Tredje dag i Høyesterett: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal være uavhengig av norske myndigheter og gjennomføre vedtakene som kommer fra ESA og ACER. Er RME da et norsk organ?
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er en sentral brikke i suverenitetsavståelsen gjennom EUs tredje energimarkedspakke. RME skal gjennomføre vedtakene som kommer fra EØS-tilsynet ESA, som igjen får vedtaksteksten fra EUs energibyrå ACER. RME er uavhengig av norske myndigheter, og har som oppgave å sørge for at energireglene i EØS blir fulgt.
Justisdepartementets lovavdeling mente først at fordi ESAs vedtak formelt er rettet til RME, og ikke direkte til for eksempel Statnett, var dette en folkerettslig forpliktelse og ikke suverenitetsavståelse i snever forstand. I sin siste uttalelse, som kom 27. februar 2018 etter at saken var oversendt til Stortinget for behandling, erkjente likevel lovavdelingen at det er en suverenitetsavståelse fordi RME ikke kan instrueres av norske myndigheter.
Grunnloven § 3 fastsetter at den utøvende myndigheten skal ligge hos regjeringen. Elmarkedsdirektivet, som inngår i tredje energimarkedspakke, artikkel 35 nr. 4 sier derimot i klartekst at landene skal «sikre at reguleringsmyndigheten, når den utfører reguleringsoppgavene den er gitt i henhold til dette direktiv og relevant lovgivning… ikke søker eller mottar direkte instruks fra noen regjering eller noe offentlig eller privat organ i utførsel av sine reguleringsoppgaver».
ACERs forlengende arm?
Statens advokat Lisa-Mari Moen Jünge brukte mye tid i ACER-sakens tredje dag på å gjennomgå lovavdelingens uttalelser. Selv om RME skal være uavhengig, anførte Jünge at RME er et norsk organ som har samme øverste sjef som Norges vassdrags- og energidirektorat. Ifølge staten vil RME vurdere hvordan og om vedtak fra ESA skal gjennomføres, og avviste at dette er en prosess for kopivedtak, selv om forutsetningen er at RME skal gjennomføre ESAs vedtak i Norge.
Denne relativiseringen av RMEs plikt til å gjennomføre vedtakene har derimot ikke grunnlag i regelverket. Elmarkedsdirektivet artikkel 37 nr. 1 sier at RME skal «overholde og gjennomføre alle relevante juridisk bindende beslutninger fra Byråer og Kommisjonen». Det vil si ESAs vedtak, skrevet av ACER, samt vedtak der ESA utøver kompetanse tilvarende EU-kommisjonen (herunder bøtelegging).
Mens Nei til EU har anført at RME er ACERs forlengede arm i Norge, viste staten til sitt vitne RME-direktør Tore Langset som tvert imot hevder at RME er Norges forlengede arm i ACER. Det vil ha stor betydning for sakens utfall hvordan Høyesterett vurderer disse forholdene.
Samlet vurdering
Borgarting lagmannsrett sier i sin dom at også tidligere og relevante suverenitetsavståelser må tas hensyn til når man skal vurdere om en ny suverenitetsavståelse er lite inngripende eller ikke. Det skal altså gjøres en samlet vurdering av tidligere og det foreliggende vedtak.
Nei til EU anfører i tillegg at også senere regelverk og praksis, som bidrar til å kaste lys over innholdet i tredje energimarkedspakke, må inngå i vurderingen av om suverenitetsavståelsen er mer enn «lite inngripende».
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som fører saken for staten sammen med Jünge, avviste kategorisk at det skal gjøres noen form for samlet vurdering av suverenitetsavståelsen, og at hvert enkelt vedtak skal vurderes isolert. Dette ble dels begrunnet med Stortingets praksis, og dels fordi en plikt til samlet vurdering ifølge regjeringsadvokaten ville skape enorme praktiske vanskeligheter for stortingsflertallet i utenrikspolitikken.
Flertallets privilegier
Sejersted trakk frem luftfarten som eksempel, der det tidligere er avstått suverenitet til EUs flysikkerhetsbyrå EASA. Ved en plikt til å gjøre en samlet vurdering, mente regjeringsadvokaten at det ville være usikkert om tilslutning til selv meget begrensede utvidelser av EASAs myndighet ville være innenfor lite inngripende.
Dermed anskueliggjorde regjeringsadvokaten på sin måte et hovedpoeng fra Nei til EU, nemlig den såkalte salamitaktikken der suverenitet avstås stykkevis og delt uten at man vurderer den samlede konsekvensen. På denne måten setter et vanlig flertall på Stortinget mindretallsvernet i Grunnloven § 115 til side.
Sejerstad anførte at mindretallsvernet ikke kan ha noen stor vekt i denne saken, fordi det norske demokratiet er så robust og eventuell misbruk av flertallsmakten kan mindretallet sikre seg mot på andre måter. Ifølge regjeringsadvokaten er det ikke grunnlag for å legge store begrensinger på hva et vanlig flertall kan vedta på grunn av et teoretisk mindretallshensyn.
Stort bilde i toppen: Nei til EUs advokater til venstre og statens advokater til høyre under en pause i Høyesterett. (Foto: Eivind Formoe/Nei til EU.)
