ESA-president Bente Angell-Hansen.

Stillferdig advarsel fra ESA-presidenten

ESA-presidenten advarer mellom linjene mot å la EU-byråene svekke to-pilarsystemet som EØS-avtalen hviler på.

EU-byråene har ikke bare kommet for å bli, de blir stadig viktigere, påpekte den norske ESA-presidenten Bente Angell-Hansen da hun talte til EFTA-ministrene 27. oktober. Hun var opptatt av å «beskytte og fremme EØS-avtalen på en troverdig og gjennomsiktig måte».

Som EØS-tilsyn er ESA et redskap for den felles EØS-komiteen samtidig som ESA skal stå til tjeneste for de tre EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge. ESA er EFTA-statenes motstykke til EU-kommisjonen, med den viktige forskjell at ESA er avhengig av at alle tre EFTA-stater går i takt, mens EU-kommisjonen har fullmakt til å representere alle EU-land som én blokk.

– EFTA-statene er tjent med at institusjonene i vår pilar er sterke og robuste

Derfor er ESA svært varsom med å gi andre politiske føringer enn det som følger direkte av direktiver og andre rettsakter som allerede har passert EØS-komiteen. Desto større grunn til å spisse ørene når sjefen for overvåkingsorganet kommer med en forsiktig advarsel om at EFTA-søylen i to-pilarsystemet står i fare for å forvitre.

«Vi mener at det tjener EØS-EFTA-statene når de to institusjonene i vår pilar (dvs. ESA og EFTA-domstolen – vår merknad) er sterke og robuste», sa Angell-Hansen i sin tale. Med henvisning til de stadig viktigere byråene, mener hun og ESA at «tida er inne for å se at EØS-EFTA-søylen er vel tjent ved å følge to-pilarstrukturen som gjør EØS-avtalen så unik». Den indirekte kritikken av at EFTA-pilaren er under press, er ikke til å misforstå.

Som kjent har den norske regjeringa i flere år gått i spissen for å bryte ned dobbeltmekanismene som skal sikre EFTA-statene mot å bli direkte underlagt EU-organer. Vi så det tydelig da ESA ble instruert til å fatte kopivedtak fra EUs finansbyråer og energibyrået ACER. I forbindelse med EUs fjerde jernbanepakke går regjeringa Solberg og samferdselsminister Knut Arild Hareide løpet helt ut. De vil at EUs jernbanebyrå ERA får direkte myndighet i Norge gjennom en såkalt én-pilarløsning, altså ved å hoppe helt bukk over EFTA-organene.

Angell-Hansen og ESA unngår å nevne slike konkrete eksempler. Likevel lar advarselen seg lett lese mellom linjene: «Når en én-pilarløsning blir valgt, forsvinner muligheten til å bringe en sak inn for EFTA-domstolen», understreker hun. En slik løsning forringer nødvendigvis også ESAs egen rolle.

Det er ikke bare Nei til EU som har fått med seg den farlige uthulinga av EØS-avtalens opprinnelige grunnlag og «dobbeltspor». Når selv det «upolitiske» ESA sender signaler om det samme, er det kanskje håp om at det politiske Norge – og også Høyesterett – våkner og tar virkeligheten inn over seg. Det gjelder ikke minst for partier som sier de vil slå ring om EØS-avtalen.

Stort bilde i toppen: ESA-president Bente Angell-Hansen. (EFTA Surveillance Authority)

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.