I  sin utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget 2. mai, kom Anniken Huitfeldt med opplysninger om EUs minstelønnsdirektiv som gir ny grunn til uro.

Nytt EU-press på Norge for lovbestemt minstelønn

Norsk fagbevegelse, arbeidsgiverorganisasjoner og stortingsflertallet har vært ganske unisone i sin avvisning av EUs minstelønnsdirektiv. 

Direktivet er en torpedo under den norske og skandinaviske forhandlingsmodellen.

Mange trodde nok at spørsmålet var ute av verden etter at EØS-/EFTA-statene var enige om at direktivet ikke er EØS-relevant.

De tre EFTA-statene og EU må alle være enige før nytt regelverk tas inn i avtalen.

Men i sin utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget 2. mai, kom Anniken Huitfeldt med opplysninger som gir ny grunn til uro.

Der sa hun at «det synes imidlertid som om EU-kommisjonen, i etterkant av vedtaket, vurderer direktivet som relevant. Eventuelle henvendelser fra kommisjonen vil bli fulgt opp på vanlig måte i EFTA-samarbeidet. Regjeringen står fast ved Norges juridiske vurdering», fortsatte hun.

Det skulle bare mangle at regjeringa står fast ved en vurdering som ikke bare er juridisk, men også politisk.

Like fullt er det åpenbart at det foregår ting i kulissene som regjeringa ikke ønsker oppmerksomhet rundt.

Nei til EU er for eksempel nektet innsyn i dokumentet «EU - Minstelønnsdirektivet – oppfølging» fra Norges faste delegasjon i Brussel til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, journalført 25.04.2023.

Avslaget er begrunnet i at interne saksforberedelser kan unntas offentlig innsyn.

Det er vanskelig å se andre grunner til hemmeligholdet i denne saka enn at man ikke ønsker oppmerksomhet rundt EU-kommisjonens begrunnelse og regjeringas vurderinger.

Dette er desto mer merkelig når regjeringa hevder at den uansett har til hensikt å stå på sitt.

Kanskje også LO burde insistere på å få innsyn i hva EU-kommisjonen, den norske EU-delegasjonen og departementene holder på med?

Stort bilde i toppen: I sin utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget 2. mai, kom Anniken Huitfeldt med opplysninger om EUs minstelønnsdirektiv som gir ny grunn til uro. (Arbeiderpartiet)

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.