Roy Pedersen, leder i Nei til EU.

Språkbruken viser en beklagelig uvilje mot en mer konstruktiv EØS-debatt i Norge

Storbritannia har styrket sin handelsbalanse overfor EU, både for varer og tjenester.

Tidligere stortingsrepresentant Svein Roald Hansen (Ap) skriver i et innlegg 7. august at «Brexit svekker britisk økonomi». Han mener de britiske erfaringene «peker ganske entydig mot at dette slett ikke er en 'bedre avtale' enn EØS».

Koronapandemien har gjort det ekstra vanskelig å vurdere de økonomiske virkningene av brexit. Noen holdepunkter har vi likevel for at verdiskapningen i Storbritannia ikke har tatt skade. Det internasjonale pengefondet IMFs World Economic Outlook fra juli angir en høyere økonomisk vekst i Storbritannia i 2021 enn i gjennomsnittet for eurolandene (7,4 prosent mot 5,4 prosent). Dessuten sier IMFs prognose at veksten i 2022 også vil være høyere i Storbritannia enn for eurosonen (3,2 prosent mot 2,6).

En gjennomgang av britisk økonomi utarbeidet av De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte viser at handelen med varer til EU gikk ned fra 2019 til 2020, men tok seg en del opp igjen i 2021. Det er særlig importen som er redusert, mens eksporten fra Storbritannia til EU er mer stabil. Resultatet er at Storbritannia har styrket handelsbalansen overfor EU.

For handelen med tjenester er bildet lignende. Vi ser at britenes import fra EU er mer redusert enn eksporten til EU, noe som igjen bidrar til å styrke den britiske handelsbalansen.

Mens britene måtte forhandle frem et helt nytt avtaleverk når de forlot EU, har Norge allerede avtaler med EU som trer i kraft når EØS-avtalen sies opp. Den viktigste er handelsavtalen fra 1973 som gir full tollfrihet på all handel med industrivarer mellom Norge og EU. Når det gjelder sjømat så vil tollen på norsk laks til EU, som utgjør en brorpart av eksporten, bli nøyaktig den samme utenfor EØS – to prosent. Eksport av laks reguleres av handelsavtalen fra 1973, ikke EØS-avtalen.

Når det gjelder tjenester importerer Norge mer fra EU enn motsatt, slik at EU opplagt vil ha økonomisk interesse i å inngå en ny avtale om tjenestehandel. Handel med tjenester er dessuten regulert gjennom Verdens handelsorganisasjon WTO. Utenfor EØS kan Norge føre en bedre nasjonal kontroll og rydde opp i de mange uholdbare forholdene som stadig avdekkes i arbeidslivet med useriøse firma som utnytter EUs frie flyt av tjenester.

Den kategoriske språkbruken til Hansen viser en beklagelig uvilje mot en mer konstruktiv EØS-debatt i Norge, når vi ser at andre land beviselig handler godt med EU uten å importere hundrevis av EU-regler i året eller avstå suverenitet til EUs mange byråer og EØS-tilsynet ESA.

Er ikke Hansen bekymret for det store handelsunderskuddet for fastlandsnæringene vi har sett under EØS-avtalen? Handelen med fastlandsvarer til EU viser et årlig underskudd for Norge mellom 100 og 160 milliarder kroner de siste ti årene.

Ett eksempel på den negative handelsutviklingen under EØS-regimet er landbruksvarer.

Importen fra EU har økt kraftig, fra 10 milliarder kroner i 2000 til 51 milliarder i 2020, korrigert for eksport en nettoimport på 44 milliarder kroner. Denne ubalansen i handelen er en trussel mot norsk matproduksjon og titusenvis av arbeidsplasser i landbruk og industri over hele landet. Situasjonen viser også behovet for en åpen debatt om EØS-avtalen og alternativene.

Innlegget er publisert på Trønderdebatt. 

Stort bilde i toppen: Roy Pedersen, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

20. mars 2024

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.

Del 3 Energi og kontrollen med krafta

12. feb. 2024

EU/EØS-regelverket har hatt stor innvirkning på norsk olje-, gass- og kraftsektor. Det gjelder på alt fra konsesjonspolitikk og ressursforvaltning til eierskap, selskapsstrukturer og markedsliberalisering.

Langreist strøm «forsvinner» i nettet. Du får regninga

18. jan. 2024

Det EU-styrte markedsregelverket fører til større energitap i strømnettet. Kostnadene blir overført til deg og meg gjennom økt nettleie.

Slik blir strømmen dyrere i nord

08. jan. 2024

ACER-bestemt strømflyt øker strømprisene i Midt- og Nord-Norge. Ordningen innføres i desember 2024.

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

Balansekunst på slakk strømledning  

11. des. 2023

Forventningene til Strømprisutvalget har vært store. Men rapporten Balansekunst gir ingen svar på hva som kan og må gjøres med strømpriskrisa som rammer folk og næringsliv.

Balansekunst på markedets premisser

28. nov. 2023

EØS-avtalen kan åpne for frikobling av strømprisen fra markedsregelverket til EU. Men dette hadde ikke Strømprisutvalget «tid og kapasitet» til å vurdere!

Kampen for politisk kontroll over krafta fortsetter 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Politiske krafttak må til

14. nov. 2023

Det er ikke lenger omstridt at de to siste utenlandskablene har vært utslagsgivende for strømprisen. Det kontroversielle består nå i hvilke politiske grep som er mulige.

Høyesterett utvilsomt i tvil om sin egen rolle

13. nov. 2023

Det er en merkelig juridisk tilnærming når landets øverste domstol egentlig fraskriver seg ansvaret for å hegne om Grunnloven slik den til enhver tid er formulert.

Faktum som forsvant

13. nov. 2023

Bak Høyesteretts klare konklusjon i Acer-dommen ligger det mange motsetninger og forhold som ikke er vurdert.

Hva sier Høyesterett i ACER-dommen?

09. nov. 2023

Høyesterettsdommen i ACER-saken tar ikke stilling til konsekvensene for strømprisen eller andre følger av at Norge er blitt integrert i EUs energimarked. Det Høyesterett behandler er den direkte beslutningsmyndigheten som isolert sett er overført til EØS-tilsynet ESA.