Innledere ved landbrukskonferansen Knut Øistad, Hildegunn Gjengedal og Per Martin Sandtrøen, samt møteleder Einar Frogner. (Foto: Nei til EU.)

- Sterkt bekymret for ubalansen i landbrukshandelen med EU

Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse tok opp hvordan norsk matproduksjon kan styrkes med et bedre tollvern. Hva EUs nye landbrukspolitikk betyr for Norge og virkninger av EUs klimapakke «Fit for 55» ble også belyst.

Etter at fjorårets landbrukspolitiske konferanse måtte avholdes som et rent nettarrangement, kunne Einar Frogner, nestleder i Nei til EU og leder av landbrukspolitisk utvalg, nå igjen ønske velkommen i Landbrukets hus i Oslo. Konferansen ble samtidig sendt direkte bl.a. på Nei til EUs facebookside.

Om lag 20 personer deltok i Oslo, mens en god del flere fulgte direktesendingen. Konferansen kan fortsatt ses og høres i opptak.

Ny landbrukspolitikk og klimamålene

Magnar Sundfør, Norges landbruksråd i Brussel, tok for seg EUs nye landbrukspolitikk (CAP-reformen): Hva innebærer dette for landbruket i Europa, og hvordan kan EUs politikk for landbruk og matproduksjon, inkludert Farm to Fork, virke inn på norsk landbruk? Sundfør pekte blant annet på at den nye politikken vil gi økte kostnader for landbruket i EU, og at det er ulike vurderinger om landbruket kan forvente å få dette inndekket gjennom økte priser. For Norges del kan kostnadsøkningen kanskje gi noe nedgang i matimport fra EU og grensehandelen.

Knut Øistad, seniorrådgiver NIBIO og Platon-prosjektet, innledet om klimapakken «Fit for 55» og EUs bærekraftkriterier (taksonomien), med vekt på virkninger for jordbruk og skog. Landbruket var ikke med i første runde med kriterier for taksonomien, og det er ventet at dette snar vil bli lagt frem av EU-kommisjonen. Kriteriene skal gi retningslinjer for hva som er bærekraftig investering og dermed påvirke hvor lett det er å få tilgang til kapital for utvikling av virksomheten.

Hvordan sikre og styrke tollvernet?

Konferansens siste bolk reiste spørsmålet: Hvordan sikre tollvernet for landbruksvarer overfor Europa og andre verdensdeler - hva bør regjeringen gjøre for å styrke tollvernet og øke selvforsyningen? Seniorrådgiver Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag la frem en del utfordringer og krav til regjeringen. Importen av landbruksvarer fra EU er mange ganger større enn eksporten fra Norge. Det var i 2020 et underskudd på 44 milliarder kroner i handelen med landbruksvarer overfor EU. – Vi er sterkt bekymret for ubalansen i handelen med EU, poengterte Gjengedal.

Et tiltak vil være å veksle mellom kronetoll og prosenttoll utfra hva som til enhver tid gir best beskyttelse. Det er også viktig ikke gi nye innrømmelser som reduserer norsk importvern og nasjonalt politisk handlingsrom gjennom inngåelse av nye handelsavtaler eller endring av eksisterende avtaler.

Stortingsrepresentant for Senterpartiet, Per Martin Sandtrøen, viste til at regjeringen i Hurdalsplattformen sier man skal «sikre importvernet for norsk jordbruk, blant anna gjennom val mellom prosent- og kronetoll, og sørgje for at importvernet ikkje blir svekka, når ein inngår nye handelsavtaler». – Jeg er glad for at plattformen er så offensiv i å satse på norsk matproduksjon, la han til. Sandtrøen pekte også på at Norge har gode forhandlingskort overfor EU, og at svekkelsen av tollvernet gjennom EØS-avtalens artikkel 19 ikke har gitt den gjensidige nytten som er en forutsetning for bestemmelsen.

Innledninger fra konferansen:

Stort bilde i toppen: Innledere ved landbrukskonferansen Knut Øistad, Hildegunn Gjengedal og Per Martin Sandtrøen, samt møteleder Einar Frogner. (Foto: Nei til EU.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Verden er større enn EU 

28. okt. 2022

For Nei til EU er folkestyre, miljø og solidaritet de fremste verdiene vi ønsker å fronte i kampen mot EU-medlemskap og tilpassing til EUs politikk gjennom EØS.  

– Markedet kan ikke håndtere beredskap

24. okt. 2022

EUs politikk vil redusere matproduksjonen i Europa. Det var en advarsel fra flere av innlederne ved Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse.

Folkelig og lokalt forankret klimapolitikk

17. okt. 2022

Nei til EU ønsker en ambisiøs klimapolitikk som utvikler unike og lokale løsninger, og kutter utslipp her hjemme.

Folkets nei på Stortinget

13. okt. 2022

– Som en bred neiside må vi øke bevisstheten i befolkningen om lover som kommer fra EU, være på hugget og ikke passiviseres av EU-regelverk.

Standpunkt 3-2022

13. okt. 2022

I dette nummeret av Nei til EUs avis Standpunkt kan du blant annet lese intervju med Sofie Marhaug og Marit Knutsdatter Strand, som sitter på Stortinget for Rødt og Senterpartiet.

Mercosur rundt Magnette

10. okt. 2022

Mens Bolsonaro og Lula kjemper om makten i Brasil, vil EU-kommisjonen omgå demokratiet i Europa.

Femti år siden nei til EF og landbrukets rolle

12. sep. 2022

Utenfor EU kan vi ha vår egen landbrukspolitikk, utformet gjennom jordbruksforhandlinger og politiske prosesser i Stortinget. Vi kan skreddersy politikken til å passe norske forhold, ikke til et minste felles multiplum mellom Finland og Spania.

Landbruk er ikke industri

06. sep. 2022

​​​​​​​Nei til EU mener Norge ikke kan akseptere noen videre utglidning av EØS-avtalen inn på landbruksområdet. Egen landbrukspolitikk og tollvern har vært avgjørende for en matproduksjon over hele landet.

Nei til EUs visjon, strategi og argumenter om EU og klimapolitikk

10. aug. 2022

Nei til EU ønsker en ambisiøs klimapolitikk som utvikler unike og lokale løsninger, og kutter utslipp her hjemme. For å lykkes med dette er det avgjørende å beskytte våre ressurser og ha kontroll over energien.

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

EU-topper medgir at kraftmarkedet «ikke virker»

23. juni 2022

I en tale til EU-parlamentet 8. juni sa Kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU-regelverket for strømmarkedet har gått ut på dato, ettersom fornybare energikilder spiller en mye større rolle enn før.