Hareide er ensporet

Det er et stort paradoks hvis KrF skal lede an i suverenitetsavståelse til EU-organer og føre norsk jernbane inn i EU.

I et innlegg 31. mai, benekter samferdselsminister Knut Arild Hareide at EUs fjerde jernbanepakke er grunnlovsstridig og bryter med EØS-avtalen.

De to fagforbundene Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund, har fått utredet forholdet til Grunnloven og EØS-avtalens to-pilarsystem i en juridisk betenkning.

Ingenting i innlegget tyder på at Hareide legger vekt på utredningens konklusjoner på de to områdene. Det er besynderlig for en samferdselsminister fra et parti som alltid har markert seg som prinsippfast forsvarer av EØS-avtalen. Saken er at Hareide og hans rådgivere i departementet bruker skjærebrenner på selve skinnegangen EØS-avtalen hviler på, for å benytte jernbaneterminologi.

– EØS-avtalen har dobbeltspor

EØS-avtalen er dobbeltsporet, med et EU-spor og et EFTA-spor ved siden av hverandre. Grunnen til at avtalen ble to-sporet, var for å garantere at Norge aldri skulle overføre myndighet direkte til EUs organer og slik tvinges inn på enkeltsporet til Brussel.

Hareides eget parti, Kristelig Folkeparti, omfavnet EØS-avtalen som et akseptabelt kompromiss i EU-spørsmålet nettopp fordi partiet anså norsk suverenitet varig ivaretatt gjennom dette dobbeltsporet – eller to-pilarsystemet som det gjerne kalles. Det handlet og handler om å hegne om de tre EFTA-statenes suverenitet.

Nå vil Hareide i sitt hastverk droppe dobbeltsporet og lede norsk jernbane inn på enkeltsporet til EU. Dette sies åpent i lov- og samtykkeproposisjonen fra Samferdselsdepartementet. I begrunnelsen forsvares bruddet med EØS-avtalens premisser med at EFTA-statene ikke har teknisk kompetanse til å vurdere sikkerhetskrav på jernbanen. Derfor vil man overlate all makt og myndighet til EUs jernbanebyrå ERA, uten å blande inn EFTA-sporets kjøreledninger og varslingssystemer i det hele tatt.

Vi spør: Når fikk EØS-tilsynsorganet teknisk kompetanse på områder som finans og energi? Det er ikke lenge siden Stortinget bestemte at vedtak fra EUs finansbyråer og energibyrå måtte passere gjennom EØS-tilsynet ESA før de kunne gjøres gjeldende i Norge. Selv denne omveien om ESA mente KrF var så konstitusjonelt tvilsom at partiet i 2018 ville ha Høyesterett til å vurdere forholdet til Grunnloven. Beklageligvis fikk forslaget fra KrF ikke nødvendig tilslutning i Stortinget.

Det er ingen nyhet at Nei til EU mener Norge er best tjent med å gå ut av EØS-avtalen. Men vi erkjenner at EØS-avtalen har viktige elementer som skiller den fra et EU-medlemskap. Ved å fravike topilarsystemet, undergraver man den spesielle konstruksjonen som ligger til grunn for avtalen og dens særlige legitimitet. Det er et stort paradoks hvis KrF, der både parti og velgere har et klart standpunkt mot EU-medlemskap, skal lede an i suverenitetsavståelse til EU-organer og føre norsk jernbane inn i EU.

Innlegg i Nationen 4. juni 2020.

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Høring om norsk luftfart og Wizz Air

11. jan. 2021

Nei til EU deltar på høring om krisetiltak for luftfarten.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?