Hareide er ensporet

Det er et stort paradoks hvis KrF skal lede an i suverenitetsavståelse til EU-organer og føre norsk jernbane inn i EU.

I et innlegg 31. mai, benekter samferdselsminister Knut Arild Hareide at EUs fjerde jernbanepakke er grunnlovsstridig og bryter med EØS-avtalen.

De to fagforbundene Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund, har fått utredet forholdet til Grunnloven og EØS-avtalens to-pilarsystem i en juridisk betenkning.

Ingenting i innlegget tyder på at Hareide legger vekt på utredningens konklusjoner på de to områdene. Det er besynderlig for en samferdselsminister fra et parti som alltid har markert seg som prinsippfast forsvarer av EØS-avtalen. Saken er at Hareide og hans rådgivere i departementet bruker skjærebrenner på selve skinnegangen EØS-avtalen hviler på, for å benytte jernbaneterminologi.

– EØS-avtalen har dobbeltspor

EØS-avtalen er dobbeltsporet, med et EU-spor og et EFTA-spor ved siden av hverandre. Grunnen til at avtalen ble to-sporet, var for å garantere at Norge aldri skulle overføre myndighet direkte til EUs organer og slik tvinges inn på enkeltsporet til Brussel.

Hareides eget parti, Kristelig Folkeparti, omfavnet EØS-avtalen som et akseptabelt kompromiss i EU-spørsmålet nettopp fordi partiet anså norsk suverenitet varig ivaretatt gjennom dette dobbeltsporet – eller to-pilarsystemet som det gjerne kalles. Det handlet og handler om å hegne om de tre EFTA-statenes suverenitet.

Nå vil Hareide i sitt hastverk droppe dobbeltsporet og lede norsk jernbane inn på enkeltsporet til EU. Dette sies åpent i lov- og samtykkeproposisjonen fra Samferdselsdepartementet. I begrunnelsen forsvares bruddet med EØS-avtalens premisser med at EFTA-statene ikke har teknisk kompetanse til å vurdere sikkerhetskrav på jernbanen. Derfor vil man overlate all makt og myndighet til EUs jernbanebyrå ERA, uten å blande inn EFTA-sporets kjøreledninger og varslingssystemer i det hele tatt.

Vi spør: Når fikk EØS-tilsynsorganet teknisk kompetanse på områder som finans og energi? Det er ikke lenge siden Stortinget bestemte at vedtak fra EUs finansbyråer og energibyrå måtte passere gjennom EØS-tilsynet ESA før de kunne gjøres gjeldende i Norge. Selv denne omveien om ESA mente KrF var så konstitusjonelt tvilsom at partiet i 2018 ville ha Høyesterett til å vurdere forholdet til Grunnloven. Beklageligvis fikk forslaget fra KrF ikke nødvendig tilslutning i Stortinget.

Det er ingen nyhet at Nei til EU mener Norge er best tjent med å gå ut av EØS-avtalen. Men vi erkjenner at EØS-avtalen har viktige elementer som skiller den fra et EU-medlemskap. Ved å fravike topilarsystemet, undergraver man den spesielle konstruksjonen som ligger til grunn for avtalen og dens særlige legitimitet. Det er et stort paradoks hvis KrF, der både parti og velgere har et klart standpunkt mot EU-medlemskap, skal lede an i suverenitetsavståelse til EU-organer og føre norsk jernbane inn i EU.

Innlegg i Nationen 4. juni 2020.

reLATERT

Se alle arrangementer

Norge har flere verktøy i landbrukspolitikken utenfor EU

19. mars 2024

Bondeopprør i EU viser hvor viktig det er at Norge og landbruket holdes utenfor EU

Suverenitet på sokkelen

18. mars 2024

Ved å nøle om EUs helikopterforordning setter regjeringen ikke bare sikkerheten, men hele kontinentalsokkelen i spill.

Overleverte EØS-rapport til Stortinget 

14. mars 2024

Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Freddy André Øvstegård fra SV, mener EØS bidrar til løsarbeid, sosial dumping og et race mot bunnen. 

57 % mener EU har for mye makt i Norge

14. mars 2024

Et stort flertall mener EU har for mye makt i Norge, viser en ny meningsmåling. Bare 27 % mener EU ikke har for mye makt.

30 år med EØS i 30 punkter

13. mars 2024

Folkestyreutvalgets rapport kort fortalt.

EØS-rapporten overrakt til regjeringen 

13. mars 2024

Tirsdag 12. mars overrakte Einar Frogner Folkestyreutvalgets EØS-rapport til statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet. 

– Folkestyret er sterkt truet

12. mars 2024

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

30 år med EØS-avtalen

12. mars 2024

Et spørsmål om å ta demokratiet på alvor. Rapport fra Folkestyreutvalget

Rekordlav oppslutning om EØS

10. mars 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen, viser en ny meningsmåling. Mange er usikre.

Folkestyreutvalgets EØS-rapport lanseres 12. mars 

07. mars 2024

Folkestyreutvalgets nye rapport «30 år med EØS-avtalen» påviser konsekvenser på en rekke samfunnsområder, samt alternativer til dagens avtale.  

Sveitsiske tilstander

04. mars 2024

EU har gitt etter for Sveits. Nye forhandlinger mellom Brussel og Bern kan aktualisere debatten om alternativer til EØS.

Del 3 Energi og kontrollen med krafta

12. feb. 2024

EU/EØS-regelverket har hatt stor innvirkning på norsk olje-, gass- og kraftsektor. Det gjelder på alt fra konsesjonspolitikk og ressursforvaltning til eierskap, selskapsstrukturer og markedsliberalisering.