Stipend til masteroppgave om migrasjon

Fri migrasjon i EU kan føre til økt økonomisk ulikhet i både rike og fattige medlemsland. Det er konklusjonen i oppgaven som mottok Dag Seierstad-stipendet for 2016. Fristen for å søke stipendet for 2018 er 28. november.

Statsviter Mari Løvli Yri mottok Dag Seierstad-stipendet i 2016 og har skrevet masteroppgave om arbeidsmigrasjon og lønnsforskjeller ved NTNU i Trondheim.

– Jeg er utrolig glad og takknemlig for å ha blitt tildelt stipendet og vil benytte anledningen til å takke for at juryen har tro på problemstillingens relevans, sa hun da stipendet ble tildelt.

Migrasjon fører til press på lønn

I en artikkel på Nei til EUs nettsider skriver Yri at EU ofte blir beskyldt for å føre en nyliberal politikk som har uønskede sosiale konsekvenser. En av EUs fire grunnleggende friheter er fri migrasjon – retten til fri bevegelse over landegrensene innad i EU. En vanlig oppfatning er at arbeidsinnvandring legger særlig press på lønningene til de med lav utdanning. I europeisk sammenheng finnes det heller lite forskning på sammenhengen mellom arbeidsinnvandring og lønn.

Reallønnsveksten i bygge- og anleggsbransjen ble redusert delvis som et resultat av økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen

«I min masteroppgave har jeg forsøkt å forstå denne sammenhengen ved å undersøke hvordan fri migrasjon har påvirket reallønnsveksten i høy- og lav­utdannede sektorer av arbeidsstyrken i både rike og fattige medlemsland. Det overordnede mål har vært å avdekke hvorvidt fri migrasjon bidrar til øke økonomisk ulikhet», heter det i artikkelen.

«Det sterkeste funnet i studien er helt klart hvordan reallønnsveksten i den norske bygge- og anleggsbransjen har blitt påvirket av økt arbeidsinnvandring fra Europa. Reallønnsveksten i sektoren ble vesentlig svekket i årene etter EU-utvidelsen i 2004 sammenlignet med den foregående perioden (1997–­2004). Nedgangen i reallønnsveksten skyldes hovedsakelig finanskrisen som rammet bygge- og anleggsnæringen spesielt hardt i kjølvannet av 2008.»

«Likevel ser det ut til at økningen i arbeidsinnvandring til sektoren bidro til å forsterke den negative effekten av finanskrisen. Tall fra SSB støtter denne tolkningen; i perioden 2008–2015 økte antallet ansatte i næringen med østeuropeisk bakgrunn fra 3,2 til 12,9 prosent. I den samme perioden opplevde næringen større arbeidsledighet enn det nasjonale gjennomsnittet. Arbeidsgivere i næringen ser ut til å ha foretrukket billigere arbeidskraft fra Øst-Europa i en økonomisk tøff periode, noe som har bidratt til en nedgang i lønnsnivået. Med bakgrunn i disse opplysningene kan man konkludere med at økningen i antallet østeuropeiske arbeidere i næringen bidro til å senke reallønnsveksten i bygge- og anleggsbransjen. Det finnes ikke belegg for å fastslå at økningen i reallønnsveksten i finanssektoren etter 2004 kan tilskrives økningen i arbeidsinnvandring til Norge.»

«Funnene fra Norge indikerer langt på vei at reallønnsveksten i bygge- og anleggsbransjen ble redusert delvis som et resultat av økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen.»

Dag Seierstad-stipendet

Yris masteroppgave har tittelen: «Does intra-EU migration aggravate economic inequality? A multiple case study on the effects of intra-EU migration on real wage growth in wealthier and poorer member states.» Den er skrevet ved NTNU i Trondheim og levert høsten 2017.

Interessert i å søke Dag Seierstad-stipendet? Les om krav til søknaden og frist for innsending.

Stort bilde: Mari Løvli Yri har skrevet masteroppgave om migrasjon og økonomisk ulikhet som følge av fri bevegelse i EU. Foto: Marco Sauermoser

reLATERT

Se alle arrangementer

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

– Kan bruke handlingsrommet for å verne asylretten

25. okt. 2024

Politisk rådgiver i Nei til EU, Helga Hustveit, snakket om EUs nye asyl- og migrasjonspakt under årets Kvinnekonferanse.

Norske EU-penger til Israel?

20. sep. 2024

Utenriksministeren måtte svare om norsk deltakelse i EUs samarbeid med Israel, i lys av Norges folkerettslige forpliktelser om ikke å bidra til krigsforbrytelser.

Israel i EUs horisont

12. aug. 2024

Når Israel mottar milliarder fra EUs forskningsprogram, er det grunn til å diskutere midlene Norge betaler til EU.

Israel henter milliarder fra EUs forskningsprogram

27. mai 2024

Krav om akademisk boikott av Israel setter søkelys på Israels deltagelse i EUs forskningsprogram. Universiteter mener programsamarbeidet gjør det vanskeligere å kutte forbindelsene.

Arbeidsliv i forandring

26. mai 2024

Hvilken betydning har EØS-avtalen hatt for kampen mot sosial dumping og løsarbeid?