Aktivister foran departementskontorer i Oslo sentrum.

Respekter Grunnloven og samiske interesser

Nei til EU forventer at regjeringa tar umiddelbare skritt for å effektuere høyesterettsdommen i Fosen-saken.

Når myndighetene ser ut til å la andre interesser overstyre både Grunnloven, Høyesterett og internasjonale konvensjoner om urfolks rettigheter, er dette svært alvorlig.

For Nei til EU inngår det å sikre den samiske urbefolkningens rettigheter og forsvar av folkestyret i vårt politiske grunnlag. Grunnloven § 108 slår fast at «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Bestemmelsen har samme innhold som FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.

Denne forpliktelsen ble brutt da Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet ga konsesjon til utbygging av store vindkraftparker midt i reinbeiteområdene på Fosen.

En enstemmig Høyesterett kjente høsten 2021 vedtaket ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

Snart halvannet år seinere har verken staten, NVE eller utbyggerne tatt skritt for å følge opp Høyesterettsdommen. Dette har skapt forståelige reaksjoner fra reindriftssamene og miljøvernere, i den grad at det stilles spørsmål ved Norge som rettsstat.

Nei til EU er bekymret for en utviklingstendens som gir grunn til å stille slike spørsmål, ikke minst på energiområdet. Energiregelverket til EU legger føringer for forsert utbygging av vindkraft og økt tempo ved behandling av konsesjonssøknader. Regelverket har stort fokus på investorenes interesser. Dette øker sannsynligheten for at beslutninger tas uten at hensynet til lokal involvering er godt nok ivaretatt.

Jo mer Norge blir integrert i EUs energiunion, desto vanskeligere kan det bli for nasjonale myndigheter å omgjøre energivedtak som viser seg samfunnsskadelige og grunnlovsstridige.

Nei til EU har gått til sak mot staten fordi tilknytningen til EUs energiunion etter vårt syn skjedde i strid med Grunnloven og med tvilsomme forsikringer om at suverenitetsavståelsen til EU var «mindre inngripende». Ferske avgjørelser i EU-domstolen understreker at myndigheten er inngripende.

Jo mer Norge blir integrert i EUs energiunion, desto vanskeligere kan det bli for nasjonale myndigheter å omgjøre energivedtak som viser seg samfunnsskadelige og grunnlovsstridige.

Vi forventer at regjeringa tar umiddelbare skritt for å effektuere høyesterettsdommen i reindriftsnæringas favør.

Stort bilde i toppen: Aktivister foran departementskontorer i Oslo sentrum. (Foto: Nei til EU / Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Vilkårene for kraftmarkedet dramatisk endret

23. des. 2024

Nei til EU sier nei til ny Danmarkskabel når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levealder.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

Strømpriskrisa er tilbake for fullt!  

16. des. 2024

Denne uka har vi opplevd strømprisene nå opp til et ufattelig nivå over 13 kroner per kWh på de delene av Sørlandet, Vestlandet og Østlandet som ligger tettest på det europeiske energimarkedet og EUs energiunion.

Strømpriskrisa er tilbake for fullt!  

16. des. 2024

Denne uka har vi opplevd strømprisene nå opp til et ufattelig nivå over 13 kroner per kWh på de delene av Sørlandet, Vestlandet og Østlandet som ligger tettest på det europeiske energimarkedet og EUs energiunion.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Et varsko for Norge – EU tilsidesetter Green Deals miljøkrav på grunn av høye energipriser 

19. nov. 2024

Norge må derfor etablere egen politikk på klima- og miljøområdet utenfor EU, utenfor EØS, tilpasset norske forhold, og der vi samarbeider internasjonalt gjennom bilaterale avtaler. 

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

14. nov. 2024

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.

Er SV fremdeles mot EØS?

30. okt. 2024

Det foreslåtte standpunktet er politisk krevende og pedagogisk uholdbart. Hvis målet er å å få også EØS-skeptikernes og -tvilernes stemme ved stortingsvalget 2025.

Et nei til EU for klima og miljøet

28. okt. 2024

Verden må gjennom store endringer for å ta vare på naturen og klimaet. Klimapolitikken må forankres i folkelig støtte og medbestemmelse for at vi skal få til endringene.