PESCO gir trange kår for nøytralitetspolitikk

På papiret er nesten hvert fjerde EU-land blokkuavhengig. Men EUs permanente strukturerte militærsamarbeid (PESCO) gjennomhuller nøytralitetspolitikken til disse medlemsstatene.

Blant EUs 28 medlemsland er seks av dem offisielt nøytrale og alliansefrie. Det gjelder Sverige, Finland, Irland, Kypros, Malta og Østerrike.

Nøytraliteten til flere av disse statene er rett nok en sannhet med modifikasjoner, ettersom noen har inngått partnerskapsavtaler med NATO og samtlige har tilsluttet seg Lisboatraktaten (2009) og dens artikkel 42. Traktaten forplikter alle EU-land (unntatt Danmark, som har et permanent forbehold på forsvarsområdet) til å forsvare et annet EU-medlem som blir angrepet med «alle midler de har til rådighet» (42.7). Den inneholder også en «opprustningsparagraf» som gjør nedrustning og kutt i forsvarsbudsjettet traktatstridig. 

Lisboatraktaten har «et felles forsvar» som mål

I samme artikkel (42.2) sies det uttrykkelig at målet er å etablere «et felles forsvar» når Rådet fatter enstemmig vedtak om dette. På grunn av indre uenighet – og fordi det ville bety konfrontasjon med USA, er et slikt vedtak pr. i dag en politisk umulighet. 

Koalisjon av mer og mindre villige

Man velger derfor å sikte seg gradvis inn mot målet. I EU-rådets vedtak av 17. desember 2017 står det at deltakelse i PESCO «er frivillig og berører ikke i seg selv den nasjonale suvereniteten» (vår uth.). Men ingen er et sekund i tvil om at PESCO sammen med forsvarsfondet EDF er et langt skritt videre i retning av en EU-hær, ofte kryptisk formulert som «en fordypning av det militære samarbeidet». Bare Malta, Danmark og Storbritannia har reservasjoner. 

PESCO er lagt inn som en tilleggsprotokoll i Lisboatraktaten (protokoll 10). De eneste konkrete forbeholdene som er tatt inn i protokollen gjelder NATO-landenes lojalitetsforhold til egen allianse. Nøytrale og alliansefrie land nevnes ikke.

Ny tysk-fransk pakt

Tyskland og Frankrike vil være fortroppen i den nye Europahæren. Det ble nylig demonstrert da president Emmanuel Macron og kansler Angela Merkel i januar 2019 undertegnet en fornyet vennskapspakt seg imellom i Aachen, Tyskland. En del av avtalen er et tysk-fransk forsvars- og sikkerhetsråd. Merkel sa at pakten har til formål å bygge en fransk-tysk «felles militær kultur». Hun sa videre at den skal være «et bidrag til opprettelsen av en Europahær».

Artikkelen fortsetter under bildet.

En del av avtalen er at Frankrike skal arbeide for at Tyskland får fast plass i FNs sikkerhetsråd. Sammen vil de være pådrivere for EUs militære prosjekt: «De to statene vil fordype sitt samarbeid om utenrikspolitikk, forsvar, ytre og indre sikkerhet samtidig som de styrker Europas evne til å handle selvstendig», som det heter i paktens artikkel 3. 

Sverige og Finland

Nøytralitetspolitikken må kunne kalles en suksesshistorie for Finland og Sverige. «Den militära alliansfriheten tjänar vårt land väl» er en kjent formulering fra mange svenske politikere. Statsminister Stefan Löfven gjentok de samme ordene da landet fikk ny regjering i januar 2019.

Tidligere statsminister Carl Bildt (M) mener imidlertid at «Sverige … er milevis unna den alliansefrie doktrinen som preget landet under Den kalde krigen» og at vi ser slutten på et alliansefritt Skandinavia.

Sverige insisterer likevel på at PESCO-samarbeidet er «fullt forenlig med Sveriges militære alliansefrihet». I samme åndedrag understrekes at PESCO er «et ledd i gjennomføringen av EUs globale strategi, som Sverige har vært pådriver for og tillegger stor vekt». Dette er en strategi hvor militære muskler i høy grad inngår.

På tross av et de facto krav om minst to prosent økning i forsvarsbudsjettene på sikt, blir PESCO og EDF solgt inn som et «besparende» tiltak ved at man samordner og standardiserer de mange ulike våpensystemene i Europa. Målet er å effektivisere en europeisk forsvarsindustri på bekostning av den sterke posisjonen som amerikansk militærmateriell fremdeles har i luftforsvaret og hæren i mange EU-stater.

Økonomi og forsvarspolitikk

I sin strategi for forsvarsindustrien peker det finske forsvarsdepartementet på at «få bedrifter i bransjen vil kunne basere seg på hjemmemarkedet i framtida». Også den omfattende svenske forsvarsindustrien ser nok muligheter i mange av de 34 PESCO-prosjektene som delvis vil finansieres gjennom forsvarsfondet EDF. Foreløpig deltar Sverige i tre av disse.

Flere av de svenske selskapene har amerikanske og britiske eierinteresser, de samarbeider også med bl.a. norske bedrifter. Sverige vil derfor påvirke «innenfra» for å sikre at også tredjeland utenfor EU, som Norge, får innpass. – Vi har en industri i Sverige som bland annat ägs av amerikanska och engelska intressen. Det är viktigt att den typen av industri kan vara med i olika projekt, sa forsvarsminister Peter Hultquist i november 2018.

