Roy Pedersen, leder i Nei til EU.

Språkbruken viser en beklagelig uvilje mot en mer konstruktiv EØS-debatt i Norge

Storbritannia har styrket sin handelsbalanse overfor EU, både for varer og tjenester.

Tidligere stortingsrepresentant Svein Roald Hansen (Ap) skriver i et innlegg 7. august at «Brexit svekker britisk økonomi». Han mener de britiske erfaringene «peker ganske entydig mot at dette slett ikke er en 'bedre avtale' enn EØS».

Koronapandemien har gjort det ekstra vanskelig å vurdere de økonomiske virkningene av brexit. Noen holdepunkter har vi likevel for at verdiskapningen i Storbritannia ikke har tatt skade. Det internasjonale pengefondet IMFs World Economic Outlook fra juli angir en høyere økonomisk vekst i Storbritannia i 2021 enn i gjennomsnittet for eurolandene (7,4 prosent mot 5,4 prosent). Dessuten sier IMFs prognose at veksten i 2022 også vil være høyere i Storbritannia enn for eurosonen (3,2 prosent mot 2,6).

En gjennomgang av britisk økonomi utarbeidet av De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte viser at handelen med varer til EU gikk ned fra 2019 til 2020, men tok seg en del opp igjen i 2021. Det er særlig importen som er redusert, mens eksporten fra Storbritannia til EU er mer stabil. Resultatet er at Storbritannia har styrket handelsbalansen overfor EU.

For handelen med tjenester er bildet lignende. Vi ser at britenes import fra EU er mer redusert enn eksporten til EU, noe som igjen bidrar til å styrke den britiske handelsbalansen.

Mens britene måtte forhandle frem et helt nytt avtaleverk når de forlot EU, har Norge allerede avtaler med EU som trer i kraft når EØS-avtalen sies opp. Den viktigste er handelsavtalen fra 1973 som gir full tollfrihet på all handel med industrivarer mellom Norge og EU. Når det gjelder sjømat så vil tollen på norsk laks til EU, som utgjør en brorpart av eksporten, bli nøyaktig den samme utenfor EØS – to prosent. Eksport av laks reguleres av handelsavtalen fra 1973, ikke EØS-avtalen.

Når det gjelder tjenester importerer Norge mer fra EU enn motsatt, slik at EU opplagt vil ha økonomisk interesse i å inngå en ny avtale om tjenestehandel. Handel med tjenester er dessuten regulert gjennom Verdens handelsorganisasjon WTO. Utenfor EØS kan Norge føre en bedre nasjonal kontroll og rydde opp i de mange uholdbare forholdene som stadig avdekkes i arbeidslivet med useriøse firma som utnytter EUs frie flyt av tjenester.

Den kategoriske språkbruken til Hansen viser en beklagelig uvilje mot en mer konstruktiv EØS-debatt i Norge, når vi ser at andre land beviselig handler godt med EU uten å importere hundrevis av EU-regler i året eller avstå suverenitet til EUs mange byråer og EØS-tilsynet ESA.

Er ikke Hansen bekymret for det store handelsunderskuddet for fastlandsnæringene vi har sett under EØS-avtalen? Handelen med fastlandsvarer til EU viser et årlig underskudd for Norge mellom 100 og 160 milliarder kroner de siste ti årene.

Ett eksempel på den negative handelsutviklingen under EØS-regimet er landbruksvarer.

Importen fra EU har økt kraftig, fra 10 milliarder kroner i 2000 til 51 milliarder i 2020, korrigert for eksport en nettoimport på 44 milliarder kroner. Denne ubalansen i handelen er en trussel mot norsk matproduksjon og titusenvis av arbeidsplasser i landbruk og industri over hele landet. Situasjonen viser også behovet for en åpen debatt om EØS-avtalen og alternativene.

Innlegget er publisert på Trønderdebatt. 

Stort bilde i toppen: Roy Pedersen, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Energien i EU-kampen

12. sep. 2022

50 år etter at ja-siden skremte om industridød ved et nei til EU, kan EUs energiunion knekke industrien.

Strømpriskrisa kan gi finanskrise

08. sep. 2022

En av de absurde følgene av strømpriskrisa er at styrtrike kraftprodusenter og strømselskaper kan gå overende og utløse ei ny finanskrise.

Energipolitisk maskerade

06. sep. 2022

Kanskje til og med EØS-tilsynet Esa ville se gjennom fingrene med at de folkevalgte tar tilbake politisk styring framfor markedstvang, iallfall på kort sikt?

Ta styring med strømmen – ut av ACER 

06. sep. 2022

Nei til EU krever at regjeringen bruker vetoretten i EØS-avtalen mot EUs fjerde energimarkedspakke. Uttalelse fra Nei til EUs styremøte 27. august 2022.

Energiunionen brister 

05. sep. 2022

Det var lyden av EUs energimarked som punkterte vi fikk på direkten denne uka. 

Svindel er en del av EU-pakka, Tomasgard   

01. sep. 2022

Nyhetsoppslagene om den tiårige kraftavtalen mellom Statkraft og Deutsche Bahn, der Statkraft selger «grønn norsk strøm» til 30 ø/kWh levert fra nærmeste tyske kullkraftverk, har sjokkert mange i sommervarmen.  

Opprop og demo 19. september

29. aug. 2022

Vårt krav: Ta kontroll over vannkrafta

ACER-anken til lagmannsretten

26. aug. 2022

Borgarting lagmannsrett starter behandlingen av ACER-søksmålet 31. oktober. Nei til EU har meldt inn en rekke nye dokumenter og vitner i saken.

Vern mot høye energipriser er ikke legitimt formål i EØS-retten

24. aug. 2022

Dette slår Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fast i sin hasteutredning for Olje- og energidepartementet.

Nei til EU advarer mot forsøk på forskuttert innføring av EUs fjerde energimarkedspakke

18. aug. 2022

I sitt høringssvar til foreslåtte endringer i fornybardirektivet m.fl. advarer Nei til EU mot det som kan oppfattes som forsøk på å forskuttere innføring av EUs fjerde energimarkedspakke.

Arendalsuka 2022 – EU-medlemskap i lys av krigen og årsaker til strømpriskrise

18. aug. 2022

Representantene fra nei-sidepartiene var enige om at EU-medlemskap ikke er nødvendig. I debatten om strømpriskrisen så vi imidlertid tydelig uenighet mellom regjeringspartiene.

Et varig krafttak

15. aug. 2022

Regjeringen kan med ett grep ta styring i strømdebatten og utlade Høyre.