Stipend til masteroppgave om migrasjon

Fri migrasjon i EU kan føre til økt økonomisk ulikhet i både rike og fattige medlemsland. Det er konklusjonen i oppgaven som mottok Dag Seierstad-stipendet for 2016. Fristen for å søke stipendet for 2018 er 28. november.

Statsviter Mari Løvli Yri mottok Dag Seierstad-stipendet i 2016 og har skrevet masteroppgave om arbeidsmigrasjon og lønnsforskjeller ved NTNU i Trondheim.

– Jeg er utrolig glad og takknemlig for å ha blitt tildelt stipendet og vil benytte anledningen til å takke for at juryen har tro på problemstillingens relevans, sa hun da stipendet ble tildelt.

Migrasjon fører til press på lønn

I en artikkel på Nei til EUs nettsider skriver Yri at EU ofte blir beskyldt for å føre en nyliberal politikk som har uønskede sosiale konsekvenser. En av EUs fire grunnleggende friheter er fri migrasjon – retten til fri bevegelse over landegrensene innad i EU. En vanlig oppfatning er at arbeidsinnvandring legger særlig press på lønningene til de med lav utdanning. I europeisk sammenheng finnes det heller lite forskning på sammenhengen mellom arbeidsinnvandring og lønn.

Reallønnsveksten i bygge- og anleggsbransjen ble redusert delvis som et resultat av økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen

«I min masteroppgave har jeg forsøkt å forstå denne sammenhengen ved å undersøke hvordan fri migrasjon har påvirket reallønnsveksten i høy- og lav­utdannede sektorer av arbeidsstyrken i både rike og fattige medlemsland. Det overordnede mål har vært å avdekke hvorvidt fri migrasjon bidrar til øke økonomisk ulikhet», heter det i artikkelen.

«Det sterkeste funnet i studien er helt klart hvordan reallønnsveksten i den norske bygge- og anleggsbransjen har blitt påvirket av økt arbeidsinnvandring fra Europa. Reallønnsveksten i sektoren ble vesentlig svekket i årene etter EU-utvidelsen i 2004 sammenlignet med den foregående perioden (1997–­2004). Nedgangen i reallønnsveksten skyldes hovedsakelig finanskrisen som rammet bygge- og anleggsnæringen spesielt hardt i kjølvannet av 2008.»

«Likevel ser det ut til at økningen i arbeidsinnvandring til sektoren bidro til å forsterke den negative effekten av finanskrisen. Tall fra SSB støtter denne tolkningen; i perioden 2008–2015 økte antallet ansatte i næringen med østeuropeisk bakgrunn fra 3,2 til 12,9 prosent. I den samme perioden opplevde næringen større arbeidsledighet enn det nasjonale gjennomsnittet. Arbeidsgivere i næringen ser ut til å ha foretrukket billigere arbeidskraft fra Øst-Europa i en økonomisk tøff periode, noe som har bidratt til en nedgang i lønnsnivået. Med bakgrunn i disse opplysningene kan man konkludere med at økningen i antallet østeuropeiske arbeidere i næringen bidro til å senke reallønnsveksten i bygge- og anleggsbransjen. Det finnes ikke belegg for å fastslå at økningen i reallønnsveksten i finanssektoren etter 2004 kan tilskrives økningen i arbeidsinnvandring til Norge.»

«Funnene fra Norge indikerer langt på vei at reallønnsveksten i bygge- og anleggsbransjen ble redusert delvis som et resultat av økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen.»

Dag Seierstad-stipendet

Yris masteroppgave har tittelen: «Does intra-EU migration aggravate economic inequality? A multiple case study on the effects of intra-EU migration on real wage growth in wealthier and poorer member states.» Den er skrevet ved NTNU i Trondheim og levert høsten 2017.

Interessert i å søke Dag Seierstad-stipendet? Les om krav til søknaden og frist for innsending.

Stort bilde: Mari Løvli Yri har skrevet masteroppgave om migrasjon og økonomisk ulikhet som følge av fri bevegelse i EU. Foto: Marco Sauermoser

reLATERT

Se alle arrangementer

Veksten i EØS-midlene – fra kompromiss til kontinuitet

26. okt. 2020

EØS-midlene Norge betaler har økt kraftig, men gir EØS-midlene Norge innflytelse på mottakerland i Sentral- og Øst-Europa? Det undersøker Jens Wroldsen Haugdal i en ny masteroppgave, som fikk fjorårets Dag Seierstad-stipend.

Norge dropper forsvarsfondet EDF – men vil holde bakdøra åpen

15. okt. 2020

Norge dropper deltakelse i forsvarsfondet EDF, men ivrer likevel etter å hekte seg på prosjektene til forsvarspakten PESCO.

Standpunkt 3-2020

02. okt. 2020

I dette nummeret kan du lese at et stort flertall ikke tror EUs fjerde jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane,

Hva skjer med Europeisk minstelønn?

22. sep. 2020

Dersom det kommer et direktiv om at alle enten skal være dekket av en tariffavtale eller ha minstelønn så er det i strid med vårt kollektive avtalesystemet.  Det betyr også at EU tilriver seg en myndighet nordisk fagbevegelse mener EU ikke har.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

Hensynet til norsk arbeidsliv må gå foran hensynet til EØS-avtalen

30. april 2020

Skandalen i Trondheim der seks svenske sykepleiere ble innlosjert i et bofellesskap, har satt søkelyset på en eldreomsorg som har gjort seg avhengig av bemanningsselskap. God 1. mai!

Fri innreise for sesongarbeidere i landbruket – felles for hele EU

14. april 2020

Regjeringen har foreslått å gjøre unntak for innreiseforbudet for sesongarbeidere i landbruket.

EUs «sosiale union» vokser fram

01. april 2020

Stortinget skal snart behandle tilslutning til EUs arbeidsmyndighet ELA og Opplysningsdirektivet – EUs direktiv om tydelige og forutsigbare arbeidsforhold.