Innledere ved landbrukskonferansen i 2021 Knut Øistad, Hildegunn Gjengedal og Per Martin Sandtrøen, samt møteleder Einar Frogner. (Foto: Nei til EU.)

- Sterkt bekymret for ubalansen i landbrukshandelen med EU

Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse tok opp hvordan norsk matproduksjon kan styrkes med et bedre tollvern. Hva EUs nye landbrukspolitikk betyr for Norge og virkninger av EUs klimapakke «Fit for 55» ble også belyst.

Etter at fjorårets landbrukspolitiske konferanse måtte avholdes som et rent nettarrangement, kunne Einar Frogner, nestleder i Nei til EU og leder av landbrukspolitisk utvalg, nå igjen ønske velkommen i Landbrukets hus i Oslo. Konferansen ble samtidig sendt direkte bl.a. på Nei til EUs facebookside.

Om lag 20 personer deltok i Oslo, mens en god del flere fulgte direktesendingen. Konferansen kan fortsatt ses og høres i opptak.

Ny landbrukspolitikk og klimamålene

Magnar Sundfør, Norges landbruksråd i Brussel, tok for seg EUs nye landbrukspolitikk (CAP-reformen): Hva innebærer dette for landbruket i Europa, og hvordan kan EUs politikk for landbruk og matproduksjon, inkludert Farm to Fork, virke inn på norsk landbruk? Sundfør pekte blant annet på at den nye politikken vil gi økte kostnader for landbruket i EU, og at det er ulike vurderinger om landbruket kan forvente å få dette inndekket gjennom økte priser. For Norges del kan kostnadsøkningen kanskje gi noe nedgang i matimport fra EU og grensehandelen.

Knut Øistad, seniorrådgiver NIBIO og Platon-prosjektet, innledet om klimapakken «Fit for 55» og EUs bærekraftkriterier (taksonomien), med vekt på virkninger for jordbruk og skog. Landbruket var ikke med i første runde med kriterier for taksonomien, og det er ventet at dette snar vil bli lagt frem av EU-kommisjonen. Kriteriene skal gi retningslinjer for hva som er bærekraftig investering og dermed påvirke hvor lett det er å få tilgang til kapital for utvikling av virksomheten.

Hvordan sikre og styrke tollvernet?

Konferansens siste bolk reiste spørsmålet: Hvordan sikre tollvernet for landbruksvarer overfor Europa og andre verdensdeler - hva bør regjeringen gjøre for å styrke tollvernet og øke selvforsyningen? Seniorrådgiver Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag la frem en del utfordringer og krav til regjeringen. Importen av landbruksvarer fra EU er mange ganger større enn eksporten fra Norge. Det var i 2020 et underskudd på 44 milliarder kroner i handelen med landbruksvarer overfor EU. – Vi er sterkt bekymret for ubalansen i handelen med EU, poengterte Gjengedal.

Et tiltak vil være å veksle mellom kronetoll og prosenttoll utfra hva som til enhver tid gir best beskyttelse. Det er også viktig ikke gi nye innrømmelser som reduserer norsk importvern og nasjonalt politisk handlingsrom gjennom inngåelse av nye handelsavtaler eller endring av eksisterende avtaler.

Stortingsrepresentant for Senterpartiet, Per Martin Sandtrøen, viste til at regjeringen i Hurdalsplattformen sier man skal «sikre importvernet for norsk jordbruk, blant anna gjennom val mellom prosent- og kronetoll, og sørgje for at importvernet ikkje blir svekka, når ein inngår nye handelsavtaler». – Jeg er glad for at plattformen er så offensiv i å satse på norsk matproduksjon, la han til. Sandtrøen pekte også på at Norge har gode forhandlingskort overfor EU, og at svekkelsen av tollvernet gjennom EØS-avtalens artikkel 19 ikke har gitt den gjensidige nytten som er en forutsetning for bestemmelsen.

Innledninger fra konferansen:

Stort bilde i toppen: Innledere ved landbrukskonferansen i 2021 Knut Øistad, Hildegunn Gjengedal og Per Martin Sandtrøen, samt møteleder Einar Frogner. (Foto: Nei til EU.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Beredskapen som forsvant med EØS

24. aug. 2023

Svekker eller styrker EØS-avtalen vår nasjonale beredskap? Det meste tilsier at den har blitt en sovepute for mangelfull beredskap og forsyningssikkerhet.

Sertifisert skuebrød

26. juni 2023

Ti år etter at klesfabrikkene i Rana Plaza raste sammen, skal vi ikke glemme at det som er fleksibelt for noen, kan være skjebnesvangert for andre.

Høringsinnspill om fornybar energiproduksjon til havs (havvind)

13. juni 2023

Høringsinnspill fra Nei til EU angående NVE sitt forslag til utredningsprogram for strategisk konsekvensutredning.

Klimaamnesti de luxe

12. juni 2023

Hva gjør det med EUs klimapolitikk at kommisjonen sier nei til å regulere privatfly og vil merke flytrafikk som «grønn investering»?

Verden er større enn EU 

06. juni 2023

Et Norden fristilt fra EU er vårt langsiktige mål. For miljøets skyld.  

Råvarejakt vil koste naturen dyrt

23. mai 2023

EU har hastverk med å hente ut kritiske råvarer og sjeldne metaller til «grønn» produksjon. Norge er ivrig med på ferden. Naturen vår kan bli den store taperen.

Klima-ja til EU?

15. mai 2023

Det er mye som skurrer i ja-sidens talepunkter om EU og klima.

Strøm og landbruk i Heidal

12. mai 2023

Flotte omgivelser og gode diskusjoner når Sel og Heidal Nei til EU inviterte til åpent møte på tradisjonsrike Øvre Aaseng gard.

En rettferdig handelspolitikk 

19. april 2023

Om lag 95 prosent av verdens befolkning er ikke med i EU. Det viktigste internasjonale samarbeidet for miljø, klima, solidaritet og fred skjer utenfor EU. Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 16. april 2023.

Ute og sykler

17. april 2023

EUs Green Deal skal kutte klimautslipp, men er også en strategi for økonomisk vekst. Kommisjonen har mye å bevise.

Ikke slik vi vil Norge skal framstå

07. mars 2023

Det har over lang tid utviklet seg en maktarroganse på Stortinget og blant skiftende regjeringer. En arroganse som har smittet over på både kommuner og statlige foretak med sine utallige direktører.

Respekter Grunnloven og samiske interesser

01. mars 2023

Nei til EU forventer at regjeringa tar umiddelbare skritt for å effektuere høyesterettsdommen i Fosen-saken.