Regjeringa bryt Grunnlova – det må prøvast for Høgsterett

Regjeringa og olje- og energiminister Terje Søviknes nektar framleis å bruke Grunnlovsparagraf 115 som krev tre firedels fleirtal i Stortinget for å vedta Acer og den tredje energimarknadspakka til EU.

Nestleiar i Nei til EU, Olaf Gjedrem (KrF), reagerer sterkt på dette.

– Regjeringa reduserer paragraf 115 til ei «grad av suverenitetsavståing». Det er eit omgrep som er ukjent i paragrafen. Same juridiske nytale blei òg nytta i høve til Finanstilsynet. Denne nye praksisen undergrev og opphevar i røynda paragraf 115 og bagatelliserer maktoverføring bort frå norske politiske organ. Dette er særleg ille i ein situasjon der Nei til EU si kandidatundersøking synte at halve Stortinget sa dei ville stå sterkare opp mot EU og nytta reservasjonsretten.

I NRK Debatten 1. mars konstaterte Eivind Smith, professor i jus ved Universitetet i Oslo, med vantru at Lovavdelinga i Justisdepartementet medgir at det er «betydelige politiske og samfunnsmessige interesser involvert i denne saken», og likevel seier ein at dette «ikke er så viktig». Dette er inga god løysing for å skape politisk ro om ei sak, var bodskapen frå Smith.

Kristelig Folkeparti vil no at Stortinget ber Høgsterett om å vurdere kva energisamarbeidet vil tyde for Norge sin råderett over eigne naturressursar, slik Grunnlova § 83 gjev høve til.

Nei til EU stør dette framlegget fra KrF. Høgsterett må få uttale seg i ei sak der det rår stor usemje og tvil rundt juridiske og konstitusjonelle spørsmål som direkte vedkjem våre demokratiske prosesser og sjølvstendet til landet vårt. Det innebér sjølvsagt også utsatt sakshandsaming av den tredje energimarknadspakka.

Om Stortingsfleirtalet likevel avviser framlegget frå KrF, vil det sterkt svekke Stortinget sin legitimitet i denne og liknande saker. Difor vert det no sett i gong eit breitt initiativ i høve til  Stortingsparti, fagrørsle, kommunar og organisasjonar for å vurdere eigen stemning av Stortinget for brot på Grunnlova. Nei til EU vil eventuelt vera del av eit slikt initiativ. Saman med våre partnarar vil vi konsultere den juridiske ekspertisen om framgangsmåten vidare og vil – om naudsynt – ta steg for å samle inn dei økonomiske midla som trengs for ein slik prosess.

For spørsmål eller kommentarar: 

  • Kathrine Kleveland | Leiar i Nei til EU | 928 25 162
  • Olaf Gjedrem | Nestleiar i Nei til EU | 930 63 697
  • Idar Helle | Nestleiar i Nei til EU | 986 76 403

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

14. nov. 2024

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.

Er SV fremdeles mot EØS?

30. okt. 2024

Det foreslåtte standpunktet er politisk krevende og pedagogisk uholdbart. Hvis målet er å å få også EØS-skeptikernes og -tvilernes stemme ved stortingsvalget 2025.

Fornybardirektivet på 1-2-3

24. okt. 2024

EU presser på for at Norge skal innføre fornybardirektivet i EØS-avtalen. Se videoen med Morten Harper her!

Brev fra Brussel

14. okt. 2024

EU-kommisjonen omtaler seg selv som en nøytral «vokter av traktatene». Om Fru Justitia er blind, er det bare på ett øye.

560 underskrifter på 24 timer

24. sep. 2024

Det manglet ikke på engasjement da Telemark Nei til EU sto på stand under Dyrsku’n og samlet inn underskrifter for veto mot Fornybardirektivet.

Utbyggernes fortelling

23. sep. 2024

EUs fornybardirektiv skriver utbyggerinteressenes fortelling. Da er det ikke rart at NHO lar seg rive med.

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Energidepartementet har et forklaringsproblem

27. aug. 2024

Det er paradoksalt at departementet forespeiler at Norge kan få unntak for ambisjonene som er direktivets hovedhensikt, skriver Einar Frogner og Ole Kristian Setnes i Nei til EU.

Energifattigdom

08. aug. 2024

EUs energimarked forsterker forskjeller og skaper klima-urettferdighet.

Når naturen taper

30. juli 2024

EUs nye lov om naturrestaurering oppfyller ikke de internasjonale forpliktelsene i naturavtalen fra Montreal.

Fornybare forviklinger

17. juli 2024

Erna Solbergs iver etter å innføre fjerde energipakke skaper usikkerhet for næringsliv og natur.