Stipend til masteroppgave om migrasjon

Fri migrasjon i EU kan føre til økt økonomisk ulikhet i både rike og fattige medlemsland. Det er konklusjonen i oppgaven som mottok Dag Seierstad-stipendet for 2016. Fristen for å søke stipendet for 2018 er 28. november.

Statsviter Mari Løvli Yri mottok Dag Seierstad-stipendet i 2016 og har skrevet masteroppgave om arbeidsmigrasjon og lønnsforskjeller ved NTNU i Trondheim.

– Jeg er utrolig glad og takknemlig for å ha blitt tildelt stipendet og vil benytte anledningen til å takke for at juryen har tro på problemstillingens relevans, sa hun da stipendet ble tildelt.

Migrasjon fører til press på lønn

I en artikkel på Nei til EUs nettsider skriver Yri at EU ofte blir beskyldt for å føre en nyliberal politikk som har uønskede sosiale konsekvenser. En av EUs fire grunnleggende friheter er fri migrasjon – retten til fri bevegelse over landegrensene innad i EU. En vanlig oppfatning er at arbeidsinnvandring legger særlig press på lønningene til de med lav utdanning. I europeisk sammenheng finnes det heller lite forskning på sammenhengen mellom arbeidsinnvandring og lønn.

Reallønnsveksten i bygge- og anleggsbransjen ble redusert delvis som et resultat av økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen

«I min masteroppgave har jeg forsøkt å forstå denne sammenhengen ved å undersøke hvordan fri migrasjon har påvirket reallønnsveksten i høy- og lav­utdannede sektorer av arbeidsstyrken i både rike og fattige medlemsland. Det overordnede mål har vært å avdekke hvorvidt fri migrasjon bidrar til øke økonomisk ulikhet», heter det i artikkelen.

«Det sterkeste funnet i studien er helt klart hvordan reallønnsveksten i den norske bygge- og anleggsbransjen har blitt påvirket av økt arbeidsinnvandring fra Europa. Reallønnsveksten i sektoren ble vesentlig svekket i årene etter EU-utvidelsen i 2004 sammenlignet med den foregående perioden (1997–­2004). Nedgangen i reallønnsveksten skyldes hovedsakelig finanskrisen som rammet bygge- og anleggsnæringen spesielt hardt i kjølvannet av 2008.»

«Likevel ser det ut til at økningen i arbeidsinnvandring til sektoren bidro til å forsterke den negative effekten av finanskrisen. Tall fra SSB støtter denne tolkningen; i perioden 2008–2015 økte antallet ansatte i næringen med østeuropeisk bakgrunn fra 3,2 til 12,9 prosent. I den samme perioden opplevde næringen større arbeidsledighet enn det nasjonale gjennomsnittet. Arbeidsgivere i næringen ser ut til å ha foretrukket billigere arbeidskraft fra Øst-Europa i en økonomisk tøff periode, noe som har bidratt til en nedgang i lønnsnivået. Med bakgrunn i disse opplysningene kan man konkludere med at økningen i antallet østeuropeiske arbeidere i næringen bidro til å senke reallønnsveksten i bygge- og anleggsbransjen. Det finnes ikke belegg for å fastslå at økningen i reallønnsveksten i finanssektoren etter 2004 kan tilskrives økningen i arbeidsinnvandring til Norge.»

«Funnene fra Norge indikerer langt på vei at reallønnsveksten i bygge- og anleggsbransjen ble redusert delvis som et resultat av økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen.»

Dag Seierstad-stipendet

Yris masteroppgave har tittelen: «Does intra-EU migration aggravate economic inequality? A multiple case study on the effects of intra-EU migration on real wage growth in wealthier and poorer member states.» Den er skrevet ved NTNU i Trondheim og levert høsten 2017.

Interessert i å søke Dag Seierstad-stipendet? Les om krav til søknaden og frist for innsending.

Stort bilde: Mari Løvli Yri har skrevet masteroppgave om migrasjon og økonomisk ulikhet som følge av fri bevegelse i EU. Foto: Marco Sauermoser

reLATERT

Se alle arrangementer

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Stortinget gir EU mer makt over norsk arbeidslivspolitikk

07. mai 2025

Stortinget har godkjent innlemmelsen av EUs arbeidsstyresmakt ELA i Norge. ELA har en omfattende og til dels uklar rolle i å bekjempe arbeidslivskriminalitet i EUs indre marked som er problematisk.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Bror av Bolkestein

31. mars 2025

EU-kommisjonens plan om et virtuelt 28. medlemsland utfordrer arbeidsliv og skattepolitikk i de reelle landene.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Klar tale mot EUs fjerde energimarkedspakke på Trondheimskonferansen 2025

03. feb. 2025

Nei til EU var til stede på årets Trondheimskonferanse og arrangerte et godt besøkt EU/EØS-formøte. Årets resolusjon inneholder tydelige standpunkter mot overnasjonal kontroll fra EU i både energipolitikken og arbeidslivspolitikken.

Alternativ i alpene?

27. jan. 2025

De nye avtalene mellom Sveits og EU omfavnes av næringslivet og gir et større handlingsrom enn EØS, men byr på dilemmaer for suvereniteten.

Enda en seier for innleiereglene  

22. jan. 2025

Forbudet mot innleie fra bemanningsforetak i byggebransjen er å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen!

Minstelønnsdirektivet kan bli annullert

17. jan. 2025

EUs minstelønnsdirektiv skal annulleres sier EU-domstolens generaladvokat i sin innstilling til avgjørelse i den omstridte saken.