Skremsler som siste utvei

Så kom det som sjelden slår feil: Når krav om å avvise et EØS-direktiv blir sterke nok, kommer skremslene. Denne gang fra Gahr Støre og Barth Eide: EU kan komme til å straffe norsk eksportindustri «hvis vi avviser energisamarbeidet med EU».

Men er det noen som har gått inn for å avvise energisamarbeidet med EU? Det debatten har dreid seg om, er om vi skal gå inn i EUs energiunion. Den unionen gjør viktige deler av samarbeidet overnasjonalt, blant annet ved at Norge må bøye seg for avgjørelser fatta i det nye energibyrået ACER.  

Norge har i flere tiår hatt et nært energisamarbeid med EU – antakelig til fordel for begge parter. Vi har hatt energi å selge – både gass og strøm. Næringslivet i EU har trengt både gassen og strømmen. Samarbeidet har vært på folkerettslig grunnlag: vi må ikke underkaste oss vedtak som EU-organ fatter. 

Så over til skremslene:

For å holde oss utafor energiunionen, må Storting og/eller regjering bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen mot noen av de EU-lovene (forordninger eller direktiv) som EU vil ha inn i EØS-avtalen. Da gir EØS-avtalen EU rett til mottiltak for å balansere de fordelene Norge får ved å avvise slike EU-lover. Men ikke til hvilke som helst mottrekk.

Det siste store slaget om skremslene kom da et flertall på Arbeiderpartiets landsmøte i april 2011 vedtok at Norge burde reservere seg mot EUs tredje postdirektiv. Norske aviser var fulle av oppslag om hvor hardt EU ville reagere. Det var ikke måte på hvordan EU ville straffe oss hvis vi tok i bruk en reservasjonsrett som EU hadde avtalt at vi skulle ha. Her noen typiske eksempler:

• «I Arbeiderpartiet har landsmøtene ikke hatt for vane å sette landets interesser på spill. Den tradisjonen kan ha blitt brutt med vedtaket om at Norge skal reservere seg mot EUs tredje postdirektiv.» (Aftenposten på lederplass, 12.4.2011)
• «Det er grunn til å frykte at konsekvensene kan bli alvorlige.» (VG, 11.4.2011)
• Dagen etter sto det i samme avis: «Aps vetovedtak kan få europeiske følger: Jonas Gahr Støre (Ap) bekrefter nå at EU kan straffe Norge ved å lamme deler av EØS-avtalen.» (VG 12.4.2011)

Jonas Gahr Støre, som var utenriksminister i 2011, tok likevel lojalt konsekvensen av landsmøtevedtaket og meldte fra til EU-kommisjonen at Norge reserverte seg mot det tredje postdirektivet.

Det er viktig å forstå hvorfor EØS-avtalen gir oss en slik reservasjonsrett. Denne retten måtte tas inn i EØS-avtalen for at avtalen ikke skulle være i strid med Grunnloven.

Så skjedde det som få innbitte EØS- og EU-tilhengere hadde hatt fantasi nok til å forestille seg: Ingen mottiltak ble satt inn fra EUs side. Posten Norge fortsatte med monopolet sitt på brevsendinger under 50 gram - helt til Høyre-FrP-regjeringen trakk tilbake reservasjonen i november 2013.

Det er viktig å forstå hvorfor EØS-avtalen gir oss en slik reservasjonsrett. Denne retten måtte tas inn i EØS-avtalen for at avtalen ikke skulle være i strid med Grunnloven. Grunnloven tillater at norsk suverenitet overføres til internasjonale organisasjoner, men bare til organisasjoner som Norge er medlem av – og da bare med ¾ flertall i Stortinget. (Grunnlovens paragraf 115)

Norge kan altså bare avgi suverenitet til organisasjoner vi er medlem av. Norge er medlem av EØS, men ikke av EU. Men det er EU som vedtar det regelverket som skal gjelde i EØS. Når EU vedtar nye lover (direktiver eller forordninger), gjelder de likevel ikke automatisk i Norge. Norsk lov kan bare endres av Stortinget. Derfor har regjering og Storting denne retten til å reservere seg mot rettsakter som EU vedtar. Reservasjonsretten er derfor en nødvendig del av EØS-avtalen.

To av våre kyndigste EØS-jurister, professorene Finn Arnesen og Fredrik Sejersted, presenterte i 2008 noen prinsipielle betraktninger om reservasjonsretten: «Utgangspunktet er at EØS-avtalen ikke innebærer formell overføring av lovgivningsmyndighet. Det betyr at enhver medlemsstat (i EØS) formelt står fritt til å reservere seg mot nye rettsakter. Dette vil ikke være noe avtalebrudd, og kan heller ikke hevdes å være illojalt mot avtalen. Tvert imot må reservasjonsretten anses som en integrert og legitim del av den konstruksjon som EØS-avtalen innebærer.» («Datalagringsdirektivet og EØS-avtalen», utarbeidet for IKT Norge)

Eventuelle mottiltak fra EUs side, måtte være å ta vekk EU-lover om energi. Siden energiunionen ikke dreier seg om hvordan kjøp og salg av energi skal foregå, er det vanskelig å se for seg at EU vil finne fristende mottiltak innen vedlegg 4.

Risikerer vi mottiltak fra EU? EØS-avtalen åpner for at EU kan sette bestemte deler av EØS-avtalen ut av kraft dersom Norge reserverer seg mot et EU-direktiv. Hensikten er å balansere de fordelene som Norge oppnår ved å reservere seg mot direktivet. Men EU kan bare sette ut av kraft rettsregler fra det vedlegg og det kapittel der vedkommende direktiv hører til. Det fins 22 vedlegg til EØS-avtalen, og hvert vedlegg har mange kapitler.

Energiunionen får sin plass i vedlegg 4 om energi. Eventuelle mottiltak fra EUs side, måtte være å ta vekk EU-lover om energi. Siden energiunionen ikke dreier seg om hvordan kjøp og salg av energi skal foregå, er det vanskelig å se for seg at EU vil finne fristende mottiltak innen vedlegg 4. Det dreier seg stort sett om regler som EU ser seg tjent med at Norge også følger.

EØS-avtalen beskriver i artikkel 102 hva som skjer hvis vi reserverer oss. Etter at regjeringen har varsla at den vil reservere seg, har Norge og EU seks måneder på å «undersøke alle andre muligheter for at denne avtale fortsatt skal kunne virke tilfredsstillende», eventuelt «konstatere at lovgivningen skal anses likeverdig» i Norge og EU.

Hvis direktivet fortsatt avvises «skal den berørte del av vedlegget betraktes som midlertidig satt ut av kraft, med mindre EØS-komiteen bestemmer det motsatte». EØS-komiteen er beslutningsorganet for EØS-avtalen. Der møter Norge, sammen med Island og Liechtenstein, representanter for EU-kommisjonen.

EØS-komiteen skal vurdere «hvilken del av et vedlegg til denne avtale som ville bli direkte berørt av det nye regelverk». Hva som er «den berørte del av vedlegget», skal være avklart på forhånd, står det i artikkel 102,2. Jeg tviler på at det alltid er avklart. I så fall holdes avklaringene ytterst hemmelig.

• Innlegget var også på trykk i Klassekampen lørdag 17. mars 2018 (uke 11/2018)

Stort bilde i toppen: (CC0)