Hareide er ensporet

Det er et stort paradoks hvis KrF skal lede an i suverenitetsavståelse til EU-organer og føre norsk jernbane inn i EU.

I et innlegg 31. mai, benekter samferdselsminister Knut Arild Hareide at EUs fjerde jernbanepakke er grunnlovsstridig og bryter med EØS-avtalen.

De to fagforbundene Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund, har fått utredet forholdet til Grunnloven og EØS-avtalens to-pilarsystem i en juridisk betenkning.

Ingenting i innlegget tyder på at Hareide legger vekt på utredningens konklusjoner på de to områdene. Det er besynderlig for en samferdselsminister fra et parti som alltid har markert seg som prinsippfast forsvarer av EØS-avtalen. Saken er at Hareide og hans rådgivere i departementet bruker skjærebrenner på selve skinnegangen EØS-avtalen hviler på, for å benytte jernbaneterminologi.

– EØS-avtalen har dobbeltspor

EØS-avtalen er dobbeltsporet, med et EU-spor og et EFTA-spor ved siden av hverandre. Grunnen til at avtalen ble to-sporet, var for å garantere at Norge aldri skulle overføre myndighet direkte til EUs organer og slik tvinges inn på enkeltsporet til Brussel.

Hareides eget parti, Kristelig Folkeparti, omfavnet EØS-avtalen som et akseptabelt kompromiss i EU-spørsmålet nettopp fordi partiet anså norsk suverenitet varig ivaretatt gjennom dette dobbeltsporet – eller to-pilarsystemet som det gjerne kalles. Det handlet og handler om å hegne om de tre EFTA-statenes suverenitet.

Nå vil Hareide i sitt hastverk droppe dobbeltsporet og lede norsk jernbane inn på enkeltsporet til EU. Dette sies åpent i lov- og samtykkeproposisjonen fra Samferdselsdepartementet. I begrunnelsen forsvares bruddet med EØS-avtalens premisser med at EFTA-statene ikke har teknisk kompetanse til å vurdere sikkerhetskrav på jernbanen. Derfor vil man overlate all makt og myndighet til EUs jernbanebyrå ERA, uten å blande inn EFTA-sporets kjøreledninger og varslingssystemer i det hele tatt.

Vi spør: Når fikk EØS-tilsynsorganet teknisk kompetanse på områder som finans og energi? Det er ikke lenge siden Stortinget bestemte at vedtak fra EUs finansbyråer og energibyrå måtte passere gjennom EØS-tilsynet ESA før de kunne gjøres gjeldende i Norge. Selv denne omveien om ESA mente KrF var så konstitusjonelt tvilsom at partiet i 2018 ville ha Høyesterett til å vurdere forholdet til Grunnloven. Beklageligvis fikk forslaget fra KrF ikke nødvendig tilslutning i Stortinget.

Det er ingen nyhet at Nei til EU mener Norge er best tjent med å gå ut av EØS-avtalen. Men vi erkjenner at EØS-avtalen har viktige elementer som skiller den fra et EU-medlemskap. Ved å fravike topilarsystemet, undergraver man den spesielle konstruksjonen som ligger til grunn for avtalen og dens særlige legitimitet. Det er et stort paradoks hvis KrF, der både parti og velgere har et klart standpunkt mot EU-medlemskap, skal lede an i suverenitetsavståelse til EU-organer og føre norsk jernbane inn i EU.

Innlegg i Nationen 4. juni 2020.

reLATERT

Se alle arrangementer

– Nå må KrF og Frp lytte til egne velgere!

28. sep. 2020

Et klart flertall blant Frp og KrFs velgere er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.  Det viser en helt fersk meningsmåling utført av Sentio på vegne av Nei til EU.

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Forledende og forfeilet forsøk på forskuttering av EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Nye jernbaneforskrifter på høring har til formål å hasteinnføre vesentlige deler av EUs fjerde jernbanepakke før Stortinget får sagt sitt.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

Grunnlovsvurdering med tvilsom konklusjon

01. sep. 2020

Lovavdelingen støtter seg tungt på Samferdselsdepartementets framstilling av EUs fjerde jernbanepakke, og har levert en grunnlovsvurdering som ikke kan være siste ord i striden om hvor inngripende myndighetsoverføringen til EU er.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.