Ståltoll, EØS og EU-byråer

• Innlegg fra Nationen 23.08.18

I sommer har NHO og Norsk Industri hyllet EØS-avtalen, som de takker for at vi fikk unntak fra USAs straffetoll på stål. Det er ikke EØS-avtalen som har sikra unntaket! Det begrunnes med at stålimport er lite, går til et begrenset marked og at det er liten fare for at importen økes med USA-toll siden det nesten ikke eksporteres stål til USA. Trolig ligger også hensynet til en mulig EU-toll på aluminium bak. Norge og Island er EUs råvareleverandører på aluminium. Fordi tollen ville ført til økte kostnader for EUs egen videreforedling, er det ikke for å være snille, men av egeninteresse EU ikke ønsker straffetoll på norsk aluminium. Sveits er i en annen situasjon da de er ikke en råvareleverandør. Dermed er de en konkurrent, og vi kan anta at det ikke er så interessant med unntak

EU har heller ikke vist til noen bestemmelse i EØS-avtalen vedrørende fritak fra toll. Hadde EØS-avtalen sikret fritak, hadde det ikke vært noen debatt om dette. Derfor skal heller ikke EØS-avtalen få æren for unntaket.

Stadig hører vi mantraet "EØS-avtalen har gagnet Norge vel", (noen slenger riktignok på «i hovedsak»). Likeså at vi må ha EØS-avtalen for å selge varene våre. Dette stemmer ikke. Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen som ble inngått før EØS igjen regulere handelen. Frihandelsavtalen er velprøvd og sikrer tollfrihet for industrivarer til EU. Handelsavtalen fra 1973 er ikke et dødt dokument! Der EØS-avtalen ikke har regelverk, gjelder den fremdeles og garanterer tollfri handel med varer. Den har blitt benyttet i senere årene ved overganger når nye land har gått inn i EU.

Hvorfor skulle EU nekte å ha en frihandelsavtale med Norge? De har avtaler med mer enn 150 land, senest Canada og Japan. Det er kun EØS-landene Island, Liechtenstein og Norge som må endre lovverket vårt for å handle med EU.

EU har all økonomisk interesse av å inngå en fornyet handelsavtale. Norge selger varer og tjenester EU trenger. Vi er EUs femte viktigste handelspartner. Norge er både en viktig leverandør og et kjøpesterkt marked. EU-landene selger flere tjenester til Norge enn vi selger til EU, så EU vil også ønske å inkludere tjenestehandel i en ny avtale.

Når det gjelder eksport har ikke EØS vært noen mirakelkur. Jeg har aldri sett noen klare tall på økning i eksport eller på økonomisk gevinst av EØS. Derimot økte fastlandsindustriens eksport til EU med frihandelsavtalen, mens eksportandelen til de samme EU-landene har sunket etter at EØS-avtalen trådte i kraft.

EØS-avtalen er ikke bare fordelaktig for norsk næringsliv. Nylig uttalte konsernsjef Frode Nilsen i Leonhard Nilsen & Sønner, Nord-Norges største anleggsentreprenør, at norske entreprenører betaler mye av prisen for EØS-avtalen og for tøværet med Kina. Han mente bransjen kan få store utfordringer som følge av markedsadgangen for salg av norsk laks og andre varer, og ønsket mindre anbud og anledning til samarbeid mellom entreprenører om anbud.

Norsk matindustri som har blitt del av NHO, opplever problemer med stadig økende matvareimport. Tørkesommeren gir økt kjøttvolum i butikkene på grunn av nedslakting. Oppdatert artikkel 19-avtale effektueres 1. oktober – samtidig som kjøttberget grunnet tørkesommeren kommer på markedet. Bondelagsleder Lars Petter Bartnes er sterkt kritisk til at kjøttimporten øker så voldsomt nå. Landbruksimporten fra EU er mer enn 6 ganger større enn norsk eksport til EU. Hvor næringsvennlig er egentlig EØS-avtalen for landbruket?

Et annet problem med EØS-avtalen er inflasjonen i EU-byråer. Byråkratiseringen av EU fortsetter byrå for byrå og for hvert overnasjonalt EU-byrå Norge tilknyttes, avgir vi nasjonal makt til EU. Dette er problematisk for Norge.

Denne utvikling går vekk fra topilarsystemet som var grunnlaget for EØS, der EFTA og EU skulle være atskilt. Det finnes snart et EU-byrå for enhver sak, som luftfart, medisiner, finans, kjemikalier og energi. I høst står jernbanebyrået ERA for tur.

Nei til EU mener at Norges avståelse av suverenitet til EUs byråer, som til energibyrået ACER i mars, er grunnlovsstridig. Nei til EU har derfor vedtatt å samle inn midler med mål om rettslig prøving av dette. Vi har samlet inn over 800 000 kroner, inngått avtale med et advokatfirma og forbereder søksmål for å få kjent Stortingets Acer-vedtak ugyldig og i strid med grunnloven.