ESA-president Bente Angell-Hansen.

Stillferdig advarsel fra ESA-presidenten

ESA-presidenten advarer mellom linjene mot å la EU-byråene svekke to-pilarsystemet som EØS-avtalen hviler på.

EU-byråene har ikke bare kommet for å bli, de blir stadig viktigere, påpekte den norske ESA-presidenten Bente Angell-Hansen da hun talte til EFTA-ministrene 27. oktober. Hun var opptatt av å «beskytte og fremme EØS-avtalen på en troverdig og gjennomsiktig måte».

Som EØS-tilsyn er ESA et redskap for den felles EØS-komiteen samtidig som ESA skal stå til tjeneste for de tre EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge. ESA er EFTA-statenes motstykke til EU-kommisjonen, med den viktige forskjell at ESA er avhengig av at alle tre EFTA-stater går i takt, mens EU-kommisjonen har fullmakt til å representere alle EU-land som én blokk.

– EFTA-statene er tjent med at institusjonene i vår pilar er sterke og robuste

Derfor er ESA svært varsom med å gi andre politiske føringer enn det som følger direkte av direktiver og andre rettsakter som allerede har passert EØS-komiteen. Desto større grunn til å spisse ørene når sjefen for overvåkingsorganet kommer med en forsiktig advarsel om at EFTA-søylen i to-pilarsystemet står i fare for å forvitre.

«Vi mener at det tjener EØS-EFTA-statene når de to institusjonene i vår pilar (dvs. ESA og EFTA-domstolen – vår merknad) er sterke og robuste», sa Angell-Hansen i sin tale. Med henvisning til de stadig viktigere byråene, mener hun og ESA at «tida er inne for å se at EØS-EFTA-søylen er vel tjent ved å følge to-pilarstrukturen som gjør EØS-avtalen så unik». Den indirekte kritikken av at EFTA-pilaren er under press, er ikke til å misforstå.

Som kjent har den norske regjeringa i flere år gått i spissen for å bryte ned dobbeltmekanismene som skal sikre EFTA-statene mot å bli direkte underlagt EU-organer. Vi så det tydelig da ESA ble instruert til å fatte kopivedtak fra EUs finansbyråer og energibyrået ACER. I forbindelse med EUs fjerde jernbanepakke går regjeringa Solberg og samferdselsminister Knut Arild Hareide løpet helt ut. De vil at EUs jernbanebyrå ERA får direkte myndighet i Norge gjennom en såkalt én-pilarløsning, altså ved å hoppe helt bukk over EFTA-organene.

Angell-Hansen og ESA unngår å nevne slike konkrete eksempler. Likevel lar advarselen seg lett lese mellom linjene: «Når en én-pilarløsning blir valgt, forsvinner muligheten til å bringe en sak inn for EFTA-domstolen», understreker hun. En slik løsning forringer nødvendigvis også ESAs egen rolle.

Det er ikke bare Nei til EU som har fått med seg den farlige uthulinga av EØS-avtalens opprinnelige grunnlag og «dobbeltspor». Når selv det «upolitiske» ESA sender signaler om det samme, er det kanskje håp om at det politiske Norge – og også Høyesterett – våkner og tar virkeligheten inn over seg. Det gjelder ikke minst for partier som sier de vil slå ring om EØS-avtalen.

Stort bilde i toppen: ESA-president Bente Angell-Hansen. (EFTA Surveillance Authority)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.