Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse tok opp hvordan norsk matproduksjon kan styrkes med et bedre tollvern. Hva EUs nye landbrukspolitikk betyr for Norge og virkninger av EUs klimapakke «Fit for 55» ble også belyst.
Etter at fjorårets landbrukspolitiske konferanse måtte avholdes som et rent nettarrangement, kunne Einar Frogner, nestleder i Nei til EU og leder av landbrukspolitisk utvalg, nå igjen ønske velkommen i Landbrukets hus i Oslo. Konferansen ble samtidig sendt direkte bl.a. på Nei til EUs facebookside.
Om lag 20 personer deltok i Oslo, mens en god del flere fulgte direktesendingen. Konferansen kan fortsatt ses og høres i opptak.
Ny landbrukspolitikk og klimamålene
Magnar Sundfør, Norges landbruksråd i Brussel, tok for seg EUs nye landbrukspolitikk (CAP-reformen): Hva innebærer dette for landbruket i Europa, og hvordan kan EUs politikk for landbruk og matproduksjon, inkludert Farm to Fork, virke inn på norsk landbruk? Sundfør pekte blant annet på at den nye politikken vil gi økte kostnader for landbruket i EU, og at det er ulike vurderinger om landbruket kan forvente å få dette inndekket gjennom økte priser. For Norges del kan kostnadsøkningen kanskje gi noe nedgang i matimport fra EU og grensehandelen.
Knut Øistad, seniorrådgiver NIBIO og Platon-prosjektet, innledet om klimapakken «Fit for 55» og EUs bærekraftkriterier (taksonomien), med vekt på virkninger for jordbruk og skog. Landbruket var ikke med i første runde med kriterier for taksonomien, og det er ventet at dette snar vil bli lagt frem av EU-kommisjonen. Kriteriene skal gi retningslinjer for hva som er bærekraftig investering og dermed påvirke hvor lett det er å få tilgang til kapital for utvikling av virksomheten.
Hvordan sikre og styrke tollvernet?
Konferansens siste bolk reiste spørsmålet: Hvordan sikre tollvernet for landbruksvarer overfor Europa og andre verdensdeler - hva bør regjeringen gjøre for å styrke tollvernet og øke selvforsyningen? Seniorrådgiver Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag la frem en del utfordringer og krav til regjeringen. Importen av landbruksvarer fra EU er mange ganger større enn eksporten fra Norge. Det var i 2020 et underskudd på 44 milliarder kroner i handelen med landbruksvarer overfor EU. – Vi er sterkt bekymret for ubalansen i handelen med EU, poengterte Gjengedal.
Et tiltak vil være å veksle mellom kronetoll og prosenttoll utfra hva som til enhver tid gir best beskyttelse. Det er også viktig ikke gi nye innrømmelser som reduserer norsk importvern og nasjonalt politisk handlingsrom gjennom inngåelse av nye handelsavtaler eller endring av eksisterende avtaler.
Stortingsrepresentant for Senterpartiet, Per Martin Sandtrøen, viste til at regjeringen i Hurdalsplattformen sier man skal «sikre importvernet for norsk jordbruk, blant anna gjennom val mellom prosent- og kronetoll, og sørgje for at importvernet ikkje blir svekka, når ein inngår nye handelsavtaler». – Jeg er glad for at plattformen er så offensiv i å satse på norsk matproduksjon, la han til. Sandtrøen pekte også på at Norge har gode forhandlingskort overfor EU, og at svekkelsen av tollvernet gjennom EØS-avtalens artikkel 19 ikke har gitt den gjensidige nytten som er en forutsetning for bestemmelsen.
Innledninger fra konferansen:
- Magnar Sundfør: Landbrukspolitikken i EU. Konsekvenser for Norge?
- Knut Øistad: Klar for 55 ++
- Per Martin Sandtrøen: EU, toll og norsk matproduksjon
- Hildegunn Gjengedal: Norges Bondelags krav til ny regjering - importvern
Stort bilde i toppen: Innledere ved landbrukskonferansen i 2021 Knut Øistad, Hildegunn Gjengedal og Per Martin Sandtrøen, samt møteleder Einar Frogner. (Foto: Nei til EU.)
