Regjeringa bryt Grunnlova – det må prøvast for Høgsterett

Regjeringa og olje- og energiminister Terje Søviknes nektar framleis å bruke Grunnlovsparagraf 115 som krev tre firedels fleirtal i Stortinget for å vedta Acer og den tredje energimarknadspakka til EU.

Nestleiar i Nei til EU, Olaf Gjedrem (KrF), reagerer sterkt på dette.

– Regjeringa reduserer paragraf 115 til ei «grad av suverenitetsavståing». Det er eit omgrep som er ukjent i paragrafen. Same juridiske nytale blei òg nytta i høve til Finanstilsynet. Denne nye praksisen undergrev og opphevar i røynda paragraf 115 og bagatelliserer maktoverføring bort frå norske politiske organ. Dette er særleg ille i ein situasjon der Nei til EU si kandidatundersøking synte at halve Stortinget sa dei ville stå sterkare opp mot EU og nytta reservasjonsretten.

I NRK Debatten 1. mars konstaterte Eivind Smith, professor i jus ved Universitetet i Oslo, med vantru at Lovavdelinga i Justisdepartementet medgir at det er «betydelige politiske og samfunnsmessige interesser involvert i denne saken», og likevel seier ein at dette «ikke er så viktig». Dette er inga god løysing for å skape politisk ro om ei sak, var bodskapen frå Smith.

Kristelig Folkeparti vil no at Stortinget ber Høgsterett om å vurdere kva energisamarbeidet vil tyde for Norge sin råderett over eigne naturressursar, slik Grunnlova § 83 gjev høve til.

Nei til EU stør dette framlegget fra KrF. Høgsterett må få uttale seg i ei sak der det rår stor usemje og tvil rundt juridiske og konstitusjonelle spørsmål som direkte vedkjem våre demokratiske prosesser og sjølvstendet til landet vårt. Det innebér sjølvsagt også utsatt sakshandsaming av den tredje energimarknadspakka.

Om Stortingsfleirtalet likevel avviser framlegget frå KrF, vil det sterkt svekke Stortinget sin legitimitet i denne og liknande saker. Difor vert det no sett i gong eit breitt initiativ i høve til  Stortingsparti, fagrørsle, kommunar og organisasjonar for å vurdere eigen stemning av Stortinget for brot på Grunnlova. Nei til EU vil eventuelt vera del av eit slikt initiativ. Saman med våre partnarar vil vi konsultere den juridiske ekspertisen om framgangsmåten vidare og vil – om naudsynt – ta steg for å samle inn dei økonomiske midla som trengs for ein slik prosess.

For spørsmål eller kommentarar: 

  • Kathrine Kleveland | Leiar i Nei til EU | 928 25 162
  • Olaf Gjedrem | Nestleiar i Nei til EU | 930 63 697
  • Idar Helle | Nestleiar i Nei til EU | 986 76 403

reLATERT

Se alle arrangementer

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

05. april 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet.

Helseunion og ACER med Morten Harper

03. april 2024

Se opptak av Sør-Trøndelag Nei til EUs åpne møte på Litteraturhuset i Trondheim 10. januar 2024 med Morten Harper.

Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

20. mars 2024

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.

Del 3 Energi og kontrollen med krafta

12. feb. 2024

EU/EØS-regelverket har hatt stor innvirkning på norsk olje-, gass- og kraftsektor. Det gjelder på alt fra konsesjonspolitikk og ressursforvaltning til eierskap, selskapsstrukturer og markedsliberalisering.

Langreist strøm «forsvinner» i nettet. Du får regninga

18. jan. 2024

Det EU-styrte markedsregelverket fører til større energitap i strømnettet. Kostnadene blir overført til deg og meg gjennom økt nettleie.

Slik blir strømmen dyrere i nord

08. jan. 2024

ACER-bestemt strømflyt øker strømprisene i Midt- og Nord-Norge. Ordningen innføres i desember 2024.