Innledere ved landbrukskonferansen Knut Øistad, Hildegunn Gjengedal og Per Martin Sandtrøen, samt møteleder Einar Frogner. (Foto: Nei til EU.)

- Sterkt bekymret for ubalansen i landbrukshandelen med EU

Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse tok opp hvordan norsk matproduksjon kan styrkes med et bedre tollvern. Hva EUs nye landbrukspolitikk betyr for Norge og virkninger av EUs klimapakke «Fit for 55» ble også belyst.

Etter at fjorårets landbrukspolitiske konferanse måtte avholdes som et rent nettarrangement, kunne Einar Frogner, nestleder i Nei til EU og leder av landbrukspolitisk utvalg, nå igjen ønske velkommen i Landbrukets hus i Oslo. Konferansen ble samtidig sendt direkte bl.a. på Nei til EUs facebookside.

Om lag 20 personer deltok i Oslo, mens en god del flere fulgte direktesendingen. Konferansen kan fortsatt ses og høres i opptak.

Ny landbrukspolitikk og klimamålene

Magnar Sundfør, Norges landbruksråd i Brussel, tok for seg EUs nye landbrukspolitikk (CAP-reformen): Hva innebærer dette for landbruket i Europa, og hvordan kan EUs politikk for landbruk og matproduksjon, inkludert Farm to Fork, virke inn på norsk landbruk? Sundfør pekte blant annet på at den nye politikken vil gi økte kostnader for landbruket i EU, og at det er ulike vurderinger om landbruket kan forvente å få dette inndekket gjennom økte priser. For Norges del kan kostnadsøkningen kanskje gi noe nedgang i matimport fra EU og grensehandelen.

Knut Øistad, seniorrådgiver NIBIO og Platon-prosjektet, innledet om klimapakken «Fit for 55» og EUs bærekraftkriterier (taksonomien), med vekt på virkninger for jordbruk og skog. Landbruket var ikke med i første runde med kriterier for taksonomien, og det er ventet at dette snar vil bli lagt frem av EU-kommisjonen. Kriteriene skal gi retningslinjer for hva som er bærekraftig investering og dermed påvirke hvor lett det er å få tilgang til kapital for utvikling av virksomheten.

Hvordan sikre og styrke tollvernet?

Konferansens siste bolk reiste spørsmålet: Hvordan sikre tollvernet for landbruksvarer overfor Europa og andre verdensdeler - hva bør regjeringen gjøre for å styrke tollvernet og øke selvforsyningen? Seniorrådgiver Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag la frem en del utfordringer og krav til regjeringen. Importen av landbruksvarer fra EU er mange ganger større enn eksporten fra Norge. Det var i 2020 et underskudd på 44 milliarder kroner i handelen med landbruksvarer overfor EU. – Vi er sterkt bekymret for ubalansen i handelen med EU, poengterte Gjengedal.

Et tiltak vil være å veksle mellom kronetoll og prosenttoll utfra hva som til enhver tid gir best beskyttelse. Det er også viktig ikke gi nye innrømmelser som reduserer norsk importvern og nasjonalt politisk handlingsrom gjennom inngåelse av nye handelsavtaler eller endring av eksisterende avtaler.

Stortingsrepresentant for Senterpartiet, Per Martin Sandtrøen, viste til at regjeringen i Hurdalsplattformen sier man skal «sikre importvernet for norsk jordbruk, blant anna gjennom val mellom prosent- og kronetoll, og sørgje for at importvernet ikkje blir svekka, når ein inngår nye handelsavtaler». – Jeg er glad for at plattformen er så offensiv i å satse på norsk matproduksjon, la han til. Sandtrøen pekte også på at Norge har gode forhandlingskort overfor EU, og at svekkelsen av tollvernet gjennom EØS-avtalens artikkel 19 ikke har gitt den gjensidige nytten som er en forutsetning for bestemmelsen.

Innledninger fra konferansen:

Stort bilde i toppen: Innledere ved landbrukskonferansen Knut Øistad, Hildegunn Gjengedal og Per Martin Sandtrøen, samt møteleder Einar Frogner. (Foto: Nei til EU.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende industri er satt i spill

02. des. 2021

Bindingene til EUs energiunion og EØS setter Norge i klimaets Catch 22.

Kypros inn i energiunionen

02. nov. 2021

Som siste land i EU blir Kypros snart kobla til det europeiske strømnettet. Dermed blir det slutt på det EU kaller øyas energimessige isolasjon – samtidig som Tyrkia får et aldri så lite støt.

EUs karbontoll kan øke klimautslippene

21. sep. 2021

EUs karbontoll kan skyve industriell aktivitet ut av Norge. Andre virkemidler er bedre egnet til å nå klimamålene. 

Utfordringer med EUs "Fit for 55"

20. sep. 2021

Det er viktig å vurdere om den sterke EU-tilknytningen i klimapolitikken er egnet til å kutte utslippene i tråd med vitenskapelige anbefalinger og politiske mål om å unngå og begrense klimaendringer.

EU-markeder i miljøkamp

30. aug. 2021

Miljøutfordringene er like uløste som før. Til gjengjeld har de sosiale forskjellene økt.

EU viser ingen nåde overfor et Spania i strømsjokk

17. aug. 2021

Spania trygler EU om å endre regelverket for slik å tøyle galopperende energipriser, men får nei.

Knebøy for klima

10. aug. 2021

Forskjellene i Europa øker når EU trimmer klimatiltakene.

EU-krav kan påføre norsk industri milliardtap

12. juli 2021

EUs karbontoll kan skyve industriell aktivitet ut av Norge. Andre virkemidler er bedre egnet til å nå klimamålene.  

Svenske erfaringer viser at det er viktig for norsk landbruk å være utenfor EU 

10. juni 2021

Uttalelse vedtatt på rådsmøte i Nei til EU 5. juni 2021  

Ny handelsavtale med Storbritannia

08. juni 2021

Den nye avtalen gir bedre vilkår for norsk eksport av sjømat, men britene har fått kvoter for svin, kylling og grønt som undergraver norsk landbruk. Nå er det ekstra nødvendig at regjeringen krever reduksjon i EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer.

Regjeringen må ikke gi landbruksinnrømmelser til Storbritannia

28. mai 2021

Norges forhandlinger med Storbritannia om en ny handelsavtale etter brexit er i sluttfasen. Oppslag i media tyder på at tollfrie kvoter for landbruksvarer er et tema. Nei til EU krever at regjeringen ikke gir Storbritannia noen innrømmelser på landbruksområdet.

Svensk jordbruk - 25 år i EU

27. mai 2021

Redusert sjølforsyning og internasjonalisering er resultatet etter den kraftige omlegginga av landbrukspolitikken i Sverige.