ESA-president Bente Angell-Hansen.

Stillferdig advarsel fra ESA-presidenten

ESA-presidenten advarer mellom linjene mot å la EU-byråene svekke to-pilarsystemet som EØS-avtalen hviler på.

EU-byråene har ikke bare kommet for å bli, de blir stadig viktigere, påpekte den norske ESA-presidenten Bente Angell-Hansen da hun talte til EFTA-ministrene 27. oktober. Hun var opptatt av å «beskytte og fremme EØS-avtalen på en troverdig og gjennomsiktig måte».

Som EØS-tilsyn er ESA et redskap for den felles EØS-komiteen samtidig som ESA skal stå til tjeneste for de tre EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge. ESA er EFTA-statenes motstykke til EU-kommisjonen, med den viktige forskjell at ESA er avhengig av at alle tre EFTA-stater går i takt, mens EU-kommisjonen har fullmakt til å representere alle EU-land som én blokk.

– EFTA-statene er tjent med at institusjonene i vår pilar er sterke og robuste

Derfor er ESA svært varsom med å gi andre politiske føringer enn det som følger direkte av direktiver og andre rettsakter som allerede har passert EØS-komiteen. Desto større grunn til å spisse ørene når sjefen for overvåkingsorganet kommer med en forsiktig advarsel om at EFTA-søylen i to-pilarsystemet står i fare for å forvitre.

«Vi mener at det tjener EØS-EFTA-statene når de to institusjonene i vår pilar (dvs. ESA og EFTA-domstolen – vår merknad) er sterke og robuste», sa Angell-Hansen i sin tale. Med henvisning til de stadig viktigere byråene, mener hun og ESA at «tida er inne for å se at EØS-EFTA-søylen er vel tjent ved å følge to-pilarstrukturen som gjør EØS-avtalen så unik». Den indirekte kritikken av at EFTA-pilaren er under press, er ikke til å misforstå.

Som kjent har den norske regjeringa i flere år gått i spissen for å bryte ned dobbeltmekanismene som skal sikre EFTA-statene mot å bli direkte underlagt EU-organer. Vi så det tydelig da ESA ble instruert til å fatte kopivedtak fra EUs finansbyråer og energibyrået ACER. I forbindelse med EUs fjerde jernbanepakke går regjeringa Solberg og samferdselsminister Knut Arild Hareide løpet helt ut. De vil at EUs jernbanebyrå ERA får direkte myndighet i Norge gjennom en såkalt én-pilarløsning, altså ved å hoppe helt bukk over EFTA-organene.

Angell-Hansen og ESA unngår å nevne slike konkrete eksempler. Likevel lar advarselen seg lett lese mellom linjene: «Når en én-pilarløsning blir valgt, forsvinner muligheten til å bringe en sak inn for EFTA-domstolen», understreker hun. En slik løsning forringer nødvendigvis også ESAs egen rolle.

Det er ikke bare Nei til EU som har fått med seg den farlige uthulinga av EØS-avtalens opprinnelige grunnlag og «dobbeltspor». Når selv det «upolitiske» ESA sender signaler om det samme, er det kanskje håp om at det politiske Norge – og også Høyesterett – våkner og tar virkeligheten inn over seg. Det gjelder ikke minst for partier som sier de vil slå ring om EØS-avtalen.

Stort bilde i toppen: ESA-president Bente Angell-Hansen. (EFTA Surveillance Authority)

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexit viser at en frihandelsavtale er mulig 

24. feb. 2021

Brexit aktualiserer kravet om en offentlig utredning av en frihandelsavtale mellom Norge og EU, skriver Roy Pedersen i lederartikkelen i Standpunkt.

Kraftprisene kan koste husholdningene dyrt

15. feb. 2021

Norsk vannkraft ble bygget ut av fellesskapet med to formål. Det ene var å sikre billig stabil kraft – for å gi landet konkurransekraft til å utvikle norske arbeidsplasser. Det andre var å sikre strøm til norske husholdninger.

Meningsmåling om EØS

15. feb. 2021

Sentios meningsmåling for februar viser en tilbakegang for de som støtter en frihandelsavtale framfor EØS.

EØS-AVTALEN BETYR SOSIAL DUMPING

02. feb. 2021

Nordland Nei til EU er en tverrpolitisk organisasjon som har medlemmer fra mange parti, både fra regjeringspartiene og opposisjonen. Det som forener oss er kampen for å forsvare folkets nei i folkeavstemningene i 1972 og 1994.

- Stortinget kan ikke vedta EUs fjerde jernbanepakke med alminnelig flertall

26. jan. 2021

Høyesterett har fått spørsmål fra Stortinget om EUs fjerde jernbanepakke kan vedtas med alminnelig flertall, slik regjeringen har foreslått, i forhold til Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Nei til EU har nå sendt innlegg til Høyesterett om spørsmålet.

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»