Hareide er ensporet

I et innlegg 31. mai, benekter samferdselsminister Knut Arild Hareide at EUs fjerde jernbanepakke er grunnlovsstridig og bryter med EØS-avtalen.

De to fagforbundene Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund, har fått utredet forholdet til Grunnloven og EØS-avtalens to-pilarsystem i en juridisk betenkning.

Ingenting i innlegget tyder på at Hareide legger vekt på utredningens konklusjoner på de to områdene. Det er besynderlig for en samferdselsminister fra et parti som alltid har markert seg som prinsippfast forsvarer av EØS-avtalen. Saken er at Hareide og hans rådgivere i departementet bruker skjærebrenner på selve skinnegangen EØS-avtalen hviler på, for å benytte jernbaneterminologi.

EØS-avtalen er dobbeltsporet, med et EU-spor og et EFTA-spor ved siden av hverandre. Grunnen til at avtalen ble to-sporet, var for å garantere at Norge aldri skulle overføre myndighet direkte til EUs organer og slik tvinges inn på enkeltsporet til Brussel.

Hareides eget parti, Kristelig Folkeparti, omfavnet EØS-avtalen som et akseptabelt kompromiss i EU-spørsmålet nettopp fordi partiet anså norsk suverenitet varig ivaretatt gjennom dette dobbeltsporet – eller to-pilarsystemet som det gjerne kalles. Det handlet og handler om å hegne om de tre EFTA-statenes suverenitet.

Nå vil Hareide i sitt hastverk droppe dobbeltsporet og lede norsk jernbane inn på enkeltsporet til EU. Dette sies åpent i lov- og samtykkeproposisjonen fra Samferdselsdepartementet. I begrunnelsen forsvares bruddet med EØS-avtalens premisser med at EFTA-statene ikke har teknisk kompetanse til å vurdere sikkerhetskrav på jernbanen. Derfor vil man overlate all makt og myndighet til EUs jernbanebyrå ERA, uten å blande inn EFTA-sporets kjøreledninger og varslingssystemer i det hele tatt.

Vi spør: Når fikk EØS-tilsynsorganet teknisk kompetanse på områder som finans og energi? Det er ikke lenge siden Stortinget bestemte at vedtak fra EUs finansbyråer og energibyrå måtte passere gjennom EØS-tilsynet ESA før de kunne gjøres gjeldende i Norge. Selv denne omveien om ESA mente KrF var så konstitusjonelt tvilsom at partiet i 2018 ville ha Høyesterett til å vurdere forholdet til Grunnloven. Beklageligvis fikk forslaget fra KrF ikke nødvendig tilslutning i Stortinget.

Det er ingen nyhet at Nei til EU mener Norge er best tjent med å gå ut av EØS-avtalen. Men vi erkjenner at EØS-avtalen har viktige elementer som skiller den fra et EU-medlemskap. Ved å fravike topilarsystemet, undergraver man den spesielle konstruksjonen som ligger til grunn for avtalen og dens særlige legitimitet. Det er et stort paradoks hvis KrF, der både parti og velgere har et klart standpunkt mot EU-medlemskap, skal lede an i suverenitetsavståelse til EU-organer og føre norsk jernbane inn i EU.

Innlegg i Nationen 4. juni 2020.