Oljemakta rår - litt til 

Når oppdager de store investorene at satsing på fossil energi er en finansiell blindvei? 

11. desember 2019 la EU-kommisjonen fram forslaget sitt om en europeisk «Green Deal» som blant annet har som mål at EU er klimanøytral i 2050. Klimanøytralitet krever at EU er helt uten utslipp av klimagasser. Det kan om nødvendig skje ved å lagre store nok mengder klimagasser på en slik måte at de ikke lekker ut i atmosfæren - eller ved å plante så mye ny skog at det hvert år binder nok klimagasser til at det motvirker de utslipp som fortsatt foregår. 

I teorien er det en vakker plan. Den hylles med særlig styrke både av den nyvalgte presidenten for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, og av visepresidenten Frans Timmermans som har ansvaret for å gjennomføre EUs grønne skifte fram til en framtidig «Green Deal». 

Uansett hvor vakker den er, har planen store svakheter: 

  • Det er lite som tyder på at EU når fram til en situasjon med null-utslipp allerede i 2050. Det krever at utslippene må kuttes med 8-9 prosent i året i tretti år framover. Det greier EU kanskje i år på grunn av koronaen, men hvor lenge varer den nå som alt skal bli «normalt» raskest mulig? 
  • Kostnadene og usikkerhetene ved å lagre store nok mengder klimagasser i bakken eller under havbunnen, er så uberegnelige at det hefter stor tvil om oppsamling og lagring av klimagasser i stort nok omfang kan bli et realistisk alternativ raskt nok. 
  • Skogplanting i stor nok skala er i overskuelig framtid et tvilsomt prosjekt siden det forutsetter et forpliktende samarbeid mellom store skogland som Russland, Kina, USA og Brasil (det vil si mellom rivaler som Putin, Xi, Trump og Bolsonaro)  – og skulle det lykkes, vil det stoppes av ei øvre grense når det ikke er flere arealer som kan tilplantes. 

Foreløpig er hovedproblemet å oppnå store nok utslippskutt raskt nok til å hindre at oppvarmingen av kloden kan holdes under Paris-avtalens to grader – og helst under halvannen grad. 

Årsaken til problemet er enkel nok: Når de fleste land skaffer seg energi med store utslipp av klimagasser, er det fordi mektige pressgrupper står bak både produksjonen og forbruket av fossil energi, enten det dreier seg om å basere energiforbruket på kull, olje eller naturgass.  

  • Et storkonsern som Total har gjort det klart at i 2040 vil halvparten av virksomheten rette seg mot gass og 30 prosent mot olje og biobrensel.  
  • Shell vil innen 2030 øke produksjonen av olje og gass med 38 prosent. For de fleste energikonsern er satsingen på fornybare energiformer foreløpig mest for pynt å regne.  

Likevel er det blant energikonsern endringene kan skje med overraskende fart når de store investorene merker at fossil satsing er en blindvei.  

Foreløpig er det de dominerende politikermiljøene som i land etter land ikke tar konsekvensen av den Paris-avtalen de har vært med på å undertegne. Det oppegående journalist-kooperativet «Investigate Europe» fastslår at EU-statene pluss Storbritannia og Norge i 2019 støtta bruken av fossil energi med over 137 milliarder euro. Ingeborg Eliassen er medlem av kooperativet fra Norge. 

Som det står i rapporten deres: «Veien til et samfunn uten skadelige karbonutslipp er nesten uframkommelig på grunn av et villnis av ordninger som trekker i motsatt retning ved å oppmuntre til eller støtte bruk av fossil energi.»  

Den norske støtten var samme året på minst 31 milliarder euro. Det er en støtte som tar mange overraskende veier, og som et flertall på Stortinget ser utallige grunner for å videreføre. 

«Investigate Europe» avdekker at olje- og gassbransjen i Norge kan skrive av verdien av investeringer langt raskere enn virksomheter på land. En mengde andre fradrag er også så gunstige at oljeselskapene bare betaler 12 prosent av investeringene sjøl, mens staten betaler resten.  

Et så investeringsvennlig opplegg har bare mening hvis det fossile Norge er det vi skal tviholde lengst på.  

På veien til klimanøytraliteten i 2050 har EU foreløpig hatt som mål å få utslippene ned til 40 prosent av utslippsnivået i 1990 innen 2030. For mange miljøorganisasjoner er dette alt for puslete. De vil ha utslippene ned med 65 prosent innen 2030. Det ser ut til at EU-kommisjonen ikke vil strekke seg lenger enn til 50-55 prosent. Sjøl slike mål kan bli som skrift i sand - oljesand. 

