Se video om Acer og Grunnloven med Peter Ørebech

– Vi har utredet disse spørsmålene lenge og vel, og vi har kommet til samme konklusjon. At Acer-tilknytningen dreier seg om en suverenitetsavståelse som må følge paragraf 115 som krever tre fjerdedels flertall, sier professor Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø.

Ørebech er jurist og professor ved Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø. Han er engasjert i debatten om forholdet til Grunnloven ved vedtaket om tilslutning til EUs energibyrå Acer.

– Jeg er ikke alene om å engasjere meg i denne saken, sier Peter Ørebech i videoen som nå ligger ute på nettsiden. Ørebech viser at også jusmiljøet som driver med statsrett ved universitetet i Bergen har engasjert seg i saken. Det samme gjelder statsrettsprofessoren ved Universitetet i Oslo.

  • Se den komplette videoen med Peter Ørebech her (23:26 min):

[Artikkelen fortsetter etter videoen]

Krever behandling med tre fjerdedels flertall

– Vi har utredet disse spørsmålene lenge og vel, og vi har gjort det isolert hver for oss, uten å samarbeide om noe, og alle vi har kommet til samme konklusjon. At Acer-tilknytningen dreier seg om en suverenitetsavståelse, som ikke kan vedtas ved et simpelt, eller alminnelig, flertall etter Grunnlovens paragraf 26, men må følge paragraf 115 som krever tre fjerdedels flertall, sier Ørebech.

– Til tross for innvendingene fra universitetsmiljøene så har dette kravet ikke blitt tatt alvorlig, og ikke blitt tatt hensyn til i Stortinget. De har overhodet ikke lagt vekt på det.

– Det andre problemet er at regjeringen og Stortinget ikke hører på den juridiske ekspertisen. Det syns jeg er ganske alvorlig.

– Vi pleier å fremstille oss selv som en rettsstat, altså et land som pleier å følge lov og rett i de vedtakene som treffes. Men her har man totalt ignorert innvendingene, man har tiet i hjel at det juridiske etablissementet på universitetene er helt samstemte om at dette er en betydelig suverenitetsavgivelse, som krever behandling etter Grunnlovens paragraf 115. Det har man ikke giddet å ta hensyn til.

  • Se en kortversjon av intervjuet med Peter Ørebech: 

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.