ESA-president Bente Angell-Hansen.

Stillferdig advarsel fra ESA-presidenten

ESA-presidenten advarer mellom linjene mot å la EU-byråene svekke to-pilarsystemet som EØS-avtalen hviler på.

EU-byråene har ikke bare kommet for å bli, de blir stadig viktigere, påpekte den norske ESA-presidenten Bente Angell-Hansen da hun talte til EFTA-ministrene 27. oktober. Hun var opptatt av å «beskytte og fremme EØS-avtalen på en troverdig og gjennomsiktig måte».

Som EØS-tilsyn er ESA et redskap for den felles EØS-komiteen samtidig som ESA skal stå til tjeneste for de tre EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge. ESA er EFTA-statenes motstykke til EU-kommisjonen, med den viktige forskjell at ESA er avhengig av at alle tre EFTA-stater går i takt, mens EU-kommisjonen har fullmakt til å representere alle EU-land som én blokk.

– EFTA-statene er tjent med at institusjonene i vår pilar er sterke og robuste

Derfor er ESA svært varsom med å gi andre politiske føringer enn det som følger direkte av direktiver og andre rettsakter som allerede har passert EØS-komiteen. Desto større grunn til å spisse ørene når sjefen for overvåkingsorganet kommer med en forsiktig advarsel om at EFTA-søylen i to-pilarsystemet står i fare for å forvitre.

«Vi mener at det tjener EØS-EFTA-statene når de to institusjonene i vår pilar (dvs. ESA og EFTA-domstolen – vår merknad) er sterke og robuste», sa Angell-Hansen i sin tale. Med henvisning til de stadig viktigere byråene, mener hun og ESA at «tida er inne for å se at EØS-EFTA-søylen er vel tjent ved å følge to-pilarstrukturen som gjør EØS-avtalen så unik». Den indirekte kritikken av at EFTA-pilaren er under press, er ikke til å misforstå.

Som kjent har den norske regjeringa i flere år gått i spissen for å bryte ned dobbeltmekanismene som skal sikre EFTA-statene mot å bli direkte underlagt EU-organer. Vi så det tydelig da ESA ble instruert til å fatte kopivedtak fra EUs finansbyråer og energibyrået ACER. I forbindelse med EUs fjerde jernbanepakke går regjeringa Solberg og samferdselsminister Knut Arild Hareide løpet helt ut. De vil at EUs jernbanebyrå ERA får direkte myndighet i Norge gjennom en såkalt én-pilarløsning, altså ved å hoppe helt bukk over EFTA-organene.

Angell-Hansen og ESA unngår å nevne slike konkrete eksempler. Likevel lar advarselen seg lett lese mellom linjene: «Når en én-pilarløsning blir valgt, forsvinner muligheten til å bringe en sak inn for EFTA-domstolen», understreker hun. En slik løsning forringer nødvendigvis også ESAs egen rolle.

Det er ikke bare Nei til EU som har fått med seg den farlige uthulinga av EØS-avtalens opprinnelige grunnlag og «dobbeltspor». Når selv det «upolitiske» ESA sender signaler om det samme, er det kanskje håp om at det politiske Norge – og også Høyesterett – våkner og tar virkeligheten inn over seg. Det gjelder ikke minst for partier som sier de vil slå ring om EØS-avtalen.

Stort bilde i toppen: ESA-president Bente Angell-Hansen. (EFTA Surveillance Authority)

reLATERT

Se alle arrangementer

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.

Forslag om nei til EUs fjerde energipakke i Stortinget

09. april 2025

10. april behandler Stortinget flere representantforslag om kontroll med krafta, EUs fjerde energipakke og ut av ACER.

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!