Østerrike ut av nøytraliteten

Permanent nøytralitet ble pålagt Østerrike i 1955, en følge av 2. verdenskrig og den kalde krigen. Landet har i årtier fulgt en tilnærmet sveitsisk nøytralitetslinje som har stor folkelig oppslutning.

Medlemskapet i EU (siden 1995) har vært en brekkstang for de som ønsker å avvikle østerriksk nøytralitetspolitikk. Da Østerrike innehadde EU-formannskapet i siste halvår 2018, var aktive bidrag til utvikling av PESCO og kybersikkerhet del av intensjonserklæringa.

Forbundskansler Sebastian Kurz (ÖVP) har tidligere snakket om et «nøytralitetsforbehold» for Østerrikes vedkommende. Som daværende utenriksminister mente han i 2017 at nøytralitet var «del av den østerrikske identiteten» og at den ikke ville rokkes ved. Forsikringene kom samtidig som Østerrike gjennom PESCO forplikter seg til å delta i kampgrupper og stå for trening av bergjegere. Blant opposisjonspartiene i Wien er det flere enn De Grønne som etterspør hvor nøytralitetsforbeholdet tok veien og som anklager regjeringa for å krenke landets forpliktelser.

Sterk motstand i Irland

Motstanden mot EUs militære prosjekt har vært kraftigst i republikken Irland, som i år feirer hundre år som uavhengig stat. Mange irer er rasende over at folket aldri fikk si sin mening om spørsmålet i valg. Ved siden av at de vil forsvare republikkens tradisjonsrike nøytralitetspolitikk, spør mange irer seg om hvem som skal betale regninga for forpliktelsene til opprustning og våpenkjøp.

Parlamentet Dáil Éireann vedtok i desember 2017 med 75 mot 42 stemmer å slutte Irland til det permanente strukturerte militærsamarbeidet til EU. De store partiene Fine Gael and Fianna Fáil stilte seg bak PESCO-vedtaket.

Men opposisjonen har ikke stilnet. Det er en aktiv motstandsbevegelse på den grønne øya. «PESCO Watch» organiserer folkemøter og driver informasjonsvirksomhet.

Videoen er et eksempel på den sterke irske motstanden mot PESCO. Artikkelen fortsetter nedenfor.

Kypros i skrustikka

Republikken Kypros har med sin avvisning av NATO-medlemskap bidratt til at spenningsnivået på øya og i det nære Midtøsten (Syria er nærmeste nabo) ikke har eskalert ytterligere. Det har vært nasjonal konsensus om å arbeide for demilitarisering for ikke å gi Tyrkia påskudd for å opprettholde okkupasjonsstyrken i det muslimsk-dominerte og tyrkisktalende Nord-Kypros.

Storbritannia har siden Kypros vant sin uavhengighet i 1960 hatt egne baseområder i Akrotiri og Dhekelia. Brexit øker usikkerheten omkring hva som vil skje med baseområdene. Basespørsmålet er viet en omfattende tilleggsprotokoll i den foreslåtte utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia.

For mange kom det brått på da den kypriotiske regjeringa skrev under på PESCO-avtalen – bare to dager etter at president Anastasiades møtte president Macron i Paris i november 2017.

Beslutningen har skapt uro, men flertallet av den gresk-kypriotiske befolkningen er fanget i narrativet om at EU utgjør et vern mot «den tyrkiske fare». Landets nest største parti, det venstreorienterte AKEL, målbærer frykten for hva PESCO-deltakelsen vil bety for utsiktene til gjenforening og en varig fredsløsning. I en tirade av spørsmål til presidenten og regjeringspartiet DISY spurte AKEL: «Har president Anastasiades nå forlatt Nasjonalrådets enstemmige og langvarige holdning om demilitarisering av Republikken Kypros som løsningen på det kypriotiske problemet?»

«Potensielt gyldig» grunnlov på Malta

Av de alliansefrie EU-statene er det bare Malta som har motsatt seg PESCO. Landet har utvetydige grunnlovsformuleringer som forbyr fremmede styrker og baser på egen jord. Allerede i første paragraf i den maltesiske grunnloven heter det:

«Malta er en nøytral stat som aktivt tilstreber fred, sikkerhet og sosialt framskritt mellom alle land ved å holde fast ved en alliansefri politikk og ved å nekte å delta i enhver militærallianse.»

Ikke desto mindre sa statsminister Joseph Muscat til de andre EU-toppene i desember 2017 at det ikke var noe til hinder for at Malta kunne slutte seg til PESCO på et seinere tidspunkt, selv om han måtte legge til at PESCO «potensielt» kunne komme i konflikt med nøytralitetsprinsippet nedfelt i forfatninga.

Det er ikke bare norske regjeringer som har et omtrentlig forhold til eget lands grunnlov.

Stort bilde: Malta er minstemann i EU og det eneste alliansefrie medlemslandet som fremdeles sier nei til PESCO.

Du kan fritt reprodusere og spre denne artikkelen forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert som beskrevet her:

Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Les mer om temaet:

• Myten om EU som stabiliserende faktor i Europa
• Ny Europahær kaster skygge over verdenskrigens ofre
• EU oppretter militær «koalisjon av villige»
• Marsjerer i takt med EUs forsvarspakt

Stort bilde i toppen: Malta (CC0)