EU-byråene har ikke bare kommet for å bli, de blir stadig viktigere, påpekte den norske ESA-presidenten Bente Angell-Hansen da hun talte til EFTA-ministrene 27. oktober. Hun var opptatt av å «beskytte og fremme EØS-avtalen på en troverdig og gjennomsiktig måte».

Som EØS-tilsyn er ESA et redskap for den felles EØS-komiteen samtidig som ESA skal stå til tjeneste for de tre EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge. ESA er EFTA-statenes motstykke til EU-kommisjonen, med den viktige forskjell at ESA er avhengig av at alle tre EFTA-stater går i takt, mens EU-kommisjonen har fullmakt til å representere alle EU-land som én blokk.

Derfor er ESA svært varsom med å gi andre politiske føringer enn det som følger direkte av direktiver og andre rettsakter som allerede har passert EØS-komiteen. Desto større grunn til å spisse ørene når sjefen for overvåkingsorganet kommer med en forsiktig advarsel om at EFTA-søylen i to-pilarsystemet står i fare for å forvitre.

«Vi mener at det tjener EØS-EFTA-statene når de to institusjonene i vår pilar (dvs. ESA og EFTA-domstolen – vår merknad) er sterke og robuste», sa Angell-Hansen i sin tale. Med henvisning til de stadig viktigere byråene, mener hun og ESA at «tida er inne for å se at EØS-EFTA-søylen er vel tjent ved å følge to-pilarstrukturen som gjør EØS-avtalen så unik». Den indirekte kritikken av at EFTA-pilaren er under press, er ikke til å misforstå.

Som kjent har den norske regjeringa i flere år gått i spissen for å bryte ned dobbeltmekanismene som skal sikre EFTA-statene mot å bli direkte underlagt EU-organer. Vi så det tydelig da ESA ble instruert til å fatte kopivedtak fra EUs finansbyråer og energibyrået ACER. I forbindelse med EUs fjerde jernbanepakke går regjeringa Solberg og samferdselsminister Knut Arild Hareide løpet helt ut. De vil at EUs jernbanebyrå ERA får direkte myndighet i Norge gjennom en såkalt én-pilarløsning, altså ved å hoppe helt bukk over EFTA-organene.

Angell-Hansen og ESA unngår å nevne slike konkrete eksempler. Likevel lar advarselen seg lett lese mellom linjene: «Når en én-pilarløsning blir valgt, forsvinner muligheten til å bringe en sak inn for EFTA-domstolen», understreker hun. En slik løsning forringer nødvendigvis også ESAs egen rolle.

Det er ikke bare Nei til EU som har fått med seg den farlige uthulinga av EØS-avtalens opprinnelige grunnlag og «dobbeltspor». Når selv det «upolitiske» ESA sender signaler om det samme, er det kanskje håp om at det politiske Norge – og også Høyesterett – våkner og tar virkeligheten inn over seg. Det gjelder ikke minst for partier som sier de vil slå ring om EØS-avtalen.