åpenbart at det foregår ting i kulissene som regjeringa ikke ønsker oppmerksomhet rundt.

Nei til EU er for eksempel nektet innsyn i dokumentet «EU - Minstelønnsdirektivet – oppfølging» fra Norges faste delegasjon i Brussel til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, journalført 25.04.2023.

Avslaget er begrunnet i at interne saksforberedelser kan unntas offentlig innsyn.

Det er vanskelig å se andre grunner til hemmeligholdet i denne saka enn at man ikke ønsker oppmerksomhet rundt EU-kommisjonens begrunnelse og regjeringas vurderinger.

Dette er desto mer merkelig når regjeringa hevder at den uansett har til hensikt å stå på sitt.

Kanskje også LO burde insistere på å få innsyn i hva EU-kommisjonen, den norske EU-delegasjonen og departementene holder på med?