Det grønne skiftet krever grunnleggende omlegginger av en mengde samfunnsområder hvis det virkelig skal nå fram til klimanøytralitet. Von der Leyen glemmer verken energipolitikken, transporten, jordbruket, maten vi spiser, artsmangfoldet, industrien eller byggebransjen i talene sine: «Et klimanøytralt Europa er bra for mennesker, for planeten og for økonomien». Det lover både von der Leyen og Timmermans høyt og tydelig. 

Men foreløpig legges det mer vekt på finurlige markedsbaserte løsninger – og ikke på knallhard styring. 

Også på dette området er årsakene enkle: Opplegget for EUs «Green Deal» ble lagt fram 11. desember 2019.  I løpet av de hundre første dagene hadde von der Leyen, Timmermans, energikomissær Simson og generaldirektørene for energi og klima 151 møter med ledelsen for ulike deler av olje- og energibransjen. Til sammenlikning var det 29 møter med alle de andre delene av samfunnet.

På mer varig basis er det oppretta et «Europeisk Energiforum» der 22 medlemmer fra EU-parlamentet møter 84 representanter for energibransjen. Blant de 84 er alle store energikonsern som Shell, Total, ExxonMobil, BP, Chevron og Eni. 

I overgangen fra fossil tenkning og fossil praksis er det fortsatt oljemakta som rår. 

Blant kildene: 

  • «Fossil fuel fingerprints on the European Green Deal», Corporate European Observatory, 7.7.2020 
  • Ingeborg Eliassen: «Milliarder i fossilstøtte står i veien for grønt skifte i Europa», Investigate Europe, 14.7.2020. (Ingeborg Eliassen er forfatter av boka «Harde tider. Det nye arbeidslivet i Europa») 
  • Vanessa Buth: «The Green Deal may not be green enough», Social Europe 15.7.2020 

  • Kommentaren har også vært trykt i Klassekampen. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

EUs klimapolitikk er hvilepute for Norge  

22. sep. 2020

I stedet for å sette konkrete mål for hvor mye Norge skal kutte i egne klimagassutslipp har Norge gått via EU-systemet for å oppfylle Paris-forpliktelsene. Dette har blitt en hvilepute som utsetter vår egen klimaomstilling, mens vi venter på at EU skal kutte utslipp.  

Klima for handling?

18. sep. 2020

Nei til EU utgir innføringshefte om EUs klimapolitikk, og det hendige heftet skal ut i skoler over hele landet.

EUs bioenergisatsning gir økte utslipp

04. sep. 2020

Over 60 % av EUs «fornybare» energiproduksjon, bygger på brenning av biomasse (hovedsakelig pellets) til energiformål. Gjennom fornybardirektivet som ble revidert i 2018 definerer EU denne energikilden som 100 % karbonnøytral. Å regne bioenergi som en nullutslippskilde har imidlertid lite faglig hold.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

Høyesterett skal prøve ACER-saken

23. juni 2020

Høyesteretts ankeutvalg har bestemt at Høyesterett skal behandle ACER-søksmålet. Dermed vil vår høyeste domstol ta stilling til Statens påstand om å avvise saken.

EØS verner subsidier til kryptovaluta

27. mai 2020

Stortinget vedtok å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1.3.2019. I to år har de forhandlet med ESA om å få lov til å gjennomføre Stortingets vedtak. Nå gir regjeringen seg. Dermed fortsetter subsidiene av en næring som ingen parti i Norge vil subsidiere.

Ole Kvadsheim skal utrede EUs klimapolitikk i sommer

15. mai 2020

Ole Kvadsheim er ansatt i et tidsbegrenset engasjement som utreder i Nei til EU.

Flygeblad: Fire grunner for nei til EU

29. april 2020

Last ned den nye utgaven av innføringsflygebladet vårt!

ACER-saken er anket til Høyesterett

28. april 2020

Nei til EU har nå anket ACER-søksmålet videre til Høyesterett. – Lagmannsretten har unnlatt å vurdere hvilken betydning vedtak fra reguleringsmyndigheten kan få, heter det i ankeskrivet.

NorthConnect-kabelen til Skottland er ikke død

23. april 2020

Forslag om å si nei til konsesjon til NorthConnect, samt et annet forslag om å kreve at overføringskabelen blir fjernet fra EUs liste over prioriterte prosjekt, ble behandlet i Stortinget torsdag 23. april.