Stipend til masteroppgave om migrasjon

Fri migrasjon i EU kan føre til økt økonomisk ulikhet i både rike og fattige medlemsland. Det er konklusjonen i oppgaven som mottok Dag Seierstad-stipendet for 2016. Fristen for å søke stipendet for 2018 er 28. november.

Statsviter Mari Løvli Yri mottok Dag Seierstad-stipendet i 2016 og har skrevet masteroppgave om arbeidsmigrasjon og lønnsforskjeller ved NTNU i Trondheim.

– Jeg er utrolig glad og takknemlig for å ha blitt tildelt stipendet og vil benytte anledningen til å takke for at juryen har tro på problemstillingens relevans, sa hun da stipendet ble tildelt.

Migrasjon fører til press på lønn

I en artikkel på Nei til EUs nettsider skriver Yri at EU ofte blir beskyldt for å føre en nyliberal politikk som har uønskede sosiale konsekvenser. En av EUs fire grunnleggende friheter er fri migrasjon – retten til fri bevegelse over landegrensene innad i EU. En vanlig oppfatning er at arbeidsinnvandring legger særlig press på lønningene til de med lav utdanning. I europeisk sammenheng finnes det heller lite forskning på sammenhengen mellom arbeidsinnvandring og lønn.

Reallønnsveksten i bygge- og anleggsbransjen ble redusert delvis som et resultat av økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen

«I min masteroppgave har jeg forsøkt å forstå denne sammenhengen ved å undersøke hvordan fri migrasjon har påvirket reallønnsveksten i høy- og lav­utdannede sektorer av arbeidsstyrken i både rike og fattige medlemsland. Det overordnede mål har vært å avdekke hvorvidt fri migrasjon bidrar til øke økonomisk ulikhet», heter det i artikkelen.

«Det sterkeste funnet i studien er helt klart hvordan reallønnsveksten i den norske bygge- og anleggsbransjen har blitt påvirket av økt arbeidsinnvandring fra Europa. Reallønnsveksten i sektoren ble vesentlig svekket i årene etter EU-utvidelsen i 2004 sammenlignet med den foregående perioden (1997–­2004). Nedgangen i reallønnsveksten skyldes hovedsakelig finanskrisen som rammet bygge- og anleggsnæringen spesielt hardt i kjølvannet av 2008.»

«Likevel ser det ut til at økningen i arbeidsinnvandring til sektoren bidro til å forsterke den negative effekten av finanskrisen. Tall fra SSB støtter denne tolkningen; i perioden 2008–2015 økte antallet ansatte i næringen med østeuropeisk bakgrunn fra 3,2 til 12,9 prosent. I den samme perioden opplevde næringen større arbeidsledighet enn det nasjonale gjennomsnittet. Arbeidsgivere i næringen ser ut til å ha foretrukket billigere arbeidskraft fra Øst-Europa i en økonomisk tøff periode, noe som har bidratt til en nedgang i lønnsnivået. Med bakgrunn i disse opplysningene kan man konkludere med at økningen i antallet østeuropeiske arbeidere i næringen bidro til å senke reallønnsveksten i bygge- og anleggsbransjen. Det finnes ikke belegg for å fastslå at økningen i reallønnsveksten i finanssektoren etter 2004 kan tilskrives økningen i arbeidsinnvandring til Norge.»

«Funnene fra Norge indikerer langt på vei at reallønnsveksten i bygge- og anleggsbransjen ble redusert delvis som et resultat av økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen.»

Dag Seierstad-stipendet

Yris masteroppgave har tittelen: «Does intra-EU migration aggravate economic inequality? A multiple case study on the effects of intra-EU migration on real wage growth in wealthier and poorer member states.» Den er skrevet ved NTNU i Trondheim og levert høsten 2017.

Interessert i å søke Dag Seierstad-stipendet? Les om krav til søknaden og frist for innsending.

Stort bilde: Mari Løvli Yri har skrevet masteroppgave om migrasjon og økonomisk ulikhet som følge av fri bevegelse i EU. Foto: Marco Sauermoser

reLATERT

Se alle arrangementer

Kjør på drosjegrønt

04. juli 2022

Regjeringa foreslår flere tiltak for å bedre seriøsiteten i ei kaotisk drosjenæring. Det er bra. Men de avgjørende grepene som Hurdalsplattformen ga løfte om, glimrer fremdeles med sitt fravær.

Togstreik mot oppsplitting og EU-diktat

14. juni 2022

«Støre hold nå ord, du er ved Kongens bord. Hold Jernbane-Norge samlet!» Slik lød refrenget fra allsangen på Jernbanetorget da togene sto i to timer den 14. juni.

Minstelønna rykker nærmere

09. juni 2022

EUs ministerråd og EU-parlamentet ble 7. juni enige om utforminga av minstelønnsdirektivet. Endelig vedtak fattes 16. juni.

Nye hull i veipakka

03. juni 2022

Et endringsdirektiv legger opp til at en transportør skal kunne leie kjøretøy innen hele EØS, og ikke bare i egen medlemsstat som i dag. Det gir transportører nye muligheter til å omgå de sosiale bestemmelsene i Veipakka.

LO-sekretariatet: «Tiltres ikke»

25. mai 2022

LO-kongressen kan i verste fall ende opp med å stille enda vagere krav enn dem som regjeringspartiene har forplikta seg til i Hurdalsplattformen.

Krafttak på kongressen 

18. mai 2022

LO-kongressen kan brukes til å berge strømprisene – og regjeringsprosjektet. 

1. mai er vår kamp- og festdag 

01. mai 2022

Russlands angrep på Ukraina kaster mørker skygger innover den internasjonale kamp- og festdagen 1. mai. Europa har nok krigsminnesmerker. Krigen må derfor stoppes og russiske styrker trekkes ut. 

Hånden som trekker tråden

25. april 2022

EU vil gjøre klesbransjen mer bærekraftig, men overser arbeiderne.

EU vil ha enda slakkere taxi-krav

07. april 2022

Samferdselsministeren har varslet storrengjøring i drosjenæringa. Så langt har han ikke kommet lengre enn til puss av taklampa. Sjøl det synes EU er i meste laget.

EU-modellen mot Oslomodellen

05. april 2022

Arbeiderpartiets Raymond Johansen mener det trengs en ny debatt om norsk EU-medlemskap (Aftenposten 27. mars), vel vitende om at en EU-søknad ville sende Støre-regjeringen ut av kontorene.  

Arbeidsmyndigheten ELA rykker innpå

25. mars 2022

EU-byrået European Labour Authority har til særlig oppgave å støtte opp om den frie flyten av arbeidskraft og tjenester.

​​​​​​​Truer ikke EUs minstelønnsdirektiv lenger den norske modellen?

11. mars 2022

EUs minstelønnsdirektiv vil gripe direkte inn i lønnsbetingelsene. Dette er en inngripen i det nordiske systemet der lønn er en sak mellom partene.